Category: hytta

To år og ganske stor

Ida Sofie fylte to år for en uke siden, og nå har vi hatt gavedryss her på Vikan. Frøkna har nå ny dokkevogn med tilbehør som forhåpentligvis blir kjekt å finne hver gang vi får besøk på Solfang. Spørs om bestemor må begynne å strikke og sy litt ekstra dokkeklær også, sånn som oa har gjort – hun har en fantastisk samling med nydelige dokkeklær på Utsikten.

Spennende med stor pakke på bursdagsfest

Lillefrøkna fikk også nytt smykke fra tante & onkel, solbriller,  hårbørste med navn på, nye klær, ball og puslespill. Det blir vel stas både å pynte seg og leke her fremover! Håper vi sees snart igjen, lille gullet!

Hurra for 17. mai

Det regner og regner. Det er klissvått ute. Men vi har da feiret nasjonaldagen likevel – om ikke på den mest tradisjonelle måten. I formiddag var vi på fisketur med bestefar, han har nemlig funnet storseien og nå skulle vi få prøve oss.

Her bør det være mulig å få noe på kroken
Olav fisker, bestefar klepper og Lukas vokter den farlige fisken
Skrekkingytende våpen, en klepp – eller en hytt
Måsen venter tålmodig
... og belønningen kommer!
Litt av fangsten før vi bare måtte stoppe (har ikke stor nok fryseboks!)
Solfang i 17. mai-skrud – måsen har fulgt oss hjem

Hytteliv oppsummert av Lukas

Noen høydepunkter fra en alene-hyttetur med mamma, noen ting kan vi bare gjøre her – så får vi gjøre andre ting når vi er hjemme. Takk for ti deilige dager, vi har storkosa oss!

Vassing er igrunnen helt okei for en hund som ikke er så glad i å bade
Pinner over alt. Denne var ekstra staselig.
Oppdaget en helt ny foss, fint sted å drikke på tur
Lykken er å få låne en arbeidshanske...!
Herlig å løpe på beitejordet før kyrne overtar for sommeren
Optimistisk jakt på tjeld i fjæra
Der bestefar er, der er som regel Lukas også
... for bestefar har nemlig som regel litt tørrfisk på lur!

No fær tankan

På Vikan har det i hele mitt liv vært et markant landemerke, nemlig tankene fra den gamle sildoljefabrikken. Tankene har de senere årene vært brukt av Veso, som er en forskningsstasjon og som har sin virksomhet i de gamle fabrikklokalene. Tankene har gjennom årene blitt både malt og dekorert, så for oss som er vant med å se dem har de forsåvidt ikke skjemt ut landskapet mer enn ved å være der. I lang tid har vi hørt “rykter” om at de skal fjernes.

Artikkel fra Namdalsavisa i 2007 – ting tar tid...

For et års tid siden ble de gamle (mindre) tankene revet (en er såvidt synlig bak til venstre på bildet). Etter det har det vært stor aktivitet i området med oppgradering av vei og graving. Og her om dagen dukket en monstersvær maskin opp. “No fær tankan” hørte jeg en av de ansatte rope. Så er det antagelig sant – nå forsvinner landemerket, og bare fabrikkbygningene blir igjen. Helt greit, synes jeg. Det blir finere i strandsonen da.

Ikke så fryktelig skjemmende, men kanskje ikke direkte vakkert heller...
Monstermaskinen rigges på plass på baksiden av tankene
Tanken i bakgrunnen er vel borte neste gang vi bader fra kaia!

Løpestreng

Neida, ikke mellom soverom og kjøkken. En helt vanlig løpestreng for hunden. Ute.

Løpestreng med utvidelsesmuligheter

Stakkars Lukas ble lettere forvirret da han oppdaget at noe fulgte etter ham da han strekte ut båndet. Han venner seg sikkert til det etter hvert, og lærer sikkert hvor de nye grensene for frihet går. Han er litt for interessert i dyrelyder og -lukt i skogen, så han må nok finne seg i noen restriksjoner fortsatt.

Lukas funderer på om han kan gå enda litt lenger

Lukas til tannlegen

Vi har visst en stund at Lukas burde få fjernet tannstein. Derfor bestilte jeg time for tannstell hos dyrlegen i Namsos mens jeg likevel er her uten så mye program. Nå er tennene rene og hunden litt slapp – behandlingen foregår i narkose. Men Lukas var særdeles fornøyd med enkel servering av ren karbonadedeig til middag.

Slapp voffse med grønn bandasje

Været har slått om fra noenlunde ok til skikkelig drittvær, så det blir litt mer inneliv enn planlagt. Det passer forsåvidt greit når vi skal bruke tid til å komme oss i form begge to.

På dyrlegekontoret henger det en herlig synstestplakat i hundehøyde, teksten under sier: Måtte du ha snuten helt borti for å få med deg nederste linje? Da kan det være på sin plass å be han du har med deg på tur å ta deg med til dyrehospitalet for en liten sjekk. Bra plakat, synes jeg!

Synstest for hunder

Malejobb – check!

Resten av verandarekkverket er ferdig malt. Nå er det bare de irriterende bordene bak takrennene på boden som står umalt på hytta. Været har vært litt jojo hittil i denne rekonvalesensuka mi, men det har da glimtet til med sol innimellom. Og det er egentlig ikke noe sted jeg heller vil være når det ser sånn ut.

Ferdig malt rekkverk – puh!

Som den observante leser kanskje har fått med seg, så er jeg glad i regn også jeg. Når jeg tenker grundig etter, så er det vel ikke noe sted jeg heller vil være når det er ruskevær heller. Bortsett fra hjemme, da. Rain or shine – hytta eller hjemme – godt åkkesom! 🙂

Tuntreet

Under hyttebyggingen har vi felt nesten alle trærne på tomta. Noen ble felt for å få tilgang med gravemaskin, noen på grunn av utsikt og de fleste for at hytta skulle få plass. Nå spirer og gror det litt over alt igjen, heldigvis. Ved hundehuset har jeg i et par år puslet rundt en bitteliten bjørkeplante. I fjor klipte jeg den litt i håp om at den skulle bli mer robust, og nå ser jeg til min glede at det spretter nye skudd på den igjen. Ikke akkurat store busken ennå, men kanskje det blir et nytt og flott tuntre i løpet av noen år?

Bjørkeløv om våren er deilig å se!
Foreløpig er Lukas mange ganger større enn tuntreet...

Tilbake på drømmehytta

Lukas og jeg ble skysset til hytta med mamma og pappa på torsdag. Vi skal være her i ti hele dager, vi toan. Her skal jeg bruke tiden til å gjøre minst mulig og håpe at det hjelper på hurtig toppform etter at jeg fjernet halebeinet på mandag.

Begrepet stående buffet har fått en litt ny mening – jeg kan ikke sitte i det hele tatt, så måltider inntas enklest stående.  Jeg laget en stor pizza som jeg delte i enmannsporsjoner, og hadde et riktig trivelig festmåltid for meg selv mens jeg kikket ut på sjøen.

Det smakte med ruccola og squash til pizzaen!

Turer med hunden går sakte, men jeg klarer i alle fall greit å gå. Lukas får god tid til å snuse og jeg kan plukke de hvitveisene som vokser i plukkehøyde – der jeg slipper å bøye meg ned for å få tak i dem.

Sånn gikk vår aller første hytterekonvalesensdag av stabelen – fortsatt ni igjen. Kan hende rapporteringen kommer i samme tempo som livet her på Vikan – litt sånn sakte 🙂