… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå har jeg ryddet i garnlageret her hjemme. Den nye strategien er sortering i omtrentelig fargeskala i stedet for garntype. Så får vi se da, om jeg klarer å bruke unna litt – snart …
Jeg venter spent på inspirasjon til å bruke opp (mesteparten) av dette garnet. Først når det virkelig vises at det er oppbrukt får jeg tillatelse (fra meg selv) til å kjøpe nytt garn til nye prosjekter. Sukk – det kan bli lenge til, ser jeg …
Jeg føler nesten at jeg er ferdig med julevasken allerede, men jeg må kanskje begrense det til vårrengjøring likevel da. Deilig at sola er tilbake igjen og at nypussede vinduer kommer litt mer til sin rett enn de gjorde under forrige ukes snøstormer!
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma.
Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Noen ganger er øyeblikket så veldig verdt å ta vare på. Sånn som dette, en skikkelig sommeraktig kveld i april, før den siste vinteren kom og tok oss igjen.
Ja, hurra – nå er mai kommet. April har lagt igjen sin (forhåpentligvis siste) hilsen til oss – mens vi planlegger konfirmasjon.
Det var ikke akkurat disse omgivelsene vi så for oss for partyteltet som skal huse gjestene til konfirmasjonsfesten …
Jeg ønsker meg hespetre og nøstemaskin. Jeg bare MÅ ha det, altså. De lekreste garnkvalitetene kommer i hesper og det er jo nesten helligbrøde å ikke lage finfine nøster på skikkelig vis av dem…
Jeg fikk virkelig kjørt gjennom en del garn på slike da jeg var på strikketreffet, så nå har jakten på gode (nok) og billige (nok) utgaver av mine to ønskehjelpemidler.
Nå haster det foråvidt ikke så voldsomt da. Jeg har jo kjøpestopp på garn fortsatt. Men det hadde jaggu passet godt å få dette som gave. Kanskje sammen med noe av drømmegarnet – hint-hint 😉
Morkler er fantastisk gode matsopper. Jeg tør ikke plukke disse selv, de har svært giftige dobbeltgjengere og sånt tar jeg selvfølgelig ikke sjansen på. Men vår gode venn Bernhard har rikelig med kunnskap og tilgang til godsakene. I tillegg er han flink til å tørke og konservere sopp og så snill at han lar oss få smaksprøver. Disse soppene er siste rest av et glass vi fikk i gave i fjor og de er nå fortært i en nydelig soppsaus vi laget sammen en kyllingmiddag. Namnam!
Vi får glede oss til sensommer og høst og håpe at vi finner masse av de soppene vi kjenner og kan lagre til god vintermat selv.
Sort og hvitt får avslutte fargeføljetongen min for denne gang. Sort, grått og hvitt er ikke-spektrale, akromatiske farger. Men nok om det.
Det er kjekt å bruke sort og hvitt som basis både i interiør og på klær. Jeg har aldri kommet til et fullstendig akromatisk nivå – som det tydelig har gått frem av tidligere fargeføljetong-innlegg så elsker jeg farger.
Jeg har strikket både sort og hvitt. Genseren til Sondre ble dritlekker – skulle ønske den ble oftere brukt.
Sort er rett og slett vanskelig for meg å strikke mye med, fordi jeg ser så dårlig. Allikevel fullfører jeg noe innimellom, og den lille sorte er jeg spesielt godt fornøyd med – strikket i baby alpakka.
Både hjemme og på hytta er det overveiende mye sort i møblement. Mange har advart mot mye sort, fordi støv vises så lett på sorte overflater. Jeg velger å se det som en fordel – da blir det kanskje tørket litt oftere.
Jeg har likevel valgt å male de fleste vegger i annet enn hvitt, synes for eksempel den krydderfargen vi har i stua er ganske fin.
Om påska var aldri så grå og våt, så klarte jeg i løpet av én dag å anskaffe rød hud. En hjemmedag med knallsol fra morgen til kveld, strikketrøy og tekopp i solveggen – se det var alt som skulle til 🙂
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
