Category: meninger

Bad guy ku

De er trivelige, disse kyrne som beiter på Vikan. Lukas synes de er litt skumle, i alle fall når de rauter. Eller rører på seg. Men jeg synes altså de er trivelige, det er noe veldig avslappende med slike svære, dovne dyr som rusler rundt og tar livet med ro. I denne flokken er det kalver som dier, omtrent like mange kalver som mamma-kuer.

Men det er én av kyrne som skiller seg ut. Fjeset til ei ku er vanligvis like mildt og godslig som dyret selv. Denne ene kua minner meg om James Bond. Du vet, det ansiktet som dukker opp i James Bond-filmen etter en stund og som man aldri er i tvil om tilhører banditten. Den russiske bad guy som helten skal hindre i å gjøre slemme ting. Sånn ser denne kua ut, ikke sant…?

Som snytt ut av en film med helter og banditter

Byens løse fugler

Jeg har skjønt at mange irriterer seg over fugler i byen. Det er ofte mange av dem, både duer, ender og måser. Kanskje de tiltrekkes av søppel? Hva med å prøve å holde byen litt renere da? Eller innføre forbud mot å mate duer og ender – jeg regner med de fort venner seg til at folk betyr mat.

Jeg synes ikke fugler i sentrum er plagsomt, tvert i mot – de hører med i bybildet. Endene langs Nidelva er trivelige og duene på Torvet kurrer så godslig. Men kanskje de plager noen, hva vet jeg. En lørdag i Trondheim midt i sommerferien traff vi denne gjengen. Folk på benkene, måser på biltakene. Litt tøffe, synes nå jeg. (Okei, de kunne kanskje sitte på noe annet en bilene til folk da…)

Måser på rekke og rad
… på biltak etter biltak

Jeg er litt enig med denne karen, skjønner du…

Jeg er vel ikke treg…

Fjortiser over hele verden bruker telefonen sin til alt. Jeg er omtrent halvt hundre, og blogger nå for første gang fra mobil. Er så vanskelig, sjø.

image

Må teste å legge inn bilde også – Lukas såklart, som lurer på hvor det ble av tørrfisken.

Men altså; gratulerer til meg og velkommen inn i teknikkens verden, liksom.

Slipp ungene frem

Det er ingen grenser for hva barn og ungdommer kan utrette, hvis de bare får komme til og prøve seg. Selvfølgelig kan fireåringer snekre fuglekasser.

Bestefar instruerer i snekring
Her snekres det ivrig

Salig Konfucius (eller Kon Fu-tze som jeg lærte på barneskolen at han het) har visstnok sagt mye og det finnes sikkert mange meninger om ham. Men én ting jeg tror han har veldig rett i er dette sitatet:

Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg leser husker jeg. Det jeg gjør lærer jeg.

Det sier seg nesten selv at ingen lærer å spille piano uten å ta på tangentene. Eller å strikke, sykle eller snekre uten å prøve.

Ble ikke dette et bra resultat, vel?

Dette er et mimreinnlegg – jeg kommer noen ganger over historier og bilder fra tiden før blogg og synes noen av dem er for gode til å gjemmes bort. Tenåringene har vært små og selv om de ennå er bare tenåringer har de gjort mye. Jeg kommer nok til å mimre mer når jeg finner slike småperler 🙂

Hvem er dere?

Jeg har en besøksteller på bloggen min og den forteller litt om dere der ute som leser disse skribleriene – hvor mange dere er og hvor i verden dere kommer fra blant annet. Jeg håper veldig at dere som jevnt og trutt gir meg en hilsen vil fortsette med det. Jeg setter veldig stor pris på tilbakemeldinger i ny og ne, og synes selvsagt det er kjekt at noen gidder å klikke innom her dagstøtt. Men så lurer jeg jo litt på hvem dere (andre) er. Dere som ikke legger igjen spor og ikke sier noe om mine enkle hverdagspludringer. Statistikken påstår at dere er en 30-40 stykker sånn i snitt, som daglig er innom. Jeg teller aldri med meg selv, så noen må dere jo være.

Mine høyt verdsatte lesere i grafisk fremstilling – antall daglige gjester

Gi meg gjerne et hint hvis du ser deg selv i en sånn blå søyle. Vil du ikke ha en kommentar publisert, så er det aldeles greit å si fra om det. Og hvis det er noe jeg absolutt burde la være å skrible om (eller noe jeg burde si mer om) så hadde det også vært kjekt å vite, vettu.

Forøvrig ønsker jeg alle forbipasserende en strålende fin sommer (når den en gang måtte komme)!

Sommerduft

Det er en to-tre blomster som skaper utrolig god sommerstemning etter min mening. Syriner lukter kjempegodt og dem er det en del av rundt omkring i disse dager. Senere på sommeren er det ingenting som kan måle seg med duften av kaprifol (jeg håper inderlig på blomstring på hytta i år!). Men akkurat nå er det tid for min all over favoritt – liljekonvall. Også i år traff vi med hyttehelg og jeg kunne plukke en velduftende bukett med meg hjem. Er de ikke skjønne?

Vakre, små klokker med verdens beste duft!

Livredning i disse tider

Så er det den tiden. Fotball-EM. Bare to år etter forrige VM og to år til neste VM. De gir seg ikke. Jeg har i grunnen ikke veldig mye til overs for fotball. Men if you can’t beat them, join them heter det. Denne tippekonkurransen vi har på jobb er i grunnen redningen for meg. Jeg vet når det er kamp, hvem som skal spille og har et snev av interesse for hvem som vinner. Fordi jeg har tippet.

Tippekupongen vår er ikke som andre tippekuponger

Skulle ønske det var sånne konkurranser på si’ for alle lignende arrangement. Når EM er over må jeg lide meg gjennom Tour de France. Og som om ikke det var nok kommer sannelig OL hakk i hund som en hæl…

PS – jeg vinner aldri noe, heller ikke jobbens fotballtipping. Men det er artig læll.

Hummus vs humus

Ikke visste jeg at det er forskjell på hummus og humus! Jeg var en svipptur på sykehuset for kontroll for litt siden (alt vel!) og hadde et trivelig lunsj-gjensyn med min roomie fra Røros sykehus. Vi hadde begge hørt mye skryt av Persilleriet og kjøpte mat der. Jeg ble en smule skeptisk til å skulle spise humus, som da altså viste seg å være hummus.

Dette er jo ikke mat, tenkte jeg...

Hummus med en del annet attåt, men likevel. Det smakte pyton. Det luktet pyton. Og det dryppet – på klær og sko – og luktet pyton i alle de timene som gikk før jeg kom meg hjem og fikk skiftet. Så jeg blir neppe stamkunde på Persilleriet eller noen vane-hummus-spiser. Jeg er veldig glad i grønnsaker av alle slag, men dette var bare stygt.

Jeg trenger nok aldri stå i kø her... (bilde fra persilleriet.no)

Til info; hummus lages av blant annet kikerter (ikke kikkerter) som smøres på lefser (moderne kalt wraps, på Persilleriet kalles de kubbe) sammen med andre grønnsaker som kål og lignende. Den wrap’en jeg kjøpte het feta-et-eller-annet. Jeg klarte ikke å finne noe som lignet på fetaost inni der i alle fall, heller ikke en smak som lignet.

Trist, egentlig

Da vi kjørte hjem fra hytta i går havnet vi bak/inni en konvoi med bred transport – digre lastebiler med panserkjøretøyer på lasteplanet. Disse skulle sikkert transporteres hjem etter en øvelse eller bort til en øvelse. Det slo meg egentlig ganske ettertrykkelig mens synet av stridsvognene og PPK’ene var så påtrengende; noe så trist. Tenk at vi bruker ressurser på å lage slike kjøretøy, som bare skal beskytte mot våpen. Og tenk at vi bruker minst like mange ressurser på å lage våpen. At det skal være nødvendig, det er bare trist.

Store lastebiler med forsvarets materiell på tur