Lukas er (ifølge naboer) den hunden på haugen som oftest får komme ut på luftetur. På noen av de faste rutene gatelangs ser vi stadig andre små og store artsfrender som stirrer lengselsfullt ut av vinduet og gjerne skulle vært med på litt snus & skvett.
Denne vesle sjarmøren heter Storm, og man kan vel ikke akkurat påstå at han og Lukas er perlevenner når de treffes. Men fin silhuett da – og Lukas kan nok en gang føle seg som vinner i turlotteriet.
Category: hjemme
Gammelnisser
Etter måneder med rydding i boder og kasser og sekker og esker begynner vi nå å nærme oss litt mer orden i kaoset. Det er jammen mye rart som dukker frem fra glemselen. For eksempel barndommens nisser som Olav har gjemt og som nå skal pryde vår julepyntede stue:
Jeg må tilstå at jeg ikke ble vilt begeistret da disse klatret opp på skapet. Hadde de vært i min nærhet da jeg var barn tror jeg de ville vært skumle. Men så er det liksom noe med dem likevel – en snodig sjarm. En kjapp spørreundersøkelse blant venner og kollegaer ga til slutt et rungende flertall for retronissenes inntog i heimen. Så da får de bli da … men kommer det småbarn på besøk så vil jeg nok snu dem med ansiktet mot veggen!
Bakedagen
Man bruker vel å bake med ungene til jul, så vi slo til vi også. Ungene besto av Sondre og Victoria og pepperkakeproduksjonen var upåklagelig. Med snop, julemusikk og julebrus attåt ble førjulsstemningen satt.
Tusen takk for strålende innsats, dette er jo lekkerbiskener å sette frem til alle kaffeselskapene i jula! 🎄
Lappeteppe ferdig
Jeg har erklært lappeteppet for ferdig. Det kunne sikkert blitt større, men nå er jeg faktisk relativt lei av å strikke lapper.
Ble ganske okei da, og Lukas elsker det – vi må nok dele 🙂
Tur i dagslys
Det er litt bonus for tiden å rekke en skikkelig tur med Lukas mens det er lyst. Vintermørkt om morran og ditto om ettermiddagen, store deler av arbeidsdagen inne på kontor uten vindu. Så en lørdag med masse snø gjorde at vi ikke var særlig tungbedt – ut med oss!
Kom igjen mutter’n, her skal det løpes i skogen! Lykkelige Lukas er meget bestemt på vei inn i marka.
Nå er det ikke alltid vi er helt enige om retningen … Men når det er så fine forhold så får stort sett hunden bestemme, faktisk.
Blir det noe trim …?
Jeg startet så friskt med et nytt gå hjem fra jobb-prosjekt her i høst. Så ballet det seg litt til med hverdagene og både prosjektet og rapporteringene har fått litt laber oppfølging. Men jeg har gått hjem hele eller deler av veien hver dag siden starten på september, sta som jeg er har jeg nemlig ikke kjøpt meg nytt busskort.
Det var tidvis utrolig fint vær på gåturene mine, særlig i september og oktober – selv om jeg også hadde noen plaskregnturer. En liten selfie-kavalkade:
I tillegg til jobb-gåing er det selvfølgelig opptil flere tisse- og snuseturer med hunden hver dag. Appen på telefonen som skal registrere hvor mye jeg går har det med å slutte å fungere noen ganger, men en viss pekepinn får jeg hvertfall (på at jeg rører meg alt for lite).
Nå har vi hatt et par runder med snø (MYE snø) og Lukas er mer enn ellevill når han kan bore snuten ned i den og boltre seg hemningsløst. Han er heldigvis lykkelig uvitende om alle turene han ikke får være med på.
Målet om mer trim gjelder flere i heimen, både mann og hund trenger samme skjerping som meg. Nå forsøker vi å gå sammen på alle lufteturene – bortsett fra de som kræsjer med transport av ungdommer eller andre gjøremål. Status de siste tre månedene ser slik ut:
På pluss-sida
- jeg sparer penger til buss
- jeg får rørt meg litt mer enn før
- det er både sosialt og koselig (og lurt) at vi går sammen på tur
På minus-sida
- jeg har alt for god matlyst (igjen)
- jeg bruker mye tid (uten hund) på å gå fra jobb
Kort oppsummert; trimprosjektet skal inn i strengere rammer fra nyttår ?
Nytt langtidsprosjekt
Det har snart gått seks år siden vi flyttet inn på haugen. De helt store husprosjektene har vi ikke kastet oss ut i, men nå har jeg bestemt oss – det skal bli nytt kjøkken. Plassen er naturlig nok begrenset til dagens kjøkkenrom og det er utfordrende å finne en god løsning med tre dører og ett vindu i et relativt lite rom.
Alle planleggingsverktøyer på nett gir mer eller mindre fristende forslag. Så gjelder det bare å få familien på trua, for vi blir nok boende midt i en skrekkelig mengde rot en stund. Og vi må velge om vi skal gjøre jobben selv eller betale oss ut av strevet …
Jeg har foreløpig bare bestilt en drøss kataloger. Og begynt så smått å drømme om gode, funksjonelle og praktiske kjøkkenskap.
Langtur i sludd
Så lenge Lukas tror det snør blir han gjerne med på tur. Han hadde nok ikke regnet med at det skulle bli bare plaskregn … Vi var omtrent alene i marka, bare våre fotspor som vistes bortover stien.
Så måtte vi jo trø til med dagens selfie, såklart. Den fotoseansen ble ganske kort, det var igrunnen ikke særlig trivelig å sitte i ro for noen av oss.
I løpet av en times tur var all snøen borte, hunden kommer neppe til å mase om ny tur de nærmeste timene …
Snart advent
I kveld var det ganske førjulsstemningsfullt på haugen, med hvitkledde trær og snødempet stillhet. Tiden løper så alt for fort i år …
Bindingskorga
Dette er virkelig en skatt. Bindingskorga hennes svigermor, med navn og årstall – hun har fått den som seksåring! Jeg tenker hun var snar til å lære seg strikkekunsten som første jente i familien oppi Brennåsen. Vi må prøve å finne mer av historien bak denne vakre, gamle trebutten.
Vottene som ligger oppi er mine prøvekluter på oppskriften i boka Selbuvotter; Herrevott med vottros etter Ingeborg Evjen Brennås, svigermors mor som helt sikkert var involvert i overrekkelse av bindingskorga i 1937. Kjenner at jeg blir både imponert og stolt og rørt av dette. ♥