For en tid siden var jeg så utrolig å heldig å vinne en loddtrekning der premien var oppskrift på Liten bygenser med raglanfelling. Dette passet midt i blinken for en bestemorgave til Ida! I haugen med hemmeligheter har denne blitt til av restegarn i løpet av de siste dagene.
Jeg fikk brukt opp alt det naturhvite Cascade Fingering lammeullgarnet fra Peru, strikket med dobbel tråd på pinner 4. Den mørkeste fargen er en rest Faerytale, så mønsteret er loddent! Rosa og cerise er Mirasol, alle fra Du Store Alpakka. Jeg ble nødt å avslutte med restestripene, for det hvite ble helt tomt. På ermene gjorde jeg stripemønsteret asynkront, artig å variere litt synes jeg.
Her er eksempler fra oppskriftforfatteren:
Kanskje jeg skal la meg inspirere til å lage byvotter også? Eller kanskje lue – jeg har rikelig med restegarn fortsatt!
Er det ikke det ene, så er det det andre … Eller egentlig har vel knær alltid vært det ene for min del. Allerede for tretti år siden ble jeg for første gang operert i et kne, og ingen av knærne har noen gang vært helt gode. Nå plages jeg så innmari med dem (spesielt ett) at jeg har startet behandling i håp om å bli sprek på gammeldagan.
Diagnosen er kneleddsartrose, eller medial gonartrose (på innsiden av kneleddet) med uttalt femoropatellar artrose; slitasjeforandringer i leddet mellom kneskålen (patella) og lårbeinet (femur). Legen skriver dessuten at det er krepitasjoner ved patella grinding test; så langt jeg kan skjønne er det knaselyder. Så jeg er antagelig oppbrukt.
Det saliggjørende skal være fysikalsk behandling, så jeg har lydig troppet opp til fysioterapeut på Rosenborgklinikken for å trene. Jeg må ha trua på det, jeg vil jo veldig gjerne bli bra i kneet/knærne og dermed gjør jeg leksa mi! Dessuten har jeg verdens søteste fysioterapeut, og hun har klokkertro på trening.
Alternativet for slike knær er kirurgi, med kneproteser i ymse variasjoner. Jeg må si at jeg skulle ønske mine allerede var av stål eller titan eller hva de nå bruker, men jeg føler at jeg kan stå over en såpass omfattende operasjon hvis det finnes noe annet som hjelper! Medisin på blåresept og tøye-bøye-øvelser blir foreløpig løsning.
Kneleddsartrose
Kneleddsartrose (gonartrose) rammer kvinner noe hyppigere enn menn. Spesielt utsatt er overvektige kvinner. Ikke sjelden forekommer samtidig høyt blodtrykk. Kondrokalsinose kan være forbundet med gonartrose. Gangsmerter er et hovedproblem, ytrer seg ofte som startsmerter og er verst når en går nedover. Feilstillinger kan utvikle seg, hjulbenthet er ikke uvanlig. Det kan opptre leddmus med låsnings-symptomer til følge. Dagliglivets funksjoner kan hemmes. Støttende og beskyttende kneleddsbandasje kan bli aktuelt. Ved sterk væskedannelse i leddet (hydrops) kan leddtapping og injeksjon med kortison komme på tale. Ulike kirurgiske inngrep kan bli aktuelle. Leddet kan skylles gjennom artroskop med samtidig frisering av leddflater (debridement). Korrigerende operasjoner kan rette feilstilling og gi avlastning.
Kirurgisk behandling med halv-eller helprotese utføres idag i betydelig omfang med utmerket resultat, ofte med langvarig gjenvunnet funksjon. Det ble i 2005 implantert om lag 4500 kneproteser i Norge.
Det er bra kjekt å kunne legge opp til en sokk fra tåa sånn at man slipper søm eller sammensnurping der. Denne videoen viser på en god måte hvordan det gjøres!
Hvis du i tillegg bruker magic loop og to på én gang så er sokkene fiks ferdige og helt perfekte på no time!
(Sokkene på bildet er Tangled Vine Socks by Chrissy Gardiner)
Nå er det under to uker igjen til avreise Svalbard. Flere og flere detaljer for arbeidet som skal gjøres dukker opp – prosjektlederen har et svært arsenal av overraskelser på lager. Jeg er klar som et egg, gleder meg til mye, tungt og spennende arbeid!
Hvordan skal jeg knyte? Gamle speiderkunnskaper må bankes fri for rust før jeg føler meg sikker!
Det foreligger selvsagt en plan for plassering av fiberkabelen som vi skal flyte på plass i Ny-Ålesund. Jeg synes jobben ser overveldende ut på tegnebrettet, og regner med den ikke blir mindre overveldende on-site når paller med plastkanner og en kilometer tau skal håndteres sammen med 3000 meter tjukk og kraftig kabel.
Den blå linjen viser retningen kabelen flytes i, den røde viser hvor kabelen skal graves ned i strandkanten
Trommelen på 8 tonn plasseres ved punkt A. Der skal flytekannene festes på kabelen før den tar turen utover sjøen. På punkt B er det en gammel kai, der må kabel (og kanner) føres over et tørt område under kaia via en profil som er tilpasset. Dette er de første 500 meterne av sjøstrekket.
Ilandføringspunktet for kabelen er ikke slutten på reisen …
Etter ytterligere to kilometer over Kongsfjorden og Thiisbukta skal kabelen føres i land og deretter trekkes fem hundre meter opp til målet på Brandalpynten, til den nye VLBI-stasjonen som er under planlegging og vil stå ferdig i 2018.
Litt fakta på kjøpet:
VLBI-teknikken tar utgangspunkt i fjerntliggende himmellegemer; kvasarer, som oppfattes som helt stabile punkter. Antennene tar imot signaler fra kvasarer, som er fjerntliggende himmellegemer opptil 13 milliarder lysår ut i verdensrommet. Dette gjør det mulig å kartlegge bevegelser i jordoverflaten, hvor fort jorden roterer og jordens nøyaktige plassering i verdensrommet. Kartleggingen er nødvendig for å beregne jordobservasjonssatellittenes bane. Presise satellittbaner er nødvendig for nøyaktig klimaovervåking. Det er rundt 30 slike antenner i et verdensomspennende nettverk.
Den eksisterende antennen og anlegget står på flyplassen på Hamnerabben.
Nå har jeg tatt meg skikkelig sammen og startet den store gaveproduksjonsmaraton’en. Noen av mine nærmeste er svært så forsømt når det gjelder strikkegaver (ikke sant, Olav?) og en del andre står på lista over jubilanter de nærmeste månedene.
Marius kanskje?
Eller Nancy?
Eller klassisk Islender?
Flaks for meg at jeg tjuvstartet med Trine sin runddag-gave, men litt mindre flaks at jeg nå ikke aner hva jeg skal finne på av sprell til den store dagen … Vel, noe skal det nok bli der også. Dere andre får vente i spenning, jeg har selvsagt ikke tenkt å røpe hva eller hvem 🙂
Sånt kan gjøres på mange måter. I år valgte vi en superduper tur i nærmarka. Det må vel kunne kalles feiring av den norske friheten – å bruke muligheten til å gå hvor vi vil, når vi vil og gjøre det vi vil!
Veiviser til den idylliske dammen
Med fiskeutstyr, nistepakke og norske flagg ruslet vi opp til Tømmerholtdammen, hele balletten. Sola dukket oppskriftsmessig opp etter hvert, det ble en deilig dag ved vannet.
Lukas er spent på hva som er i nistesekkenSpennende å se på endene – men noen jakthund er du nok ikke, lille venn…Vakre stokkender hadde skikkelig oppvisning foran ossNoen hadde med egen niste …Olav forsøker å lokke med seg fisk hjemSondre trener også iherdig på flueteknikkStrikking i vannkanten er ypperlig aktivitet på 17. maiTobias kaster pinne til LukasPå hjemtur igjen – noen litt kjappere enn andre
Det er jo en merkedag i dag. 17. mai og greier. Og i tillegg et skikkelig jubileum for landets selvstendighet (selv om vi egentlig den gangen bare byttet unionspartner fra Danmark til Sverige). Vi er ikke så fryktelig glad i å pynte oss med dresser og bunader her i gården, men vi er rene og pene likevel og feirer 200-årsjubileet for Grunnloven uten bunad på vår helt egne bit av landet, med god mat og hverandre! 🙂
Bjørkesprett og flagg – vakre farger i mai
Jeg liker ikke melk. Men jeg synes Litago-kua er veldig søt. Når den også stiller i bunad til feiring av nasjonaldagen, så fortjener den en plass her. Hurra og gratulerer med dagen!
Dette er bare en illustrasjon altså, ikke dette jeg har heklet …
DET hadde jeg aldri trodd, at jeg skulle levere fra meg noe som er heklet og få betaling for det attpåtil. Utfordringene har stått i kø med alle oppdragene fra Birte og DSA. Jeg har lært mye nytt og våget meg utpå ting jeg aldri trodde jeg ville tørre å prøve. Nok en gang var det et morsomt oppdrag jeg fikk – fargerikt og mangfoldig med mye strikking også, heldigvis.
Det er bare å glede seg til neste oppskriftsbok fra Du Store Alpakka 🙂 Nå blir det et opphold i modellaktivitetene en stund, jeg trenger litt tid til å gjøre ferdig en masse hemmeligheter. Så får jeg vente spent på nye modeller mot høsten tenker jeg.
Skryt til oppdragsgiver for gode heklenåler med gummihåndtak!
Dette oppslaget er fra en fordums utgave av Alle kvinners strikkebok og gir oss strikkere – sikkert både gode og velmente – råd om hvordan vi bør sitte og hvordan teknikken skal utøves.
Billedet øverst viser Aagot M. Hals i korrekt strikkestilling: Sitt i en høyrygget stol uten ermlener, og la ryggen hvile mot stolen helt op til nakken. Skuldrene skal ikke være med å strikke, det er bare underarmene som skal bevege sig. Pass på at det ikke er noen stramning av muskler hverken i skulder, overarm eller i underarmene som utfører arbeidet. Strikker man meget, fører nemlig de spente musklene før eller senere til strikkekrampe. Hold op å strikke med én gang De føler tretthet enten det er i nakke, skulder eller arm. Forserer man da videre, kan nemlig strikkekrampen være der før man vet ordet av det, og den er ofte hårdnakket og vanskelig å bli kvitt. Blir man svært fort trett av å strikke, skal man passe på tre ting: nemlig å ryste ut armene med jevne mellemrum. Slapp dem helt av så de henger og dingler som tunge fletter. Bruk også så korte pinner som mulig, da det er mindre anstrengende å strikke med enn med lange, og vær endelig forsiktig med å velge arbeider som krever svært tynne pinner. Jo tynnere pinnene er, jo lettere har man nemlig for å spenne musklene for å holde på dem.
Jeg jakter på slike gode gamle magasiner og blader – skulle du finne et så kjøper jeg gjerne!
Strikkebok til 3 kroner – denne har jeg fått av mamma, en skikkelig skatt 🙂
Jeg fikk brukt opp alt det naturhvite Cascade Fingering lammeullgarnet fra Peru, strikket med dobbel tråd på pinner 4. Den mørkeste fargen er en rest Faerytale, så mønsteret er loddent! Rosa og cerise er Mirasol, alle fra Du Store Alpakka. Jeg ble nødt å avslutte med restestripene, for det hvite ble helt tomt. På ermene gjorde jeg stripemønsteret asynkront, artig å variere litt synes jeg.
