Med det nye året kom også kampen for tilværelsen – den normale, altså. Det er utrolig hvor raskt man venner seg til å sove lenger om morgenen, til å spise godsaker dagen lang, til å slenge seg på sofaen i stedet for å gjøre pliktlignende ting. Hverdagen kommer alltid så brått på, synes jeg. Men det er ikke så dumt å komme seg i gjenge med rutiner og ordinære gjøremål heller. Det er jo det som får feriene til å glitre som forlokkende premier langt der fremme.
Jeg er på grønnsakskjøret for tiden. En kjapp surring av det jeg har lyst på til middag – namnam! I går ble det blomkål, brokkoli, løk og gulrøtter. I dag supplerte jeg med champignon, sellerirot, squash og kålrot. Kjempegodt, sunt, raskt å lage og mettende. Gutta fikk kyllingvinger de, jeg får for det meste ha sånn mat for meg selv 🙂
Friske og sprø grønnsaker med litt kraft og krydder – godt til mor!
Det måtte søndagsåpne butikker til før vi kom i gang. Omsider ble det tilnærmet juleaktig handel for oss også. Nå er hele to gaver i boks, så da er det bare resten igjen. Vi skal faktisk lage en del julegaver selv, så det er ikke så ille som det høres ut. Vi har dessuten bakt både berlinerkranser, krumkaker og brune pinner – det er nesten rekord for min del i alle fall!
Det har snødd tett hele helga, så snømåking måtte til. Lukas er bra tøff mot snøskuffa – kom ikke her og bråk i min gårdsplass, altså…!
Jeg har så smått fått sving på vaskefilla, og nissene som skal passe huset i julen er kommet frem fra gjemmestedet sitt. Vi har gjort vårt beste for å ikke bruke opp alle julematgledene på forskudd, så i dag ble det lammecarré til middag (ikke direkte kortreist – import fra New Zealand, kjøpt på Rema – men utrolig godt!). Men nå tror jeg nok det kan bli litt mer juleaktig matstell fremover. Det er liksom for godt til å la være.
Vi er tullete etter klementiner her i landet, spesielt på denne tiden av året. Faktisk er vi blant de landene som importerer mest klementiner. Men det er fortsatt utrolig mange som kaller denne sitrusfrukten mandarin. Det finnes utallige artikler som forklarer forskjellen på klementin og mandarin. Og ikke minst forklaringer om at vi ikke har hatt mandariner i salg i Norge på omtrent 25 år. Man kan fundere på hvorfor mandarin-ordet henger så innmari igjen. Det er snart på linje med folk som sier fem-og-tjue i stedet for tjuefem…
Klementinen er søtere enn mandarinen.
Klementinen har vanligvis ikke steiner.
Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.
Det er faktisk ikke så ofte vi er i byen, vi greier oss på en måte helt fint her ute på landet. Så når vi for en gangs skyld beveget oss i kultiverte områder fikk vi også med oss en hel masse på kort tid. Første stopp var nasjonalhelligdommen Nidarosdomen. En kollega og venn fikk sin brud, en fin vielse der vi var bakerste benk-tilskuere. En strykekvartett spilte under seremonien. Vakkert!
Vi hadde en liten time å slå ihjel før neste post på programmet, så vi tok turen på Nordre og en kaffe på Dromedar. Der kjøpte vi årets julekaffe som nå ligger nymalt og venter på oss. Det var masse folk i gatene og sannelig fikk vi også med oss en minikonsert med Madcon ute i kulden. Det var 18 minusgrader, så litt hopp og sprett til Glow, Freaky like me og Beggin’ var bare greit. Det var antagelig tenning av julegatene som var anledningen, vi ventet ikke lenge nok til å finne ut av det.
Vårt egentlige ærend i byen denne lørdagen var årets julebord. Det ble en behersket seanse for vår del. Men vi overvar en flott forestilling med Nordic Tenors og fråtset oss gjennom en velfylt julebuffet med alskens fristelser. Deretter var det også nok for oss. Vi tuslet oss hjemover – innom barnevakten for å hente hund og tvillinger – og inntok sofaen med hver vår velfortjente rødvin, fyr i peisen og en film på TV.
Så mange musikalske, kulinariske og sesongrelaterte kulturinntrykk kan man altså ramle innom i løpet av noen lørdagstimer. Påfyllet holder nok i flere måneder for oss.
I dag er det sesongpremiere i heimen på en av de absolutte favorittene innen julemat; pinnekjøtt. Bon appétit!
Siden jeg var liten (mindre) har jeg hatt dilla på tomatsuppe. Jeg har laget utallige porsjoner basert på pulver i poser, og det har som regel smakt så där – men aldri helt som en kokkelaget restaurantsuppe. I disse eksperimentdager var nå turen kommet til hjemmelaget pastasaus og hjemmelaget tomatsuppe. Jeg må innrømme at jeg tok en viss snarvei, ettersom jeg kjøpte tomater på boks (jeg orket ikke tanken på å skålde og skrelle dem selv, ikke i dag i alle fall). Inspirasjonen dukket opp fra bloggen Hobbykokken Olav (nei, ikke min Olav) der jeg etter hvert har funnet mye snaskens etter min smak!
Denne uken har vi hatt to-retters med tomatsuppe til forrett og pasta penne med tomatsaus til hovedrett. Ungene gjorde store øyne da jeg etter middagen informerte dem om at de hadde satt til livs et vegetarmåltid. Og det smakte aldeles fortreffelig – og for en tomatsuppeelsker smakte det himmelsk!
Tomatsuppe med en dæsj crème fraîche og en grønn pyntedusk
Det blir en real mengde tomatsaus av dette, jeg tenker nå å fryse et par porsjoner til senere bruk – selv om jeg ikke aner om det er egnet til frysing. Jeg håper det, lover å si fra hvis det ikke funker. Oppskriften kommer her:
Ingredienser:
5 ss olivenolje
3 løk, finhakket
4 fedd hvitløk, finhakket
4 ss tomatpuré
2 ts sukker
1,5 ts salt
3 ss oregano
4 bokser hakkede tomater
Fremgangsmåte:
Stek løk og hvitløk i olje på middels varme i ca. 10 minutter. Bland sammen med tomatpuré, sukker, salt og oregano. Bland så inn tomatene.
Nå har du en frisk og syrlig saus etter ca. 10 minutter koking. Foretrekker du en litt tyngre saus med tykkere konsistens kan den koke videre et par timer på middels svak varme uten lokk. Husk å røre i den med jevne mellomrom. Dette gir jo en viss følelse av å være Italian Mama, ikke sant? Nå fin-purées sausen med en stavmikser.
Til pastagrateng, spaghetti bolognese eller pizza bruker du bare sausen slik som den er.
For å lage tomatsuppe fortsetter du slik:
Kok opp 5 dl vann som du blander med en terning med grønnsaksbuljong. Bland sammen med 3 dl tomatsaus (jeg brukte litt mer, for å få litt fyldigere suppe) og la det få et lite oppkok – og vips! så har du en deilig tomatsuppe på under 5 minutter! Serveres med godt brød.
Jeg er veldig glad i sjokolade – litt for glad i, faktisk. Og når jeg en sjelden gang spiser på restaurant er opplevelsen komplett hvis det finnes sjokolademousse på dessertmenyen.
Siden det er farsdag i dag, så har jeg (tross mine aversjoner mot slike feiringer) slått til og laget stor middag med dessert. Så ble vel pappan i huset litt glad, vel?
Sjokolademousse – nam-nam!
Og for andre søtmonser; her er oppskriften jeg brukte:
3 dl kremfløte
250 gr lys kokesjokolade (fordi jeg er mest begeistret for den lyse – men du kan godt bruke mørk eller hvit) 3 egg
100 gram melis
Pisk luftig krem av fløten. Smelt sjokoladen i vannbad. Skill eggeplomme og eggehvite og pisk eggehviten stiv med melis. Den smeltede sjokoladen røres forsiktig sammen med eggeplommene. Deretter vendes kremen inn i blandingen, og til slutt eggehviten. Hell moussen i serveringsglass eller skåler. Den skal stå kjølig i minst to timer før servering, og kan godt lages dagen i forveien. Serveres med en liten kremdott og pyntes med fint strimlet appelsinskall eller mynteblad.
Jeg tror jeg var ute i seneste laget. Jeg hadde bestemt meg for å lage litt rognebærgelé til jul i år. Det er mange år siden sist jeg prøvde, og jeg husker det som ganske vellykket. Den gangen var det Fredrik som kom hjem med flere bæreposer med rognebær, for han skulle lage blåserør (av tverrstangen på alle plastkleshengerne i huset). Det ble mer bær enn han kunne blåse, så jeg gjorde altså en husmoderlig innsats og fikk mange glass med spennende gelé som ble brukt til kjøttmiddager i julmåneden. Det er godt, sjø!
Jeg har lest at det er lurt å vente til det har vært en frostnatt før man høster rognebær, fordi de da blir litt søtere og egner seg bedre til menneskemat. Nå har det sikkert vært flere frostnetter, og det var nesten ingen røde klaser å se noe sted. Sondre var ivrig og hjalp meg med plukkingen, og etter at vi hadde plukket bort alt som var ubrukelig satt vi igjen med bare ei lita syltetøyskål med bær.
Nydelige høstfarger der de finnes, men det er ikke mye farger igjen nå som snøen har kommet...
De stakkars få bærene ble behørig kokt, og gelé ble det. Hvis jeg skal antyde mengden, så endte vi kanskje med 3 spiseskjeer. Så beklager, folkens – det blir nok ikke vakkert dekorerte glass med rognebærgelé i julegave herfra i år. (Nå tror jeg vel egentlig ikke at noen gråter av den grunn, men dere burde prøve det, dere som ikke har prøvd – mye bedre enn tyttebær til ribba, for eksempel)
Delikat farge og morsomt i fine glass (bildet er stjælt!)
Fortsatt kjennes det litt merkelig å spasere inn på den nye nærbutikken vår. Tenk at vi har så mange fasiliteter rett bortenfor skogkanten. En av de gode fordelene er plassen like innom døra der spekepølseselgerne dukker opp når det nærmer seg helg. Og de har mye godt – også Arnoldpølse, som fortsatt er min favoritt – og mange gode tilbud. Vi slo til på en Viltpakke; elg-, hjort- og reinpølse. Og de selger godt potetflatbrød som er namnam attåt. Med litt rømme, potet og eggerøre ble det et enkelt og velsmakende kveldsmåltid. Og med masse god spekepølse til skolematpakker noen dager fremover.
Pizza er populær mat hjemme hos oss. Men jeg kan ikke fordra noen av de ferdig[frossen]variantene som er å få kjøpt. I gamle dager brukte jeg å lage pizza fra bunnen av (haha!) og jeg har til og med i perioder bakt store mengder ferdige bunner som var enkle å ta frem og fylle med det man måtte ha lyst på. Kjapt og enkelt, og veldig greit at alle kan lage sin egen favorittpizza på den måten.
Nå (i moderne tid) har noen skjønt at jeg ikke er så glad i å lage deig og bake bunner, og jeg setter umåtelig stor pris på de ferdigkjevlede deigene som er å få kjøpt i ymse varianter. Det smaker ikke helt like godt som hjemmebakt, men den tiden det tar veier mer enn godt nok opp for akkurat det. Pizza kan bli hverdagsmiddag og den tar ikke lenger tid å lage enn en guffen frossenpizza. Genialt.
