Category: hund

Intet nytt er godt nytt

Jeg er litt tom for tiden. Det er ikke det at det skjer lite, tvert imot. Våren er her, det blir en etterlengtet tur til hytta, flytte- og pusse opp-planer går sin gang. Men mest av alt bruker jeg nå tiden på å bli bra i halen min. Lukas er flink til å holde meg med selskap og da har jeg egentlig ingenting å klage på. Men jeg ville bare si det, i tilfelle noen lurer – jeg er her altså. Jeg har bare litt bloggtørke eller bloggvegring for tiden. I’ll be back!

Lukas holder meg med selskap – aldri mer enn en halvmeter unna!

PS – bildet er tatt med den nye linsa mi, Canon EF 50mm f/1.4 USM, den gleder jeg meg til å utforske litt mer. En herlig portrettskarphet, ikke sant? Det vises dessuten godt at Lukas trenger en aldri så liten tur til nappedama!

Endelig er det vår!

Våren er her, helt klart! Om den skulle finne på å stikke av igjen, så har den i alle fall vært her i rikt monn denne helgen. I går var det hele 14° og med heftig regn utpå kvelden og natta. Sånt blir det snøfritt av. Når sola attpåtil stråler fra skyfri, blå himmel er det ingenting som frister mer enn en tur på stranda. Lukas viste ingen tegn på vannskrekk, han lekte og løp i sand og vann. Deilig!

Mye spennende å lukte på

Glad Lukas i frileik
En slags dukkert – vann over knærne=bading?

Lukas prøver å fange det som rører seg under overflata
Og mine første leirfivel for året – ikke spesielt tidlig, men veldig vakre

Ikke spesielt originalt blogginlegg dette – jeg gjetter på en ganske stor mengde “Våren er her”-poster i løpet av disse dagene.

Vil til sjøen!

Når vi kommer ut av skogen nedenfor boligfeltet ser vi sjøen. Og hver gang vi går tur der, så stopper Lukas opp litt, værer utover og ser ut som han sukker litt. “Jeg vil til sjøen” ser det ut som han sier. Og jeg sier til ham: “Nå blir det snart hyttetur med vår og masse leik i fjæra”. Og det er helt sant – snart skal vi på hytta!

Jeg ser sjøen – kan vi løpe ned dit?

Stakkars, neglisjerte hund

Det er nesten litt synd på Lukas nå om dagen. Jeg tror han synes litt synd på seg selv i alle fall. Det blir ikke like ofte og like lange turer hver dag mens vi forbereder hussalg, og han bruker sitt vanlige språk for å uttrykke misnøye. Heldigvis er det sjelden han bjeffer, og masingen hans er nokså beskjeden. Mest av alt stirrer han. Helst på meg. Og så prater han – ikke klynking, ikke knurring, men en slags mellomting. Egentlig er han litt søt der han sitter og sier at han vil ha igjen liggeplassen sin, puta på gulvet, kroken på soverommet, tid ute i skogen og følelsen av å være go’-sliten til kvelds. Jeg forstår ham så godt. Snart, lille venn, snart skal vi gå lange turer hver dag igjen!

Litt synd på meg, faktisk!

Lukas på visning

Lukas synes antagelig denne husryddegreia er noe stort tull. Ikke bare flyttet vi på alle koseplassene hans, det ble rar lyd i huset også. Når han slipper fra seg en væff, så må han se seg rundt en ekstra gang for å skjønne at han selv har laget lyden. Noen epler var omtrent det eneste å se på loftet – de var ikke engang spennende å lukte på.

Si meg – er det ikke noe snadder å få her lenger...?

Velkommen hjem

Hvis du kommer på besøk til oss så kan du risikere en varm velkomst. Vi prøver jo å holde hunden noenlunde veloppdragen, så han får ikke løpe til døra når det ringer på.  Men så er det desto kjekkere når det kommer kjentfolk. Og ikke minst når for eksempel pappa kommer hjem fra jobb. Dette er en typisk Lukas-velkomst:

Ikke rart at jeg gleder meg til dette hver dag, vel? Jeg ønsker alle en fin uke – tenk nå har vi begynt på nummer 10 for i år!

Våren som forsvant

Den ble kort, denne våren. Fredag var det reneste snøstormen her (det hadde i alle fall kvalifisert grundig til en amerikansk film-snøstorm) og plutselig var alt hvitt igjen. Og jeg som trodde Lukas var vilt begeistret for vår og gress og alle go’duftene – han er enda mer ellevill etter nysnø. Så det var ingen sure miner på skogstur i går, bare jubel og hurrahopp!

Juhu – nysnø!

Huspakkingen går sin skjeve gang. Ikke så voldsomt ennå, men litt bortkjøring av ting vi kan unnvære noen uker. Vi er heldige som har plass til mellomlagring i en av våre fremtidige garasjer. Og ennå er det jo ikke helt alvor… God søndag!

Første vårdag-tur

Den første dagen i mars var ikke lite løfterik. Temperaturen nærmet seg 10 plussgrader og sola tittet frem innimellom. Ikke at jeg fikk med meg så mye av det fine været, for det var jo arbeidsdag. Men en god ettermiddagstur med Lukas ble det tid til før mørket falt på. Utrolig godt å se hvor mye snø som er borte, det var til og med fritt for snø på tømmerstokkene langs veien. Der tok vi en liten rast, og som vanlig ble det usedvanlig bra selvportrett av oss to:

En rast på tømmerstokkhaugen – Lukas leter som vanlig etter godbitene

Lett å underholde – og litt blauthjerta

Lyst å se en gripende film? Jeg ramler stadig innom filmer med hunder i. (Rart, ikke sant?) Her om kvelden så jeg filmen Hachiko: A Dog’s Story. Det var en rørende god historie, som ikke blir dårligere av at historien er sann. Det er noe herlig gjenkjennende i alle historier om vennskap og lojalitet mellom hund og eier. De dukker stadig opp, disse filmene. Jeg griner selvsagt like mye hver gang. Så tar jeg med meg Lukas på tur etterpå. Da er det igrunnen greit om det regner og vi ikke treffer noen andre før jeg har snufset meg ferdig.

Hachi som liten valp – han blir en skikkelig stor og fin akita i filmen

En annen er Marley & Me,  som er en mer ordinær hunden min-historie, men veldig hjertevarm. Den er også basert på en sann historie. Red handler egentlig veldig lite om hunden (selv om den på en måte har hovedrollen). Den er en brukbar thriller – jeg begynte å se den fordi det var en hund der, og endte med å like den fordi det var en bra film.  Det gjorde jeg også med I am Legend, en grusom (men god) film. Det finnes utallige barnefilmer med hunder, mer og mindre gode. En av de bedre er Benji, som til og med ble nominert til Oscar back then (1974).