… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det må vel kalles litt av et værskifte – tjue grader ned på ett døgn. Det er vel mer normalt nå, kanskje. Men vi er ikke like snare til å venne oss til det kalde og våte som motsatt. Og så jeg som ikke har peis ennå – typisk fyringsvær dette!
Hele uken har jeg drømt om denne sommerlørdagen. Jeg ønsket meg en lørdag der jeg kunne sove lenge, men ikke så lenge at jeg gikk glipp av godværet. Jeg håpet på en dag da jeg kunne gjøre bare det jeg hadde lyst til; rusle barbeint i gresset og pusle med blomster og grønt i drivhus og hage, leke med hunden og gå late turer i Kubakkan, hekle enda noen ruter til bestemorruteteppet, lese noen linjer i den boka som egentlig er veldig spennende men som det sjelden er tid til å lese i, fylle en mugge med deilig hjemmelaget fruktsmoothie blandet med juice og isbiter. Og tenk – jeg fikk en sånn lørdag. Selv om vi utpå ettermiddagen måtte innse at værmelderne fikk rett igjen og temperaturen sank omtrent ti grader, så fikk jeg kjenne og nyte den deilige sommerfølelsen på en fridag. Tusen takk.
Å gå barlegget på tur om sommeren er kjempedeilig. Når Lukas og jeg går på trange stier er det alltid fantastisk koselig når han stryker seg forbi meg på denne måten. Merkelig bilde egentlig – han er vel ikke fullt så diger, vel?
Jeg burde nok husket hva disse blomstene heter, men det har jeg klart å glemme etter barneskolens lærdom. Jeg husker bare ryllik og geitrams, og det er det ikke 🙂 Men fine er de, sammen med smørblomstene og en del annet er det allerede frodig blomstereng i Kubakkan.
Det er faktisk bare 1. juni i dag, men det kjennes som vi har hatt en lang sommer allerede. Er det ikke utrolig deilig å tenke på at dette bare er begynnelsen? God lørdag alle sammen!
I begynnelsen av mai konkluderte jeg med at målet er nådd når det gjelder vekt. De strenge reglene for hva som er lov og ikke lov å spise eller drikke har blitt litt mindre strenge – selv om jeg må holde mer enn et halvt øye med det i lang tid ennå. Jeg har regulert meg frem til en sone som tillater meg å svinge to-tre kilo, fordi jeg nå vet hva som kreves for å lande på riktig sted igjen. Bunaden var en grei målestokk.
Treningen er ikke like regelmessig, men det blir desto mer uteliv og markaturer – det får holde som trim nå som sommeren virkelig står for døra. I hele mai har jeg gått til eller fra jobb bare fire ganger, trimrom omtrent annenhver dag. Men for en nydelig værmåned det har vært! Deilig å gå hjem fra jobb uten jakke og skjerf.
Husarbeid, matlaging, drivhus og hage tar mye tid. Jeg kan nok ikke skryte av å være like effektiv hver uke. Igjen – sommeren må nytes og jeg prioriterer alt som kan foregå utendørs. Vi er godt i gang med bygging av ny peis. Og det begynner å bli litt sving på ting i drivhuset, det får være månedens belønning!
Farmor har vært uheldig og skadet seg stygt i et fall tidlig denne uken. Heldigvis ser det ut til at både operasjon og tilheling har gode resultat, og vi får vel pusle så godt vi kan med henne de nærmeste dagene. God bedring! ♥
Vi opplever tidenes mai-vær for tiden, og da har man jo ikke tid til verken fotografering eller blogging … Det kommer visstnok sedvanlig kjølig vårvær allerede til helgen, så da får jeg sikkert tatt igjen det tapte.
Satser på grilling og hagekos enda et par-tre dager. Synd man ikke går i barnehage, der har i alle fall sjefen vett til å si at dagen skal tilbringes utendørs …
Huset fullt av arbeidskraft hjelper når en førti år gammel koloss skal ut. Pappa, Mathias, Sondre og Tobias var drivende krefter med slagbor, slegge, bøtter og pågangsmot. Nå er vi i gang i alle fall!
Nå venter jeg spent på fortsettelsen – mye morsommere å lage nytt enn å rive gammelt!
Selv om værmelderne fikk sørgelig rett enda en gang og sommeren er litt mer på vent, så er det aldeles nydelig å stelle med hage for tiden. Pinsevarmen skapte rene eksplosjonen i spirer, skudd og blomster. Tenke seg til at det bare er et par uker siden vi måtte lete etter hvitveis! Heggen er i full blomst og lukter bedøvende godt.
Prestegårdsrosene fikk kraftig medfart både i fjor sommer og i vår under felling av trær. De skulle klippes uansett, men det ble nok litt mer enn planlagt. Derfor er det svært gledelig å se så mange skudd på begge buskene nå. Det er skikkelig sprett i bærbuskene også – håp for ganske så mye rips:
Vinrankene mine har ikke akkurat fylt drivhuset tidligere, selv om det var antydning til druer på dem i fjor. De ble dessuten både knekt og maltraktert under flyttingen i vår. Det er kjempeartig å se at det kommer grønt på dem nå – tenk om de kan trives og slå skikkelig rot i den nye kroken sin!
Jordbæråkeren har fått en mini-makeover. Planen er å beholde plantene i år, og kanskje bytte ut en del av dem til neste år. De eldste kan kanskje flyttes med på hytta eller samles et annet sted, sånn at vi gir rom til nye krefter. Det er uansett en veldig trivelig vekst å ha i hagen, så borte blir de ikke.
Drivhuset er fortsatt yndlingshjørnet mitt i hagen. Her kan jeg pusle og kose meg lenge. Nå er det i alle fall ganske så mye basililkum i farta, og jeg er smått optimist med tanke på tomater og squash også. Det skal bli spennende å se om det blir noen blomster – enn så lenge er det bare grønt.
Tenk at den gode, gamle vedkløyveren eksploderte. Ja, det sa PANG! og den trakk sitt siste sukk som må ha vært et magadrag, så mye som det røyk … Det finnes dessverre ikke fotobevis av happeningen, til og med skjelettet gikk på dynga og ingenting minner oss lenger om hvor trofast denne lille kraftpluggen har vært. Kondensatoren som er ringet inn på bildet gikk fullstendig i lufta, gitt.
Ny vedkløyver måtte selvsagt til (her skal det ikke verken håndsages eller -økses noen ved, altså). Med friske krefter ble det ny fart i bjørkevedhogsten. Pappa har vært litt Petter Smart og modifisert ny-kløyveren slik at den kan brukes uten at begge hender må holde på knapper – kjempelurt! Den ene bryteren har blitt til en fotpedal, så nå kan vi kløyve med full kontroll på kubbene. Vi venter fortsatt på litt oppgraderinger, så det blir noen dagers pause før resten av kløyvingen blir gjort.
Den knalloransje (og ekstremt bråkete) kappsaga er god å ha, det var MYE igjen å kappe opp før kløyving. Pappa har saget opp alle de store, så jeg kan kose meg med de små 🙂
Jeg stabler og bretter så raskt jeg klarer. De to første pallene er nok snart fylt opp. Den neste pallen jeg har står i garasjen – med en peis oppå!
Jeg kan ikke annet enn gjenta min lengsel etter ny peis – tenk så mye flott vedfyring vi har foran oss! Garasjen er full av fjorårets produksjon, også den består av bare løvtrær. Nå skal jeg ikke antyde at jeg ser frem til vinteren, men det har ikke noe å si om det blir en og annen kjølig kveld sånn på tidlighøsten 🙂
Dette må ha vært tidenes beste pinse – én ekstra fridag med 17. mai på fredag og sol fra skyfri himmel i flere dager! Vi snudde nesa mot hytta så snart arbeidsdagen var unnagjort på torsdag og havnet midt i sommeren. Utrolig deilig. Vi har grillet, badet, kjørt båt, vært på fjelltur, vennebesøk og byturer. Det manglet i det hele tatt ingenting for å ha det som plommen i egget. Vi vendte hjemover tidlig i morges for å se til de stakkars plantene i drivhuset som har vært hjemme alene. Værmeldingen sier at varmen straks er over for denne gang, men nå har vi fått smaken på sommer og gleder oss bare enda mer til fortsettelsen. En bildeoppsummering får fortelle resten.
På kvelden 17. mai kom Margrete og Mathias også på Solfang, det er en herlig følelse å ha alle ungene samlet 🙂 Og med skikkelig sommer var det ingen mangel på gjøremål for de unge.
Vel hjemme kunne jeg konstatere at det meste lever i drivhuset. Heggen er i full blomstring. Prestegårdsrosene har skudd og har overlevd trefellingen. Vinrankene har også masse skudd. Det er i det hele tatt skrekkelig mye grønt ute. Herlig!
Nå har det gått rasende fort noen dager, fra de første spede blomstene viste seg i veikantene og til vi spaserer rundt i singlet & shorts! Det er så utrolig deilig med varmt vær og lite klær. Det er bare seks uker til første sommerferieuke, og jeg tipper de ukene bare flyr avgårde også. Pinseværet skal etter sigende bli aldeles strålende, vi tror på det og storgleder oss! Lukas og jeg har gjenoppdaget de flotte turstiene som går utenfor lysløypa. Det er så nydelig i skogen nå, med både hvitveis, blåveis og bjørkesprett. Underlig nok fant vi også noen snøflekker. Men de er nok borte til neste gang vi går tur.
Er du forresten en av oss som har trodd at blåveis er fredet? Her har jeg trampa rundt på planeten i snart femti år og alltid visst at det er sånn. Og så stemmer det ikke i det hele tatt! Blåveisen har aldri vært fredet – tenk det. Jaja, jeg synes nå de er finest i natulige omgivelser åkkesom – selv om en liten tue på hytta kunne vært fint å ha.
Jeg supplerer stadig med ny ørepynt, etter hvert som jeg finner det som jeg leter etter. I disse hagetider var det helt naturlig å kaste seg over redskapsørepynt. Og med huset fullt av musikere var det nokså selvsagt å hente hjem et par G-nøkler – ikke minst fordi bokstaven min er G. Fine, ikke sant?
