… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Tenk at vi fikk besøk av Ida midt på en tirsdag! Det var både uventet og veldig koselig. Vi tilbrakte et par timer i full fart på haugen med pannekaker, kos og leik. Lukas fikk som vanlig mer kos enn han ba om, og vi andre fikk nyte opptil flere konserter fra prinsessen bak det rosa pianoet. Sees snart igjen, lille venn!
Det har vært en typisk høsthelg, dette. Ingenting på programmet, regntungt og halvmørkt ute, mye sofa, mye strikking, mye te, mye fyr i peisen. Sånt er deilig og noe jeg virkelig setter pris på å nyte – fordi det er så sjeldent.
Det nærmeste jeg kom arbeid denne helgen var turene med Lukas – ja, og så har jeg stappet bær, sukker og sprit i glass som skal bli til årets julelikører. Namnam! 🙂
Det loves vinter i løpet av det kommende døgnet. En del av trønderlandet har allerede smakt på snøen. Jeg går gjennom det vakreste høstlandskapet på vei til bussen og jobben hver morgen. Med litt morgendis ble stemningen helt magisk i morges.
Før frosten er tittelen på en av Henning Mankell sine krimbøker. Jeg er svært begeistret for Mankell og har de aller fleste av bøkene hans i samlingen min. Selv om jeg har lest denne, så oppdaget jeg nå at den mangler. Herved notert på ønskelista.
Jeg liker best å ha litt store strikkearbeider på gang, men innimellom må jeg fylle tiden med litt småtteri også. Så snart det ble litt høstlig ute kom behovet for skjerf tilbake, og jeg så at det kunne passe å få flere farger inn i kolleksjonen. Når Hexa annonserte nye farger, så var ikke veien lang til noen prøvenøster og det har blitt et par gode halser av disse:
Jeg hadde også lyst å prøve meg litt på toving, etter at jeg fant denne festlige tøffeloppskriften. Én tøffel strikkes ferdig på en passende biltur, f.eks. til hytta 🙂
Fortsatt er jeg kjempeusikker på størrelse, men øvelse gjør sikkert mester. For sikkerhets skyld er prøveparene i litt ulike garntyper og størrelser. Jeg har bare en haug remser liggende foreløpig, spent på tovingen!
Sist, men ikke minst; temperaturskjerfet tar fatt på siste etappe – nå er 288 av årets 365 dager dokumentert med farge for trøndertempen! Gleder meg faktisk litt til det er ferdig også, jeg har store planer om å bruke det ja. Legg merke til at jeg har festet alle trådendene – det var ganske mange 😉
Lediggang er jammen roten til mye godt også, må jeg si. Mens gutta mine hadde ferie og jeg var på jobb, så ble det klasket sammen bakst i ymse varianter opptil flere ganger. Klippekrans er bare SÅ snavvel.
Fra ungdomstida med Baker’n som nær nabo til skolen husker jeg den fantastiske smaken av flættis – når det en sjelden gang var litt lommepenger til overs. Slik fersk bakst er virkelig usedvanlig godt. Det er det flere i familien som har funnet ut også, så den seneste bakeøkta inkluderte en diger flettaloff. Namnam!
Nå skal jeg jo strengt tatt holde meg unna brød generelt og hvetebakst med sukker spesielt. Men dette greide jeg ikke å motstå, det må jeg bare tilstå! Jeg får bare glede meg til neste gang noen ser en fristende oppskrift og får lyst å lage noe godt 🙂
Den kommende uka har gutta skolefri. Olav blir hjemme etter en operasjon. Mamma og pappa er hjemom en tur fra hytta. Det betyr at jeg er den eneste i husstanden som skal bevege meg ut i morgenmørket for å dra på jobb. Det er ingen musikkskole og kveldstransport på programmet. Dermed føles det som en slags ferie likevel; jeg får ha badet for meg selv om morgenen, jeg trenger ikke skynde meg for å rekke å gå tur med Lukas, ingen matpakker skal organiseres og forhåpentligvis greier alle å mate seg selv i løpet av dagen så jeg slipper å tenke på det også. Jeg har jo brukt opp min høstferie på egotrippen til hytta, men det er godt å senke tempoet litt på andre måter også. I tillegg er jeg ferdig med vaktuka mi. Ser jammen litt frem til helt fri på ettermiddager og kvelder jeg 🙂
Sørgelig nok for gutta har været snudd til ferien, men jeg må bare juble litt stille inni meg – jeg elsker å gå tur i plaskregn. Så lenge jeg kan skylde på at Lukas må ut så får jeg jo nyte slikt, men hunden er og blir en pingle i regnvær. Likevel har vi rotet oss ut i det våte littegrann de siste par dagene.
Høsten har omsider bestemt seg for å by på dei faste postane – det vil si regn og vind. Løvet faller fra trærne og mørket er stadig mer fremtredende. Godt at jeg fikk bretta på plass siste tilskudd til vedlager i helga, pappa saget og kløyvet de sist felte trærne på en svisj! Tusen takk!
Den siste genseren i samlingen ble kjempegod, jeg er så fornøyd med den! Rowan-garnet jeg brukte (softknit cotton) var helt supert å strikke med. Skulle jeg sette fingeren på noe, så måtte det bli at det var litt kranglete å feste ender hvis nåla deler tråden, men det er jo details. Jeg blir stadig mer og mer begeistret for garnutvalget til Rowan og akter å avlegge Quiltegården et nytt besøk om ikke lenge. De har fått inn masse nytt også, nesten så jeg må kjøpe hele farge/kvalitetskartet deres.
Men altså; genseren er ferdig og jeg har brukt den én dag. Måtte liksom slite den av meg for å få tatt noen bilder. Mønsteret er gratis fra Drops design, det gikk altså helt fint å strikke med litt kraftig bomullsgarn og større pinner enn oppskriften anbefaler. Jeg benyttet likevel maskeantall som oppgitt og fulgte ellers målene for min størrelse. Det er det deilige med de mørke høstkveldene – god tid til å bare strikke og kose seg!
Nå skal jeg fullføre et påbegynt sommerprosjekt før jeg kaster meg uti nye strikkerier. Og hvis du lurte på hvordan det går med heklekjolen så kan jeg informere om at den ligger trygt på kistebunnen og er nesten ferdig. Jeg møtte visst hekleveggen da jeg fant ut at oppskriften var bare sånn omtrentelig …
Fjorårets familiefotografering ga oss noen ganske flotte bilder. Vi har ikke gjort så mye med dem hittil, men jeg synes dette bildet av gutta fortjente en bedre skjebne enn et liv i digitalarkivet. Dermed bestilte jeg trykk – på aluminium. Etter litt forhandlinger ble det faktisk også akseptert å henge bildet i stua, og det ble kjempefint.
Samtidig har jeg endelig funnet oppheng til det nydelige hjertefatet jeg fikk av svigermor til bursdagen min. Det ble en flott fargeklatt på stua, som også har fått et par smålamper fra Ikea i de mørkeste krokene.
Jeg er ganske fornøyd med at ting kommer seg på plass etter hvert. Nå er det bare veggen i spisestua som fortsatt er helt tom. Lampene over spisebordet gjorde susen, men veggene bør nok få noe på seg. Jeg vurderer å få trykt flere bilder på aluminium, det hender jo man får ett og annet blinkskudd. Må tenke litt på det – det er jo flere nære og kjære som burde kvalifisere som veggpryd 🙂
Det er spørsmålet – i Ida sin verden, i alle fall.
Du må ikke drikke badevannet.
Koffor det?
Da kan du få vondt i magen din.
Koffor det?
Fordi det er såpe i vannet og kanskje den lorten som du har vasket av deg også er der.
Koffor det?
…Nå må vi gå tur med Lukas.
Koffor det?
Jo. for han må tisse.
Koffor det?
Han har jo drukket mye vann, vettu.
Koffor det?
Han var sikkert tørst.
Koffor det?… og sånn fortsetter det i grunnen jevnt.
Vi har ikke noe problem med å fylle dagen når lille frøken Bestemt er i nærheten. Lørdagen startet med en festlig shoppingtur sammen med Oa.
Vi var ute på tur med Lukas – og fant en fin løpeplass i skogen.
Tante Margrete kom for å være med på utflukt på lekeland. Hun hadde også med seg pakke med malesaker, det er alltid populært.
Vi har god tid til å tøyse og tulle også:
Takk for besøket, Ida! Vi sees snart igjen på hytta, da skal vi leke masse igjen 🙂
Fredag den 13. er en lykkedag, altså! I dag kom nemlig Ida Sofie og Fredrik kjørende hele veien til Stokkhaugen for helgevisitt. Når kveldsfreden etter hvert har senket seg syns jeg det er greit å oppsummere dagen med et digert smil. Og jeg storgleder meg til et par kosedager med mange generasjoner her hjemme.
