Category: hjemme

På livets lyse side

Her om dagen tenkte jeg litt på dette at det går an å oppsummere et år med et par stikkord. De store hendelsene. Jeg er temmelig sikker på at 22. juli kommer til å prege de fleste årskavalkader i 2011. Ingen er vel uberørt av det som hendte da. Heldigvis inneholder året, tiden og historien også små og store gode minner. Jeg synes jeg er svært privilegert når det gjelder mengden gode minner. Og jeg synes de nære tingene skaper de beste minnene.

Jeg har fått meg bibliotek. Kosekroken min!

Hukommelsen er lunefull, derfor er det kjekt å kunne bla litt i notater og skriblerier for å huske når og hva som har skjedd. Noe er viktig nok til at det aldri glemmes, mens andre ting er aldeles umulig å komme på. Et lite eksempel er den gitaren vi hadde som gikk i stykker. Den var jo nesten helt ny, vi var skjønt enige om at vi kjøpte den i sommer en gang. Da reparatøren ville ha kvittering viste det seg at innkjøpsdato var i februar. Der var et lite halvår svisj borte, på en måte. Men vi fikk ny gitar altså! Bra garanti og bra service.

Den snasne kassegitaren vår

I 2009 fikk vi ny hytte. I 2010 ny hund og nytt barnebarn. Så hva har skjedd hos oss i år? Jo, vi har fått nytt hjem. Vi har fått ny adresse, nytt hus og i veldig stor grad et nytt liv. Det aller viktigste er at guttene har fått så utrolig god mottakelse på den nye skolen, superflotte lærere, nye venner og ikke minst nytt musikkmiljø. De blomstrer, rett og slett. Dette vil vi nok alltid huske 2011 for. Selv om vi kan bomme litt på datoen for investering i ny gitar.

Flyfoto av huset før det ble malt
Hagen og huset i høstsol

Året har inneholdt en hel masse annet – selv har jeg fått både nye tenner og ny rygg, det er jo også noe å huske. Jeg velger å oppsummere med disse beste minnene når jeg takker av for 2011. Jeg har lagt vekt på å nyte øyeblikkene slik jeg hadde som forsett. Det skal jeg fortsette med, men et lite tilleggsønske har jeg også; måtte 2012 bli starten på en helt ordinær tilværelse – helt uten de store hendelsene.

Godt nyttår!

En hund etter julebakst

Lukas har fått sansen for alle godsakene som følger med julen. Han er helt tussete etter pepperkake. Og krumkake. Det er faktisk ikke så ofte han tigger, men når en skål med pepperkaker er innen lukteavstand er han aldeles sprø – klatrer og roper for å få en smak. Jeg må skynde meg å si at han ikke får særlig mye, men du og du så godt er er med noen smuler…

Kan jeg ikke få pepperkake da... jeg vet de står oppå her!
Beste plassen i sofaen på julaften, her vanker det krumkake!

Dagmar was here

I natt var det uvær i landet. Det har gått hardt utover bygninger, trær og båter både på vestlandet og her i trønderfylkene. Heldigvis ser det ut som hyttene har klart seg fint. Både trær og presenninger er der de skal være.

Drivhuset fikk seg noen smeller, en del ruter ble knust. Hengebjørka har spredd kvist og greiener over alt, men ingen store skader. Heldigvis. Med bortimot orkan styrke på vinden kunne det nok gått verre.

Drivhuset får nye glassruter

For spesielt interesserte

Jeg er antagelig mer enn middels opptatt av ved. Glad i vedfyring. Liker å sage, kløyve og stable ved. Jeg tenkte egentlig ikke over det selv, men de to tingene på årets ønskeliste hang litt sammen. Begge ønskene ble oppfylt også.

Vedstabler og vedbok. Helklaff.

Jeg synes denne vedstableren fra Hamre er ganske fin, ikke for ruvende og med plass til ganske mye ved. Og boka til Mytting har jeg ønsket meg helt siden den dukket opp i butikkene her i sommer.  Boka kategoriseres som sagprosa. *fnise*

Minner fra eget vedarbeid på hytta

Lukas fornekter seg ikke

Nå har han funnet enda en kjekk drikkekilde, nemlig juletrefoten. Vi har tatt inn juletreet for akklimatisering, og hunden oppdaget veldig fort at det gikk an å drikke vann derfra. Litt kronglete adkomst, men vann er viktig nok til å overvinne strabasene. Spørs hvordan det går med treet da – hvem vinner kampen om vannet?

Arbeidsomt å slukke tørsten, men det går!

Jeg trøster meg med at så lenge han drikker derfra, så vil han sannsynligvis ikke tisse på treet – det er jo en klar fordel!

Mine juleforberedelser

I år har jeg jammen gjort lite! Jeg har vært på to butikkturer, og jeg har kjøpt juletre. Et av de smarteste innkjøpene var årets juleduk. Med nytt, langt spisebord i hus syntes jeg en duk må til. Jeg har kjøpt fire meter nervøs fløyel – helt genialt! Ingen søm, stoffet rakner ikke. Ingen stryking, stoffet skal være litt skjelvende. Og det aller beste; prisen – 19 kroner per meter!. Med noen lys og litt pynt, så skal det bli et glimrende julebord.

Er ikke denne lille fuglen bra nydelig?

Jeg ble litt overrasket på handleturen da jeg oppdaget at julepynt er utsolgt nesten over alt. I alle dager – kjøper folk sånt hvert år, liksom? Jeg synes jeg har gyldig grunn selv, ettersom all julepynt befinner seg på hytta. Men ellers liker jeg å pynte med de samme tingene hvert år, det er jo minner verdt å ta vare på. Men noe småtteri fant jeg da, gleder meg til å pynte det fine treet på lillejulaften. Ikke før.

Jeg har nevnt tidligere at jeg elsker peisen vår. Familien er tidvis ikke helt enig med meg i gleden over åpen peis, og det ryker nok litt inn noen ganger. Dette var ganske synlig på den hvite muren, så jeg har klinka til og malt peisen til jul. Nå er den så ren og pen og hvit igjen, atte. Det tok hele ti minutter, ikke akkurat noe å slite seg ut på! Kanskje ikke så lett å se på disse bildene, men det er altså før- og etterbilder av malejobben.

Sengene har fått nytt skift, det var ekstra deilig etter at jeg var på salg på Princess og hamstret sengetøy til halv pris. Sympatisk av dem å ha et slikt tilbud rett før jul. Hunden fikk julebadet i kveld han også, så nå er det bare å glede seg til det blir sengetid.

Dette har nok vært tidenes mest avslappede oppkjøring mot jul. Sannelig er det godt å slippe å være sliten som ei skurefille når freden skal senke seg. Jeg tror jeg skal fortsette å gjøre like lite hvert år jeg 🙂

Julebadet

Her i huset vasker vi oss til jul, enten det trengs eller ikke 🙂 Ida Sofie gjennomførte en grundig rundvask av seg selv (og badet) sist hun var på besøk. Så er i alle fall det unnagjort.

Målbevisst styring av dusjen

Dette er min bloggpost nummer 1000. Jeg har jammen skriblet litt – og det var jo hele hensikten med denne bloggen 🙂 God 4. søndag i advent!

Toåringen

I dag er Lukas to år. Det er aldeles ubegripelig hvordan en sånn krabat kan okkupere et hjerte. Men det har han altså gjort, både mitt og mange andres. Vi synes fortsatt at vi har fått verdens snilleste, fineste og morsomste hund. At cairn terrier kalles verdens beste kompis og en stor hund i en liten kropp stemmer på en prikk. I tillegg har vi fått en enestående personlighet i hus, så det er ikke rart vi har Lukas som fullverdig familiemedlem på alle måter. Gratulerer med to-årsdagen, Lukas!

Skinke til frokost på bursdagen

Tilværelsen for hunden har nok blitt litt annerledes dette siste året enn det første, og også annerledes enn tanken var da vi fikk ham. Men det får bli unntaket – fra neste år blir nok livet mer hundeaktig, hjemme alene på dagtid og desto flere og lengre turer i marka på ettermiddager og i helgene. For neste år skal jeg være tilbake i jobb og bli sprek igjen!