… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas hilser alltid overstrømmende på alle som kommer gjennom døra, enten det er en sjelden gjest eller noen som har vært ute med søpla. Det er fast ritual hver gang jeg kommer fra jobb at han skal bære med seg skjerf, votter, lue eller lignende. Skjerfet mitt har allerede fått mang en hjertelig velkomst, og av og til klarer faktisk hunden å drapere skjerfet på seg der han knøvler det rundt på teppet under bordet.
Ble litt annerledes kontordag i dag, gitt. Jeg fikk låne en bitteliten – og svært svanger – russisk toy terrier-frøken da en kollega måtte ut på en jobb. Den vesle hunden var veldig lei seg da pappan gikk, men så snart hun fikk ligge i fanget mitt var hun både rolig og fortolig.
Vi hadde i grunnen en ganske trivelig arbeidsøkt, selv om effektiviteten ble en anelse redusert for min del med én-fingers tastaturbruk. Nå er det bare å krysse fingre for en vellykket valpefødsel, terminen var nemlig for noen dager siden så det bør vel skje noe ganske snart.
Olav hadde den beste kommentaren til årets vintersolverv:
Da jeg hørte på radioen at sola snur den 21. desember, da hoppa hjertet mitt
Det er bare å begynne å glede seg 🙂
Når vi ikke får snø til jul så får vi nyte fullmånen. Dette bildet er tatt med mobil (!) tidligere i uka mens månen var på sitt fulleste. Selv om asfalten er glassert med is, så har det sine pluss å gå tur med hunden om kvelden.
Plutselig kom det MYE snø. Det er bare sesongens andre omgang, men vi venner oss liksom aldri helt til det …
Nå er det svartmørkt, gitt. Da er det superdeilig å frese opp heimen med litt blomster. Sammen med levende lys om kveldene og en og annen mulighet til innekos, så skaper blomstene jammen en god dose trivsel, ikke sant? Jeg er ekstra svak for hvite blomster, og nå som det nærmer seg advent må jeg skaffe meg både azalea og svibler i hvite utgaver.
Lukas kvikner alltid litt ekstra når det er helg og ser ut til å sette pris på å ha folkene sine rundt seg. Det er ekstra kjekt å ha ham ved beina når jeg sitter i strikkestolen, synes jeg. God helg 🙂
Jeg må bare vise frem noen flere bilder av de herlige dvergpinscherne til Marianne – nå har alle fått gensere:
Jeg ser noen helt åpenbare forbedringsmuligheter for plaggene til akkurat disse hundene, så det blir en ny runde med restegarnstrikking utover senhøsten. Det er jo helt okei syssel for meg 😉
Når venner med barn har lyst å finne på noe en lørdag så er en tur i marka ypperlig. Lukas er jo ikke tung å be, og med helt okei høstvær fikk vi en knallfin tur til Estenstadhytta på formiddagen. Hunden ble liggende flatt i seks timer etterpå – spørs om vi må skjerpe turmusklene litt alle mann 🙂
Det har vært en typisk høsthelg, dette. Ingenting på programmet, regntungt og halvmørkt ute, mye sofa, mye strikking, mye te, mye fyr i peisen. Sånt er deilig og noe jeg virkelig setter pris på å nyte – fordi det er så sjeldent.
Det nærmeste jeg kom arbeid denne helgen var turene med Lukas – ja, og så har jeg stappet bær, sukker og sprit i glass som skal bli til årets julelikører. Namnam! 🙂
Ida og Lukas er nok uten tvil de to som løper mest på Vikan, hvis de får muligheten i alle fall. Turen mellom Solfang og Utsikten går unna i et forrykende tempo.
