Det er trivelig med disse sommergjestene på haugen ja. I år er det masse geiter, sauer og til og med hester oppi bakkene. Sånn er det å bo på landet 🙂

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg har aldri vært SÅ sår i fingertuppene som jeg ble etter at jeg begynte å hekle. Nå må rett og slett hekleprosjektene hvile mens jeg gror ny hud på sentrale håndarbeidskroppsdeler. Men gjøreslaus blir jeg jo ikke, nå er det en topp + jakke på pinnene, i deilig bomull/lin-garn. Bevæpnet med flytende plaster og en god porsjon iver er jeg forhåpentligvis snart i mål med disse.

Heklingen av restegarnteppe går litt sånn innimellom, da. Og det store hekleprosjektet trenger ikke å bli ferdig før i oktober (til jobb-jubileum) eller kanskje ikke før julebordsesongen. God tid – hvis fingrene klarer det. Men det skal bli en fin ting, altså – faktisk en designerkjole!

Vi har prøvefyrt i nypeisen! Ikke det helt store bålet, ettersom huset er sol-oppvarmet så det holder. Men nok til at vi fikk se at det virker. Og nok til å se røyken ut av pipa. Peisen er ikke ferdig pusset og malt ennå, men det begynner å ligne noe nå!


Jeg kom over en gruppe på Facebook nylig der det legges ut mange skatter. Jeg lot meg inspirere av de festlige samlingene av småmønstre og tok en (velfortjent) pause fra heklingen. Dermed har det blitt nye grytekluter med passende hyttemønster i første omgang. Gleder meg til krabbesesong!

Nok en milepæl i peisprosjektet er nådd. I dag kom innsatsen i hus og inn i ramma si. Mathias stilte opp med en stk. sterk bror og dermed gikk løftejobben som en lek (i alle fall for meg). Det gjenstår fortsatt en hel drøss med ting før jeg kan stikke den første fyrstikken borti tørr ved, men jeg begynner å øyne et lite håp om at vi er i mål før snøen kommer. For en føljetong …


Og bare sånn for the record – den fillerya skal ikke ligge på stua når vi er ferdige altså 🙂
Vi rakk en timestur mellom to heftige regnskurer i dag. Flaks, med andre ord. Lukas har løpt og snust og gjort sine nødvendige ærend. Som avslutning på turen fant han ut at det passet godt med et sandbad. Rare, lille hund – så deilig å rulle seg i sand, altså!



Jeg hekler for tiden. Det er snedig hvor fort hekletøy vokser i forhold til strikketøy. Jeg har allerede laget 12 drikkebrikker – altså slike som man har under glass og kopper på bordet. Det gikk jo på en svosj!

Og så vokser lappeteppet med bestemorruter ganske jevnt og trutt – den kjedeligste jobben er å hekle sammen alle rutene … Men jeg tror teppet skal bli ganske okei. Drømmen er jo å ha det som en fargerik klatt i den hammocken jeg ønsker meg, den jeg skal få når jeg blir stor 🙂 (Jeg må antagelig ha to – en på hytta og en hjemme)…

Jeg må likevel si at jeg liker strikking bedre enn hekling, strikkingen gir så uendelig mye mer variasjonsmulighet med mønster, flere farger, strukturer osv. Hekling er liksom litt begrenset. Men noen vil kanskje arrestere meg på det og vise meg at man kan hekle like mangfoldig som man kan strikke? Det lettvinte med hekling i sommersesongen er at det bare trengs én pinne, og det er bare én maske å holde rede på i gangen.
… i alle fall halvfullt – sånn i antall tobeinte og i antall cm over gulvet. Tobias og Sondre har forlengst vokst forbi mamman sin og er på god vei til å ta igjen pappan (som altså også har bursdag i dag). Bursdag = kake, så det har vi hatt. I mengder. Det holdt på å bli krise da vi forsøkte å avlyse bløtkaka, men krisen ble heldigvis avverget og bestemor stilte med sin kjempegode kake også i år.
Tradisjonen tro er det mimre-bilde av tvillingene på programmet, fotovegringen består fortsatt.


Gratulerer så ♥lig med dagen, alle tre!
For sammenligningens skyld; noen bilder fra drivhuset tatt siste mai – skal bli spennende å se om det er tilsvarende vekst etter enda en måned!
Jeg er knallfornøyd så langt. Det har vært en pangstart for alt som vokser og gror. Skulle sommeren svikte nå, så kjøper jeg vifteovn! 🙂
