Category: hytta

Mange blir til to

Ferien er i gang. Helgen har vært full av aktivitet, mesteparten innendørs. Olav, Sondre, Tobias og Margrete dro hjem i dag, de kommer tilbake for sin høstferie neste helg.

På fredag kom Ida Sofie til bestemor på Solfang og overnattet alene for første gang. Det gikk over all forventning, hun er fortsatt den mest enestående blide babyen jeg vet om. Vi fikk kose oss nesten et helt døgn med henne før Fredrik og Nathalie kom på besøk på lørdag og hentet henne.

Lukas passer på Ida – som utnytter muligheten til å lugge ham litt i barten

Jeg må innrømme at jeg er litt rusten på mating av baby, så det ble litt gjett-og-test med melk og grøt. Det var i grunnen ganske morsomt å gjenoppleve tidlig stadium av fast føde da Ida skulle få grøt. Aller helst ville hun spise selv.

Olav har støpt ned stolpesko som skal støtte opp taket på uthuset. Han har lagt reima og fått opp reisverket på én vegg, så nå er det klart for fortsettelse i høstferien.Været snudde igjen i helga, vi har det både vått, vindete og kaldt selv om det er solgløtt innimellom. Vi får håpe på byggevær om noen dager.

Nå blir det bod på hytta

Mamma og pappa har passet en liten hund en stund – lille Tinka – som nå skal hjem til sin matmor. Hun ble med Olav og gjengen i bilen. Men før avreise var det tid for litt tørrfisk-godbit. Se så fint de sitter og venter på snacks!

Full oppmerksomhet rettet mot bestefar og tørrfisken

Det ble ganske stille da alle dro. Mamma og pappa er på Utsikten, så litt selskap kan vi skaffe oss innimellom. Men nå er Lukas og jeg alene. Og det er i grunnen helt okei akkurat nå!

Himmelgreier

I 1989 ble det oppdaget en ny komet. Knut B. Aarseth er mammas fetter, så vi har en vaskeekte astronom i familien (i tillegg til Tobias) og et himmellegeme som bærer hans navn raser avgårde der oppe. Den blir aldri mer å se for oss på denne kloden, det gir litt weird perspektiv på ting.

Kometen Aarseth-Brewington 1989w1 (bilde fra Universidad Nacional Autónoma de México)
Bilde fra avisa Møre (http://www.mre.no/4682509.o2.html)

Nå på høsten er stjernehimmelen helt ubeskrivelig vakker – så lenge det er skyfritt. På hytta er det heller ikke så mye lys rundt som forstyrrer, og jeg har så lyst å få tatt bilder av stjernene. Ikke er jeg proff, ikke er kameraet mitt tilnærmet proft og ikke kan jeg masse lure triks. Men med litt tålmodighet og prøving og feiling bør det vel være mulig, tenker jeg. I 2004 tok jeg bildet under her som viser Månen, Mars og Venus. Jeg har sett Saturn i stjernekikkert, med ringer og greier. Men skulle det være en eller annen ny lysende prikk der oppe, så er det helt sikkert ikke jeg som oppdager den.

Venus, Mars og Månen på rekke i november 2004

Jeg er trendy

Sannelig, nå er visst strikking blitt mote igjen. Jeg visste vel egentlig ikke at det var gått av moten noen gang, for jeg har alltid strikket jeg. Bortsett fra det siste året, da.

Som du ser; jeg er i godt selskap som strikker (bilde fra VG)

Den festlige armen min har jo satt en stopper for sånt en stund. Men nå er jeg i mål, tror jeg. Siste besøk hos fysakken denne uka, to uker ferie og deretter full speed ahead! Nå pakker jeg sammen ting og tang for lang høstferie på hytta. Med levende lys, kos med hunden, late dager ute og inne og ikke minst trendy strikking.

Søsters

I dag fikk vi gledelig overraskelsesbesøk på hytta av Kaisa og hennes matmor og -far. Det begynner å bli lenge siden sist vi møttes, så vi var litt spent på hvordan hundene ville oppføre seg sammen nå som ungdomstiden har satt inn. Det gikk jo kjempefint, de lekte og løp og hadde det aldeles strålende i det nydelige været. Et par kjappe avstikkere opp mot Utsikten måtte de selvsagt prøve seg på, men det gikk da greit å lokke dem tilbake etter hvert. Kaisa har blitt en nydelig liten dame. Det er jammen kjekt at vi kan holde kontakten når vi er på disse trakter så ofte som vi er.

Kaisa får omvisning i hundehuset
Skal vi ta en tur opp i skogen, kanskje?
Søskenkos på verandaen
Fine hunder!
Skal vi leke litt mer?

Lisa på visitt

Da Margrete og Fredrik var små var de ofte med bestemor og bestefar på hytte- og sjøturer. En gang var de så heldige å få se nise på nært hold ved båten, og Margrete kom gledestrålende (og tannløs) hjem og fortalte at de hadde sett lisa. Siden den gang har nisa hett lisa for oss.

I helgen var det tidvis blikkstille sjø, og i bukta utenfor hytta fikk vi besøk av mange niser. De svømte og boltret seg lenge, både på lørdag og søndag. Det er ikke så lett å få tatt bilder, men det var uansett et trivelig syn.

Livat på blikkstilla

Egenhøstet, egenkomponert og egenspist

Dette ble dagen for eplehøsting på Solfang. Alle fire eplene ble plukket ned fra det lille treet i hagen, det tok i grunnen ikke så lang tid.

Her plukkes eplene fra treet

Deretter ble det bakt eplekake. Litt tips fra hist og her og litt prøve seg frem – her er oppskriften vi brukte:

4 egg
3 dl sukker
4 dl hvetemel
100 gr smør
2 dl melk
2 ts vaniljesukker (ekte!)
2 ts bakepulver
3-4 epler
kanel og sukker til toppstrø
melis til å drysse på etter steking

175 grader – 40 – 50 minutter

Pisk eggedosis, bland smeltet smør med melken og ha det i eggedosisen. Tilsett vaniljesukker og bakepulver i melet før det blandes inn i røren. Bland godt til helt jevn røre uten klumper og hell over i smurt form eller form kledd med bakepapir. Skrell eplene og skjær dem i strimler/skiver. Stikk skivene i røren på høykant. Strø kanel og sukker på toppen, stek og kjenn den gode lukten! Etter at kaken er litt avkjølt (ikke for mye) siktes litt melis på toppen. Vi serverte med krem, men vaniljeis hadde helt sikkert vært minst like godt. Nam!

Melisdryss på kaken før servering
Endelig tid for å smake – se godværet som speiler seg i skjeen!

Vi fikk uventet nydelig vær, så kake og kaffe ble servert på verandaen i dag. Nå er det nye dufter fra kjøkkenet der lammesteik er dagens meny. Men det er en annen historie.

Juhu – fredag!

Lukas er minst like glad for å være på hytta som oss! Og han var veldig raskt ute med å lokalisere bøtta med godbiter som (også) ble glemt forrige helg. Han klatret til og med opp på sekken min for å bedre sjansene til å komme seg opp i hylla.

Rekker ikke opp – søren og...

Jeg gleder meg i alle fall til et par late dager her – og ønsker alle riktig god helg!

Korttidshukommelsestap

Jeg begynner visst å bli glemsk. Eller distré i alle fall. Kanskje jeg virkelig er i ferd med å gå ut på dato? Midt i pakking og rydding på hytta fant jeg ut at nå er jeg ferdig, så låste jeg og gikk. På hele bilturen hjem satt jeg med en følelse av at jeg hadde glemt noe. Jeg kom frem til at jeg hadde glemt å legge på plass putene i den ene sofaen. Ja, det måtte det være. Ikke mer å tenke på.

Vel hjemme var veska mi det første jeg så etter. Og den var selvsagt ikke med. For den står faktisk i den sofaen der jeg glemte putene. Veska inneholder alt småtteriet som skal huskes i siste liten, som dingser man skal ha med for pappa og sånt. Jeg måtte beskjemmet sende ham beskjed om at dingsen dessverre ikke var med hjem. Trøsten derfra var at det sikkert er arvelig. Så er det kanskje ikke bare alderen.

Lukas og jeg tok oss en lang tur i går kveld. Den ble litt lenger enn planlagt – vi (eller kanskje bare jeg) ville finne igjen en bestemt sti fra motsatt ende av der vi vanligvis går. Og da jeg trodde den var rundt neste sving, viste det seg at veien strekte seg nærmest endeløst fremover før en ny sving. Hjelpe meg, skal jeg gå meg bort også nå, tenkte jeg i det hukommelsesforvirrede hodet mitt. Jeg hadde selvsagt ikke engang tatt med meg telefonen sånn at jeg kunne ringe hjem for å bli hentet. Nå var jeg vel egentlig ikke så redd for å gå meg vill – det var mest det at det var veldig langt å gå tilbake igjen. Men etter en ganske lang sving til dukket stien vår opp. Lukas var også sliten, det så ut som han også var glad for å finne en kjent plass der han visste at det ikke var så langt hjem. Men nå vet vi veien til neste gang – vi skal helt sikkert ta den samme turen flere ganger!

Lukas ved tjønna på første del av turen