Omsider har tiden kommet for fornyelse av trammen ved Hjerterommet. Dette bildet er tatt 8. mai, bare ti dager før jobben startet:
Det er eiendommens desidert fineste soleplass, men det har jo vært litt trangt om saligheta der hittil.
Hele fundamentet må byttes ut
…og her ser man litt av hvorfor
Nesten hele dekket er fjernet
I utgangspunktet var det en høyst påkrevet operasjon med oppretting og sikring av selve fundamentet under det vesle huset som til slutt førte med seg riving av den gamle trammen. Da ble det enklere å komme til for å mure & støtte.
Når det så måtte legges nye dragere og bærekonstruksjon, så blir plattingen bittelitt større. Det har også kommet opp nytt rekkverk, trapp ned til hagen og espalier til rosene.
Gleder meg til å få på plass møbler & blomster. Nå kan sommeren bare komme!
Tenk, nå har vi omsider fått oss gjerde igjen! Superflinke Mathias har støpt og snekra, og vips! var det gjort.
Og ettersom robotgressklipper står veldig høyt på ønskelista her i heimen, så har vi også kjørt på et digert lass med jord for å jevne grunnen litt. Det var litt av en innsats – av den samme Mathias og resten av gjengen her – for å få det utover før det verste regnet dukket opp.
Vi rakk det omtrent akkurat, rakk også å så gressfrø (utgått på dato i 2013!) så nå skal det bare spire og gro her.
… og så skal vi tenke på å skifte ut resten av gjerdet mot naboene – eventuelt male det!
Ikke helt nytt da. Men jammen begynner det å bli fint. Nytt tak med nye gavler, ny farge på vegg etter vegg.
Det har vært mye arbeid for takleggerne, her er et underveis-bilde fra inngangspartiet
Her har huset fått nytt tak mens vi venter på garasjen og systua
Siste hånd på verket – Hjerterommet får også nytt tak.
Og så er det malt vegger også her, møblene er på plass på trammen og stillaset er levert tilbake og klart til neste oppdrag. Nå er det bare resten igjen.
Det har snart gått seks år siden vi flyttet inn på haugen. De helt store husprosjektene har vi ikke kastet oss ut i, men nå har jeg bestemt oss – det skal bli nytt kjøkken. Plassen er naturlig nok begrenset til dagens kjøkkenrom og det er utfordrende å finne en god løsning med tre dører og ett vindu i et relativt lite rom. Alle planleggingsverktøyer på nett gir mer eller mindre fristende forslag. Så gjelder det bare å få familien på trua, for vi blir nok boende midt i en skrekkelig mengde rot en stund. Og vi må velge om vi skal gjøre jobben selv eller betale oss ut av strevet …
Jeg har foreløpig bare bestilt en drøss kataloger. Og begynt så smått å drømme om gode, funksjonelle og praktiske kjøkkenskap.
Olav snekret ny gammelbenk til meg! Det er nok bare å innse at den gamle originale er beyond rescue, råtten som den er. Ikke en gang flere strøk maling vil kunne holde den sammen lenger. Søster og jeg måtte selvsagt prøvesitte den – merkelig nok vises den ikke like godt som på forrige bilde av oss …
Nybenken har samme mål som den gamle og tåler nok atskillig mer bruk i fremtiden. Nå er den altså rødmalt – som hytta. Den gamle lygarbenken har fått et nytt strøk maling i samme slengen, den er fortsatt like trivelig å ha på trammen 🙂
Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.
Usynlig hylle på veggen med plass til litt småstæsj
Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.
Pappa skrur fast takplatene på det ferdige byggverketMellomlagring av ved på verandaen – ikke så veldig stødig stabel …
Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …
Historiske vedkubber fra de første trærne vi felte på tomtaVedlageret er ferdig og vi kan starte ny hogst med plass til tørk
Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!
At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!
Masse deilig garn, både Hexa fra Du store Alpakka og Rowan sitt Sofknit cotton
Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂
Hår vekk …
… og noen striper
Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:
1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.
Ferdig farse
Tjuvsmaking
En bra porsjon!
Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂
Vi har prøvefyrt i nypeisen! Ikke det helt store bålet, ettersom huset er sol-oppvarmet så det holder. Men nok til at vi fikk se at det virker. Og nok til å se røyken ut av pipa. Peisen er ikke ferdig pusset og malt ennå, men det begynner å ligne noe nå!
Sola står inn gjennom vinduet, men fyr ble det!… og røyken kan vi se på webkameraet!
I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!
Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øksOnkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelenTobias og Mathias bretter veden på plassBestemor og bestefar rydder plassenHeldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!
Nå skal det bli trapp på Solfang. Endelig. Den midlertidige trappa har sannelig gjort nytte for seg, og den har vært solid og stødig i hele tre år. Men jeg må innrømme at den ikke er så veldig vakker, sånn egentlig.
Olav må ta bort gammeltrappa, Lukas har visst ikke lyst å flytte seg
Grunnarbeidet inkluderer støping, og det er så absolutt ikke favorittarbeidet til Olav – jeg kan i grunnen forstå det. Vi kompenserte litt med å kjøpe ferdige vanger til trappa, så nå er vi i alle fall i gang!
Mørtel og graving – nå er det gjort og vi venter på at det skal herdes
Det kommer sikkert en ferdigrapport når vi har fullført trapp, rekkverk og resten av inngangspartiet på hytta. Det er så mange planer…
