Lukas er som vanlig førster opp de siste bakkene. Nuskat silhuett, sant?
N 63° 24′ 26.62″ E 10° 29′ 27.34″ er posisjonen på Hele toppen utav alt. Og hvorfor det navnet? Uttrykket henger liksom bare med etter en god forsnakkelse av noen som sikkert skulle si “på toppen av alt” eller “ikke nok med det” og tok i skikkelig 🙂 Og jeg synes navnet passer godt på den vesle toppturen som Lukas og jeg liker så godt. Ikke er det langt å gå, en passe (og overkommelig) dose trim og stigning, som regel ikkeno folk oppi der og masse fine fotomotiver. Så det så.
No tar æ lua di! Den sedvanlige kampen om strikkeplaggene slapp vi ikke unna i dag heller 🙂 
Tag: estenstadmarka
Glad i snø, ikke vann!
Selv om det er bare noen millimeter snø som har kommet nå, så er Lukas igjen lykkelig på tur. Han kan gjerne stå over alt som ligner på regn og smeltevann. Ikke så uventet at han hoppet spenstig over bekken på skogsturen 🙂
Én dag fikk vi snø
… før den regnet bort igjen. Lukas og jeg benyttet sjansen til en deilig tur i marka – man blir temmelig lei av å traske gatelangs på hålke. Vi gikk til hele toppen utav alt, (en dag skal jeg vise frem denne toppen, fint der altså!) i jomfruelig hvitt og helt uforstyrret av skiløpere.
Selfie-forsøket ble en smule forstyrret av at Lukas heller ville leke med lua mi, så dette er alt vi fikk til
Boltring i snøen er virkelig en favorittgreie. Ingen tvil om at Lukas hadde savnet dette, så jeg er glad vi tok oss tid til en skikkelig lang leketur. 
Det snødde ganske tett frem til det plutselig ikke var kaldt nok for det hvite lenger, og regnet overtok. 
Som vanlig ordner hunden opp selv når han kommer hjem – rett på hoinnduken for å fjerne snøen som har klumpet seg i pelsen. Flink ja!
Hund & høst & helg
Jeg holder fortsatt en knapp på at høsten er fin altså. Jovisst elsker jeg sommer, sol og varme. Men jeg er også glad i farger, klar luft og innekos i mørke kvelder. Å drasse rundt på verdens beste lille kompis i skogen er både trim og kos, og denne helgen har det blitt mye av det! Kanskje jeg har en relativt kjedelig tilværelse … men jeg finner stor glede i små ting!
Høstløvet befinner seg mer og mer på bakken og trærne blir nakne. Det er litt barnslig morsomt å sparke i løvet!
Oppå hele toppen utav alt klatret sola såvidt over kanten, artig skyggebildet på grana; ser du meg – og Lukas?
Vi lekte litt på berget der oppe. Lukas prøver kanskje å ta skjerfet mitt, eller kanskje jeg får en velfortjent nuss … han er spandabel sånn!
Is på sølepytter minner meg alltid om barndommen; det var merkelig stor stas å krønsje isen på slike høstmorgener 🙂
Teppet av inntørkede strå med duggdråper er også ganske fint i morgensola.
Lukas er omsider nappet igjen, nå ser vi øynene hans! Men han er fortsatt ikke særlig glad i å posere. 
Og fortsatt finnes det grønt. Jeg synes det er greit å finne litt lykke på min vei.
Opp av sjøen, ut i skogen
Jeg kommer ikke helt over at jeg har dykka, altså! Det var på ingen måte tidenes mest elegante forestilling da, det første jeg gjorde under vann var jo å ramle på rumpa. Men jeg var der, på 79° nord, i Kongsfjorden. Utrolig!
Kanskje ikke så stilig, eller …?
Selv om jeg har halvparten saltvann i blodårene, så er jeg nok også et skogtroll. Med hytte i frodig terreng der trærne vokser helt i sjøkanten har jeg vunnet jackpot for begge deler. Håpet er ganske så lysegrønt for en tur til Solfang den nærmeste tiden.
Enn så lenge koser jeg meg i nærmarka med voffsen – som aldri er tung å be med på en tur! Så får vi prata litt sammen vi toan som har vært borte fra hverandre så lenge 🙂
Effektiv helg
Siste helg før ferien ble godt utnyttet her i familien må jeg si. Alle gutta mine reiste til Ohajo – Olav jobbet på veien og fikk i tillegg unna et oppdrag på hytta. Deretter var det fiske som sto på agendaen i fjellheimen, og det var ikke så dumt; Sondre skaffet nemlig middag:
Lukas og jeg holdt fortet her hjemme. Ettersom jeg hadde vakt var det nødvendig å være nært nettet. Så vi tok oss av hus og heim. I det nydelige sommerværet passet det ypperlig med en vaske sengetøy-maraton. Ingenting slår lukt og følelse av utetørket og nystrøket sengetøy altså!
Dette bildet er stjælt lånt fra Livs Lyst, jeg ønsker meg veldig et sånt romantisk ute-tørkestativ altså! Det er kanskje praktisk det jeg har, men ikke så fryktelig pent lenger …
Vi hadde en haug nykløvd ved liggende (takk pappa!) som jeg forbarmet meg over. Nå er alt stablet til tørking før vinterens fyring. Jeg er støl i armene og ett vepsestikk rikere, men vedarbeid er og blir kjekt!
Vi som var hjemme alene hadde selvfølgelig vett til å kose oss masse. Nå er det høysesong for snavling i hagen og de (få) jordbærene som er modne blir spist fortløpende. Ripsbusken som fikk en liten overhaling i fjor har bestemt seg for å sette ny bær-rekord tror jeg. Det bugner av rips!
Nesten uslåelige på flott rødfarge. Og så herlig sur-bitter-søte 🙂
I drivhuset er tomatene i rute og basilikumen må brukes nå! En god porsjon pesto ble det av denne busken med mini-basilikum:
Etter å ha tømt boden for tomflasker, glass & metall (og levert alt dette på returstasjonen) , tømt peisen for aske og stablet ved i inne-vedstableren, gått lang tur i Estenstadmarka og malt rekkverket på trappa fortjente vi en rast på trappa. En av oss strikket og den andre holdt vakt.
Glade Lukas
Det var gjensidig gjensynsglede da vi kom hjem til voffsen! Lukas smilte sitt bredeste glis og løp som en propell mellom alle folkene sine. Ingen tvil om at han satte pris på å se oss igjen 🙂
Jeg rakk en omgang med saks og hårfarge (nye 1500 kroner spart!) før han bestilte tur – og ledet an ganske bestemt mot skogen. Jeg hadde i grunnen ikke noe imot det, det var svalt og godt inne mellom trærne. Rene terapien for solbrent nese i uventet hete i Trøndelag.
Joda, håret ble kort-kort og stripene helt okei. Hunden hadde for en gangs skyld kontrafeien i riktig retning på den obligatoriske oss på tur-selfien. Deilig å være hjemme igjen. Faktisk.
Hjemme igjen!
Det har grøntes voldsomt de siste par ukene her hjemme. Lukas var ikke sen om å bestille tur, så da ble det selvsagt en full runde i skogen og Kubakkan. Overgangen fra Arktis ble til å leve med ettersom det var bare rundt ti grader – altså ikke så alt for varmt 🙂
Vi er og blir best på selfies som du ser. I alle fall smiler vi begge to i skogen vårres. Deilig med litt farger igjen, må jeg innrømme.
Feiring av nasjonaldag
Sånt kan gjøres på mange måter. I år valgte vi en superduper tur i nærmarka. Det må vel kunne kalles feiring av den norske friheten – å bruke muligheten til å gå hvor vi vil, når vi vil og gjøre det vi vil!
Med fiskeutstyr, nistepakke og norske flagg ruslet vi opp til Tømmerholtdammen, hele balletten. Sola dukket oppskriftsmessig opp etter hvert, det ble en deilig dag ved vannet.
