Vi fikk omsider has på den siste snøen på verandaen på hytta. Det var egentlig ikke så mye snø, bare ei stripe etter takraset som gikk tidligere i vinter. Men været har vært mildt-kaldt-mildt-kaldt, så den beskjedne mengden var til gjengjeld frosset til stålis. Når det omsider ble mildvær i helga, så greide vi å bryte klumpen opp i håndterlige stykker. Og her var alle mann i arbeid – selv om Tobias var den som gjorde seg mest fortjent til lønn for dette strevet.
Hele folket i arbeid, her skal det ryddes vekk snø!Lukas er veldig hjelpsom
Nå ble det riktig vårlig der ute. Jeg skal liksom ikke tjatre om det, men vårlig kjennes bra. Og en aldri så liten lengselsgnist er vel lov…?
Sånn apropos Tobias oppi og inni… Hundehuset er selvfølgelig en plass man kan krype inn og leke i. I stadig mer vårlige temperaturer ble det mye leik på hytta.
Tobias i hundehuset, Lukas er ganske interessert i å få tak i lua hansLukas kjemper mot hundehusokkupantene
Nå er ferien over for denne gang og vi er plutselig hjemme. Men det er godt å tenke på at vi har hytta, og at vi går en lang sesong i møte. Jeg tipper vi plutselig er tilbake på Solfang også 🙂
Den snøfrie skogen gikk over. Vi våknet til et lag nysnø som var isglasert på toppen. Alt var speilglatt, og nysnøen var helt sprø. Det kjentes ut som vi gikk på havreflarn. Men tur i skogen ble det likevel. Lukas lot seg ikke stoppe av glatt og sprøtt føre. Både rådyrspor og andre godsaker har han leita opp, og jeg tror sannelig han etter hvert er blitt litt sliten også.
Kom igjen, mamma – skogen venter!
Vi har sett det dryppe fra taket, og så har vi brent opp juletreet. Det siste panelet på uthuset er kappet av, nå er det klart til maling!
Nå ser jeg frem til å male ferdig, kanskje til påske?Tobias hjelper til med juletrebrenning – vanskelig å få fyr
Vi gikk en tur innover øya i går – en kombinert sightseeing og hundeluftetur. Vi endte opp med et besøk på Tankan Søm & Såpe. Vi har jo sett skiltene dit, og fant ut at det var på tide med en titt hos “naboen”. Det var mye fint å se (og kjøpe) der, så vi skal sikkert ta turen flere ganger. Gutta fikk med seg hver sin Rock City-såpe og går nå rundt og dufter nyvasket støtt.
I skogkanten sto det – av alle ting – et badekar. Og ikke helt uventet måtte Tobias klatre oppi. Han klatrer som regel oppi eller inni alt som dukker opp. Så ble det et slags bad etter såpehandelen.
Tobias i badekaret i skogen – Lukas er sikkert glad det ikke er vann i det
Sånn ser Lukas og jeg ut når vi går morgentur. I alle fall ser skyggene våre sånn ut når solen skinner på den gamle butikken til farfar og vi går turen vår der.
Noen ganger skulle jeg ønske at noen tok meg med på en eller annen overraskelsestur. En reise, en happening eller en makeover av ett eller annet slag. Noe som er planlagt helt uten at jeg vet noe om det, og som gir meg en opplevelse eller en forandring til det bedre. (Det betyr altså at jeg ikke ville sette spesielt stor pris på å bli lurt, sånn type “drite seg ut for publikum”-moro) Jeg har en mistanke om at mine omgivelser oppfatter meg som en som ønsker å ha full kontroll hele tiden. Men herved avslører jeg altså; overrask meg gjerne!
I dag tok jeg denne skjeen litt i egen hånd. For det er ingen tvil om at jeg trenger en aldri så liten fornyelse. Jeg går igjen i de samme klærne, skoene, frisyren, vanene… Jeg smelte til og kjøpte meg litt klær i dag. Dameklær. Ungene gjorde faktisk store øyne. Det tyder på at det var på tide, eller…?
Nye støvletter og ny bukse. Dameklær.
Vi har hatt en deilig første feriedag på hytta. Med unntak av byturen har vi stort sett gjort ingenting. Og det er vel det ferier er til for? Margrete har lekt litt med kameraet sitt og prøvde å lage “spøkelse gjennom rommet”-effekt:
Lukas og mamma på kjøkkenet - full fart i ryddingen
Nå skal en hel stabel av bøker forseres de nærmeste dagene. Kanskje vi gjør noe spennende i morgen. Eller kanskje ikke. Det får faktisk bare bli som det blir, her trekker vi pusten alle mann!
Det blåser (igjen!) noe aldeles fryktelig. Og igjen synes til og med Lukas det er husji’ å gå tur. Han er like sprudlende glad og optimistisk hver gang vi skal ut, men å få en liten storm midt i fleisen liker ikke verken jeg eller han. Derfor tok vi kveldsturen (natturen) gjennom skogen i håp om litt ly. Det hjelper med masse trær, selv om det er nesten faretruende mye bevegelse i dem. Tobias ble også med på skogstur, og litt lek med pinne måtte til.
Ta pinnen, ta pinnen – nei forresten du får den ikke...!
Ingen store trær blåste over ende og turen ble til en tur/retur, for ingen av oss orket motvinden med piskende snøføyk på runden. Nå fyrer vi i peisen og tenner lys i alle lysestaker i stedet.
Gutta har vært på ski, jeg har vært ute med Lukas, enda mer rask er ryddet unna og kastet – jeg har til og med pusset vinduer!
Knallsol på dagens tur, Lukas liker at det går an å krafse seg gjennom snølaget
Og så kom selveste morsdagsgaven – en tur til Plantasjen. Jeg har shoppet planter og blomster, så nå er det så friskt og fint inne, atte. Utrolig hva litt farger og grønt gjør for følelsen av vår. Samme hvor mye jeg prøver å overbevise meg selv om at vinter er greit, så lengter jeg til tiden da alt spirer og gror. Nå kan jeg se litt av det i min egen stue i alle fall.
En fargeklatt på kjøkkenet
Lukas satte dessuten pris på oppryddingsaksjonen min – plutselig dukket det opp en ny utkikksplass ved vinduet;
Så fint at det ble ledig plass på bordet ved vinduet!
Lukas hoster litt for tiden. Eller harker, snøfter eller hva det nå er. Det er i alle fall noe som høres litt feil ut. Så på onsdag var vi en tur innom dyrlegen for å undersøke hva dette kan være.
Jeg vil ikke.... sier Lukas
Det var ikke noe spesielt å finne på en første sjekk. Derfor ønsket de å få ham inn igjen til en grundigere kontroll. Med sovemedisin skulle en undersøkelse av luftveiene gjøres litt grundigere. Den ene undersøkelsen fulgte etter den andre – røntgen og blodprøver også. Det eneste som ble funnet var en sår hals, irritasjon på strupelokket og en forhøyet CRP. Det er ikke så greit å vite om dette er årsaken til hosten, eller rett og slett et resultat av den. Som et tiltak skal Lukas heretter få gå i sele i stedet for med halsbånd, sånn at vi i alle fall unngår ekstra belastning på strupen.
Da jeg kom for å hente ham var beskjeden ganske tydelig; nå drar vi hjem, mamma!
