Etter at jeg fikk Hjerterommet i drift ser jeg de utrolig store fordelene slike småhus har. Jeg skulle gjerne hatt enda ett eller flere slike, både hjemme og på hytta. Tenk så kjekt å ha som anneks, for eksempel.
Det er neppe veldig enkelt å finne denne varianten (lenger) – i alle fall ikke til noen særlig billig penge. Men jeg må jo få lov å ønske meg for det. Ønsker koster ikkeno’ 🙂
Category: hytta
De søteste i verden
… må være Ida og markjordbærene på Vikan! Denne helga ble det hyttetur, deilig å se det blomstre og modnes der også. 
Ida plukket masse markjordbær – og det ene stor-jordbæret som var modent i hagen. Vi rørte deilig syltetøy som vi spiste opp til nystekte vafler.
Hele skråninga er full av disse bittesmå søtsakene, skulle gjerne vært der lenger for å plukke hvert eneste bær!
En sprudlende blid badenymfe til kvelds.
Aldri en ferie uten …
… litt arbeid med ved. All veden ute er nå flyttet inn i vedbua og vi skal stable opp ny ved ute i det kjekke stablelageret.
Det er den eldste veden som nå kommer øverst i hentestabelen – til og med merker etter de første trærne vi blinket for å rydde tomta i 2007 er fremme i lyset!
Olav sager opp rekved fra vårens flom, det blir mer brensel av sånt.
Og så må jeg vise frem de vakre rosene jeg fikk i dag – de matcher sommer-neglene 🙂
Familieforøkelse
Endelig ble det innflytting i en av fuglekassene som pappa har på Vikan, og heldigvis for oss i en kasse med kamera. Det har vært spennende å følge med denne kalde forsommeren – ville det komme egg, ville de klekke og ville de klare seg? Nå er det i alle fall full aktivitet med mating i sultne små nebb, det er svarthvit fluesnapper som har flyttet inn.
Hurra i hus og hytter!
Gratulerer med dagen. Det var utrolig koselig å se bilder av Ida Sofie og Madelén i sine nystrikkede kjoler i dag. 
Se så fine – og så glade! ♥
Dette er siste grunnskoleår for tvillingene. Kanskje dette var deres siste gang i barnetoget? Artig å få dem med på et TV-glimt i alle fall:
Været har vært litt ymse rundt omkring, men Lukas og jeg har gått i vårt helt private 17. mai-tog likevel, på både kjente og ukjente stier i nærmarka.
Festlig at det har kommet opp så mange skilt rundt omkring, selv om jeg syns de peker i litt merkelige retninger her og der.
Nå var visst Lukas mest interessert i å rulle seg i gjørma da … det har blitt en dusj etterpå!
Og sånn har det sett ut i dag på mine tre steder:
Tjuvstart på femårsdag
Ettersom vi var en ganske stor samlet flokk i helgen så benyttet vi sjansen til å feire Ida Sofie litt på forskudd – hun fyller hele fem år i neste uke. Med vafler og søtsaker og pakker ble det en bra fest! Pippihuset falt veldig i smak, og bestemor ble bedt med inn; “du kan ta med dæ strikkinga sjø” – lød den forlokkende invitasjonen.
Det var selvfølgelig fryktelig koselig der inne, vi får glede oss til neste gang huset skal brukes. Et krokett-sett med Pippi-motiver ble det også, så vi har både lek og kos i vente. Hipp hurra for store Ida ♥
Solstrålene mine
Besøk av Ida, lang langhelg og tid til å ta ut hammocken! Da er den nye sesongen endelig startet på Solfang 🙂
Vi fant frem strikketøyet som tante Margrete har lagt igjen og gjorde ferdig et deilig rosa skjerf. Ida var særdeles fornøyd med det.
Mer rosa; jeg fikk en nydelig potterose – med instrukser om vanning og pleie, det er nok best at jeg tar godt vare på denne.
Også Lukas koser seg på Vikan, som alltid. Han hadde kanskje planer om å starte badesesongen allerede i dag? Det er kaldt, men noen solglimt hjelper på …
Humlebol – første forsøk
Jeg har en stund tenkt litt på å lage humlekasse. Humler er noe av det triveligste jeg vet om når det er sommer. Jeg har funnet oppskrifter flere steder på nettet – for eksempel på La Humla Suse – og pappa har snekret kasser. Jeg har tørket gress og funnet litt ull. Første kasse er nå plassert på hytta og den neste skal ut i hagen hjemme. 
Hvis man ikke akkurat har et musebol liggende – hvordan skaffer man muselukt? Jeg krysser fingre for at det kommer beboere i kassene mine. Det er allerede masse blomster i emning i så-kassene mine, så mat skal humlene få.
Seks av humleartene i Norge er rødlistet, det betyr at de er i fare for å bli utryddet. 84 % av våre plantearter er avhengig av insektbestøvning, dør humlene ut så er det mange mange planter som også kommer til å dø ut.
Mange humlearter har gått tilbake de siste årene, både i USA, Europa og her i landet. Omfattende omlegginger i landbruket er en viktig grunn for det.
I Norge er det 34 humlearter. Av disse er 27 arter sosiale humler, det vil si at de lever i samfunn, mens sju arter er gjøkhumler som overtar bolet til sosiale humler. Seks av Norges 34 arter er nå sjeldne.
Humlene er avhengig av å finne blomster med pollen og nektar gjennom hele vekstsesongen. Om våren er seljeblomstringen særlig viktig, da det ikke er så mange andre blomster der humledronninga kan finne mat nok til å bli i stand til å bygge bol. Mange viktige planter for humlene vokser på det en kan kalle ”roteområder” og restarealer som bekkekanter, bakker og vegkanter. Det er derfor viktig å ta vare på slike områder og ikke bekjempe uønsket ugress med insektdrepende plantevernmidler.
Jobbe- og kosedager
De to første dagene av april har virkelig hatt alle typer vær – oppskriftsmessig etter både værmelding og kalender, egentlig. Vi har hatt MASSE arbeid med vedbæring og bålbrenning, men jammen har vi hatt mye kos også. Ida Sofie, Lukas og jeg har leika oss i fjæra både på Solfang og i Kårstubukta, så solskinnsøyeblikkene har vi utnyttet til fulle.
Lukas har fast plass på steinen i fjæra; tro om vi får hamret den i stykker i løpet av sommeren?
Ida tar en velfortjent drikkepause mens vi rydder unna trær og røtter
Bestefar får også en liten god-tår etter hard arbeidsøkt – Lukas er godt kamuflert i terrenget
Det går an å nyte en slik dag nede på holmen, Fredrik og Lukas koser seg
Bålet ble etter hvert ganske digert
To gode venner; Ida og Lukas stråler om kapp med sola.
Og nå avslutter vi hyttepåska for denne gang og vender nesen hjem til våren på haugen! Noen av oss ser allerede frem til neste tur til Vikan 🙂
Påskeparadis
Etter flommen tidligere i vinter har vi fått en uhorvelig mengde drivved i fjæra nedenfor hytta. Mye kan bli til ved, mens masse må bare ryddes unna og brennes. I dag tok vi en skikkelig økt og fikk vekk masse rot!
En pustepause og prat med Lukas i sjøkanten er alltid koselig. Og det er ikke rare solglimtet som skal til. Pappa kom med motorsaga og Olav stilte med Jäger-flaska; dermed ble det både bål & skål etter at vi syns vi hadde jobbet godt i kveldssola.
Dette er liksom selve påskeferiefølelsen for meg altså! Måtte det bli mange slike 