Lukas har nok følt seg både neglisjert og forsømt noen dager. Skikkelig lite fornøyd med folkene sine, liksom. Tre uker med både dyrlege, napping og tannbehandling kan ta på en liten kropp og han har vært både frustrert, stille, hatt dårlig matlyst og forsøkt å gjemme seg unna. Men i går løsnet det litt og den gode, kjente gladgutten var tilbake. Vi gikk nemlig til hele toppen utav alt – en deilig tur i skogen på stier som var riktig så vårlige!
Dagens selvportrett, Lukas vil som vanlig ikke se i kameraet
Mor hadde også godt av denne turen, tror vi må skjerpe oss litt og ta opp igjen tradisjonen med minst en time daglig tur. Litt mer fristende også nå som kveldene er lyse og våren virkelig fester grepet.
Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.
Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …
Lykkelig liten hund på et stort grønt jorde
Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.
Tomatplanter er selve sjelen i drivhuset!
Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.
Familien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.
Pesto til alt – nesten
En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.
Noen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.
Stakkars Lukas, nå er det hardkjør en stund. Først var det årlig tur til dyrlegen med årets vaksine. Deretter fant jammen folkene ut at han måtte nappes! Det er såvisst ikke en favorittaktivitet. Men han ble nå fin, da!
Som om ikke alt det var nok, så blir det en tur til tannpleier neste uke – ikke bare-bare for en liten hund det. Da blir det narkose og en skikkelig opprensing. Selv om reklamen påstår at det hjelper å gi hunden Dentastix for å begrense tannstein, så stemmer nok ikke det. I alle fall sier dyrlegen(e) vi har besøkt at det eneste som hjelper er daglig tannpuss. Så da skjerper vi rutinene igjen og satser på at Lukas kan smile pent i mange år fortsatt. Hurra for verdens beste lille venn!
Ingen jeg har snakket med synes det er noe særlig stas med en liten meter snø nå i slutten av mars – særlig ettersom vi for alvor hadde begynt å smake på våren. Det vil si; alle så nær som Lukas. Han bare ELSKER snø. Tullingen.
Klassisk Lukas-vinterportrett
Nå lover meteorologene vårstemning fra i dag, via regn og blankis sannsynligvis. Men likevel – håpet er at min neste vår|værrapport inkluderer noe som vokser og gror! Så får hunden bare akseptere at han er familiens eneste snøelsker.
… og jeg som har klargjort drivhuset! Legg merke til snødybden på brøytet sti på plena
Lukas var overlykkelig da han oppdaget snøen på lørdag. Vi skal ut-ut-ut hele tiden, synes han. Så da tok vi på oss snøklær og gikk ut da. Vi er fortsatt fantastisk flinke til å ta bilder der vi er med begge to, ikke sant?
… å gå i skogen når trærne felles for fote og alle stier er bare gjørme. Til og med Lukas ser ut til å stusse litt over hvordan det ser ut. Jeg skjønner at skogen forvaltes og utnyttes. Men det burde gå an å beholde et snev av gammelskog langs turområdene. Trist syn i Estenstadmarka nå, egentlig.
Hva har skjedd med skogen …?Snauhogd…! Tur til Estenstadhytta med Trine i forrige uke
Det er greit å finne ledig område i pappas seng altså. Skjønner ikke hvorfor jeg må flytte på meg når han skal legge seg, jeg tar vel ikke noe særlig plass …?
Veldig greit å ha sin egen pappas myke dyne å ligge på
Endelig har muttern festa den siste tråden, dampa produktet, prøvd genseren på og blitt fotografert av fattern – da må det vel være min tur til full attention? Lukas ser ut til å syns det er på tide med litt konsentrert oppmerksomhet nå!
Du mamma, kan vi gå ut og snuse på gresset nå?
Det er utrolig mye godlukt ute, synes Lukas. Når den kule snøen uteblir, så vet han å utnytte grøftekanter og nakne åkre på sine vandringer.
Jeg er i alle fall storfornøyd med å ha fullført nancygenseren i egen fargekomposisjon, etter alle avbrytelsene med guttenes nordlandskofter og mesterskapstrikk av bukse under OL. Nå venter nye modellstrikkeoppdrag for Du Store Alpakka og så må jeg spekulere ut noe til meg selv til vårens store strikketreff i Oslo siste helg i mars!
Vinterferien er forlengst historie for dette året. Inngangen til ferien ble hjemmehelg med litt besøk, litt sykdom, men mye kos. Ida Sofie og Fredrik holdt oss med selskap, og lillefrøkna sto for mye av underholdningen – som vanlig.
Duplo og Lego holder på engasjementet en stundLukas er tålmodig selv når han blir pakket inn i teppeFrø, var matbestillingen!
Etter at man frisknet litt til ble det endelig hyttetur og langhelg på Vikan. Ikke minst satte Lukas pris på å få løpe litt på kuskit-jordet og tigge tørrfisk av bestefar. Og jeg fikk en super dose hytteliv med strikking, kos, alt for mye god mat, bytur med shopping – i det hele tatt full recovery!
Lukas får bære lua – bra stolt ja!Ikkeno kuskit her nå, bare å løpe!Vikan i det fjerne, et herlig syn for slitne by-øyne
Nå er det bare å lade opp til ny helg om kun kort tid!
Lukas og jeg har funnet enda flere turstier i skogen. Det vil si; noen har helt sikkert funnet dem før oss, men likevel er det nye opplevelser for oss. Det er så herlig å gå i skogen nå, ikke antydning til snø – hvem skulle tro det var februar, liksom. Vi har klart å bruke en time mens det ennå er dagslys hele denne uka, og i tiden fremover blir jo lyset enda enklere å få med seg.
Mange trefall etter førjulsvinterens stormer – men nesten vårstemning!Obligatorisk selfie på toppen, er vi ikke fine vel!
