… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Tradisjonen tro skal det byttes adventskalender med Bente i år også. Tenk, dette er fjerde gangen! Jeg har puslet og tenkt i hele år, og håper inderlig innholdet faller i smak – noe av det hvertfall.
Nummerlappene er små figurer i tre, syns de var ganske søte. Om de ikke gjenbrukes, så kan de sikkert brukes til opptenningsved i peisen.
Her er nesten alle pakkene, hele lasset går i posten en av de første dagene, så nå er nedtellingen straks i gang!
Lars Kepler fornekter seg ikke. Den siste boka, Lazarus, er den sjuende romanen om etterforsker Joona Linna. Jeg har vært trollbundet hver gang dette forfatterparet slipper nye bøker, denne boka er ikke noe unntak.
Jeg har jo gått på sovekurs og blitt en skikkelig sovemester det siste året. Problemet nå er at Lazarus er så innmari spennende! Enten får jeg ikke sove fordi jeg bare må fortsette å lese, eller så får jeg ikke sove fordi handlingen fengsler meg (eller skremmer meg) så pulsen går i taket og det blir aldeles umulig å roe seg ned …
Men – jeg får heller være søvnløs en stund, for Keplerbøkene er verdt det! Som Dagbladet skrev i 2010: “Like motbydelig som spennende. Et svensk ektepar har skrevet en thriller som blir for mye av det onde.” Det har de altså fortsatt med i årene som har gått siden.
Det hadde vel ingen trodd – at jeg skulle ramle utpå og begynne å se Game of Thrones. Men under kyndig veiledning og relativt heftig press fra Tobias er jeg nå i gang med take #2 av de syv første sesongene. Jeg har altså sett hele serien én gang, og skal nå repetere alt ihop før den siste sesongen kommer i april 2019.
Jeg kan ikke legge skjul på at jeg er begeistret for Jon Snow (Kit Harington) og det er jeg neppe alene om.
Og så er det selveste Deanerys da, Mother of Dragons (Emilia Clarke). Hvem skulle gjettet at jeg lot meg fascinere av drager?
Den godeste Daenerys Targaryen fascinerer nok minst like mye for skikkelig bein i nesa, så jeg har egentlig ikke plutselig blitt bitt av fantasy-sjangeren eller begynt å drømme om min egen drage.
Men serien er absolutt sebar, universet er spektakulært og spennende laget. Og jeg venter i spenning på den avsluttende sesong 8 – selv om jeg nok tror at det vil komme en eller annen form for oppfølger til den. Folk kommer til å mase seg til det.
Det var et fantastisk flott nordlys over Trondheim på fredag. Tobias fanget noe av dette med mobilen:
Jeg tror vi må være litt kjappere ut med kamera neste gang, dette er et mektig skue!
Vinteren kommer, sommertiden er slutt og isskrapa må frem …
… ikke i taket, men i nabolaget. Kanskje er det ikke bare én, men flere også. Vi har møtt på grevling på turer i nabolaget både titt og ofte, men de er ganske sky og typisk nok har vi ikke vært kjappe nok med kamera til å få egne blinkskudd.
Syns de er ganske fine, jeg. Og ettersom det sies at de ikke er farlige eller aggressive, så skal de få gå i fred for meg. Og Lukas – han oppdager dem ikke en gang …
Det er bra nydelige farger ute i marka nå. I helga var det over tjue grader (!) og riktig deilig å spasere i skogen. Vi rakk det fint før regnet overtok igjen.
Hvor stor blir ei gran? Vi har vært på skogstur med målebånd, og jeg er hvertfall ganske imponert over grana i skogen vår. Den måler 259 cm i omkrets, og er skikkelig høyreist i tillegg.
Den største jeg har funnet beskrevet i Sør-Norge har en stammeomkrets på 390cm målt 1,3m over bakken, i Nord-Norge 205cm. Ettersom vi er i Midt-Norge så passer det sikkert at vi er et sted midt i mellom.
Det er ganske mørkt og litt vrient å få gode bilder der inne i skogen. Dessuten synes Lukas det er fryktelig kjedelig å stå å vente på fotografering og måling og sånt …
Det er SÅ kjedelig. Men det må visst til. Nå trener jeg 3-5 dager i uka, og hvis fysio Lasse er fornøyd, så får jeg lov å gå så mye jeg vil etter hvert. For det er mye kjekkere å gå, både hjem fra jobb og på tur med Lukas.
Ikke så fryktelig kult å ta bilder på trening heller, men noe action har jeg fanga opp.
Japp, tid for å rapportere telefonbytte igjen. Denne gangen har jeg holdt levetiden ut på gammer’n, den er faktisk fortsatt som ny av utseende, men dessverre litt slakk i batteri og oppførsel. Så bytte passet godt. Særlig ettersom det kom ny modell – Sony Xperia XZ3. Nå er jeg spesielt heldig med bakgrunnsbildet, selvfølgelig. Men telefonen er også ganske lekker. Innflyttingen har gått smertefritt, og håpet er da at fortsatt bruk også skal være super 👍