Rokk og ull

Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.

Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.

Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.

Systuetid

Med julegaveforberedelser hengende over meg fant jeg ut at det var på tide å sy litt igjen. Den dørstokkmila er nesten uendelig lang, altså. Men omsider kom jeg meg ut i Hjerterommet og plukket litt i stofflager og mønstre som ligger klare til utprøving. Først sydde jeg noe jeg har prøvd før, det kjentes liksom tryggest. Dermed ble det ny hals til en kald vintermorgen. Den ene ble raskt til tre, så det ble også noen gaver utav det.

Deretter ble det morsomme stoffet jeg kjøpte på messa i høst plukket frem. Dette ble en pysj til Ive, men jeg kjente fort at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet. Kanskje hun ikke er så kresen, var uansett kjekt å kunne overlevere en selvlaget gave til veslefrøkna.

Planen var selvsagt å ta plass i Hjerterommet både titt og ofte hele vinteren, men sånn gikk det jo ikke. I stedet skriver vi nå april og påske, og det har igrunnen ikke blitt noen søm siden … Jeg får ta meg sammen og finne tid til alt mulig nå som dagene er lange og lyse 🙂

Alle gode ting er … kne

Jaja, så blir det bytte av kne. Igjen. Det er dessverre fortsatt ustabilt, det er vondt og det holdt ikke med bytte av liner for et knapt år siden. Dermed er det duket for take #3 av min kneprotesehistorie.

De to foregående gangene har jeg stresset litt med å komme meg tilbake til jobb så raskt som mulig, uten at jeg vet om det er årsaken til at det har gått skeis. Denne gangen har jeg planer om å ta tida litt mer til hjelp. Ikkeno stress. Men altså; på det tredje skal det skje – har jeg tenkt. Bare å smøre seg med den berømte tålmodigheten og vente på dato.

Røde selbuvotter

Det er alltid inspirerende å bla i bøker med Selbuvotter. Som vårens siste vottepar valgte jeg disse:

Denne gangen kom inspirasjonen fra boka Selbuvotten av Terri Shea. Den er ikke på langt nær like innholdsrik som Anne Bårdsgård sin bok Selbuvotter, men artig med noen annerledes idéer.

Også denne gangen opplever jeg at vottene blir ganske svære, både i lengde og bredde. Jeg kan sikkert fikse på det til neste gang med å gå ned en pinnestørrelse eller to. Og forsøke lett toving. Syns vottene ble fine da. Ligger i gavekassen de også.

Link til Ravelry

Hjemme på haugen

Det har vært mest hjemmetilværelse denne vinteren og våren. Med litt hink & halt på flere områder har vi tilpasset aktivitetene til nærområdet og huset – mating av fugler og turer med hunden har vært hovedgjøremålene.

I den impulsive ferieuka vår fikk vi tid til å pusse litt både på soveromstak i kjelleren og på gulv og vegger i yttergangen. Ingen revolusjon, men deilig å få flikket på ting som trengte vedlikehold. Et snev av nostalgi da barndommens orange nålefilt dukket opp før vi la det nye gulvet:

Snø og uvær har stoppet det meste av utejobbing, men nå smelter snøen heldigvis kjempefort og det er tid for å tenke på hage og drivhus, pallekarmer og utemøbler. Gleder meg veldig til litt mer farger i tilværelsen!

Gulstrikk

Jeg hadde en del restegarn etter den gule kosegenseren min, og ettersom jeg fortsatt digger fargen måtte jeg finne noe å bruke det til. Denne gangen falt valget på et stort skjerf, gult med hvitt mariusmønster. Superdeilig!

Jeg har strikket rundt, med 108 masker. Det ble ganske mye ensfarget og litt kjedelig strikking, men du verden for et herlig resultat!

Link til Ravelry