… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I helga fikk vi besøk på hytta av Kaisa, Lukas sin søster. Hun er en herlig liten frøken, så kosete og nydelig vimsete. Fortsatt er hun lynkjapp i forhold til Lukas, som har sitt fulle hyre med å fotfølge henne over alt hun finner på å løpe. De to skjønner neppe at de er søsken, men lekte veldig godt sammen. Som vanlig var det ikke lett å få bilder av dem, men et sjeldent rolig øyeblikk ved vannskåla fikk vi fanget.
Det er spennende for oss alle med nye naboer. Lukas er i alle fall spesielt interessert i enkelte av dem. Et ganske spennende møte, egentlig – det har ikke vært noen særlig kontakt med denne typen naboer tidligere. Med en leken og ikke-aggressiv hund, og en ganske så avslappet (og heller uinteressert) katt gikk det faktisk bra. Denne gangen i alle fall.
Lukas syntes det var fint at jeg skiftet på senga, så han fikk helt rent laken å ligge på. Ren luksus, faktisk. Han vet å innrette seg, den gutten! Jeg tror ikke han bekymrer seg nevneverdig for hvor jeg skal ligge.
Jeg hørte at sommeren kom i dag. Varmt og godt, shorts og grill, solbriller og gressklippere – alt som hører en sommerdag til. Jeg håper alle har hatt en fantastisk dag. Jeg har stått innendørs og malt. Kjøpmannsdisken og nattbordene har fått første strøk, og jeg er redd de kommer til å trenge tre før de er ferdige. (Kjøpmannsdisk: 19 skuffer, overskap: 4 skuffer, nattbord: 4 skuffer.) Nå vurderer jeg seriøst om jeg skal male kjøkkenbordet og seks stoler også. Mye jobb, ja. Men jeg tror det kan bli bra, sjø.
Jeg har vært på tur med Lukas selvfølgelig, så vi har sett sommeren ved selvsyn vi også.
Det går liksom bare i maling og flytting og pakking for tiden. Mutter’n har ikke en gang med seg skikkelig kamera lenger, bare den kjipe mobilen som ikke klarer å få meg skarp og vakker på bilder. Og kommer det stadig nye historier om hva jeg driver med for tiden? Neeeida. Jeg må liksom bare være med jeg. På lasset, så å si. Nesten så en stakkar må begynne å blogge helt på egen labb…
… og vil ha smokk!
Lukas ville ikke gi seg med de smokkegreiene. Ida var innimellom ganske spandabel og delte ut smokker til hunden. Han plasserte dem merkelig nok riktig vei i munnen, og så ut til å kose seg sånn som unger gjør. Han gjemte seg litt unna, og til slutt hadde han klart å tygge i stykker en av dem. Lille raringen vår. Jeg tror du må slutte med smokk, altså!
Det ble en fantastisk fin, varm, innholdsrik langfredag, gitt. Vi var bittelitt skuffet da vi våknet og det ikke var helt det lovede solskinnet. Bestefar tok oss med på en etterlengtet sjøtur etter frokost. Det var ikke noen særlig fiskelykke, men en flott liten tur likevel. Til og med Lukas fant seg til rette ombord.
Vel tilbake på land fikk vi besøk av Ida sine oldeforeldre fra Moelv, og hennes tante Marie fra Skogn. Sola var på plass for fullt, og det var skikkelig varmt i solveggen på verandaen. Ida fikk masse gaver og ikke mindre oppmerksomhet. Det var rene paparazzi-tilstander mens alle skulle ha sine bilder under kaffeslabberaset.
Tobias tok saken i egne hender til lunsj – han tente seg bål i fjæra og grillet pølser mens vi andre var bare trege og pratet med besøket.
Mens vi ventet på middag ble det tid til en kosestund for Ida og onkel Sondre. Det er morsomt med masse ståhei, men ganske godt å slappe av litt også.
Jeg har fortsatt et ganske stort prosjekt med å brenne opp den digre rota nede i fjæresteinene. I dag var det veldig passende å fortsette på det, så en stor del av kvelden tilbrakte jeg ved bålet. Nesten som en sommerkveld – varmt, stille og lyst til etter klokka halv ti!
I dag er forhåpentligvis siste dag i påskeferien med gråvær, om vi skal tro værmeldingen. Og det er forhåpentligvis også siste dag med omgangssyke, magesjau, farrang, eller hva det nå er som har ridd oss de siste fire dagene. Vi har holdt mest innendørs, selv om det både har blitt trilletur og skog og fjære-tur med Ida og Lukas. En liten bollefest hadde vi også, og det var særdeles populært hos de to minste.
I hele fjor viste Lukas svært få tegn til å trives ved og i sjø og vann. Han liker riktignok å løpe i fjæra, men å bevege seg på flytebrygge og båt eller bade var han ikke spesielt interessert i. Telle folk, derimot – det er viktig. Så når mange går til og fra brygga, ut og inn av båten, da må han bare. I dag greide han ikke å holde seg lenger, og hoppet ombord helt på egen labb. Bestefar hadde en omgang med mekking av ledninger i nye SanMar, og Lukas var interessert tilskuer.
Kanskje en barriere er brutt, og kanskje det blir litt lettere for Lukas å ferdes på brygga nå når han har prøvd det selv? Vi håper på mange fine dager i påska og kanskje en skikkelig sjøtur. Satser på at redningsvesten fortsatt passer.
Ja, jeg synes litt synd på hunden altså. To stive timer med lugging, og deretter ser man ut som en nyklipt sau eller en avart av nakenhundrasene fra fjerne Østen… Vi får kalle det årets sommerpuss, og bestille litt mindre total nednapping neste gang.
Det kom frem veldig mye rødfarge, så i stedet for Lukas med løvemanke har vi nå en liten tigergutt. Jeg håper det gror til like fort som før og at vi har litt pels å rufse i om et par uker.