Tag: gry hege

Årsmøterapport

Selvfølgelig har vi hatt årsmøte i tiaralosjen i år også. Fabelaktig trivelig samling med de skjønneste jentene, selv om vi bare hadde oppmøte på 80% denne gangen. For å bøte på det tok vi grep, så det “offisielle” årsmøtebildet inneholder alle 👑

Også været slo til, ingen selvfølge her i trønderland. Du store allverdens min, så kjekt vi hadde det!

Det var servering fra morgen til kveld, mengder av kudos til vertskapet! Iskald jordbærdrikk og frukt passet godt ute i sola.

Gry Hege og Tone i solveggen, her manglet det ikke på samtaleemner og gjøremål.

Anita studerer German Short Rows og var et eneste stort glis etter vellykket halsutringing på nytt strikketøy.

Dette tror jeg er det mest delikate og innholdsrike ostebordet jeg har sett, det var så godt!

Gry Hege imponerte med sine kunstverk også denne helgen. Konsentrert og stødig penselføring og fantastiske resultater.

Her er et lite utsnitt av ett maleri av oss i losjen – jeg har fått strikkegenser på, jeg er visst beryktet for å stille i slikt alltid 😀 Dette bildet blir sikkert presentert i sin helhet litt senere. Fra venstre: Anita, Tone, Gry Hege og meg. I treet henger Margot. Tror jeg.

Dette er en aldri så liten tilståelse; ikke alt vi spiste (og drakk) var på lista over helsekost … Denne fantastiske kaka ble nok ikke spist helt opp, og bra er vel det. Bakt av datter i huset og pyntet til overdådighet av Tone og Anita.

På den produktive siden fikk jeg hjelp til å skjære ribb, det var etterlengtet, for jeg har ikke helt skjønt greia tidligere. Det ble også klipping av mønster og stoff til t-skjorte (Runi)


Og her er det ferdige resultatet. Ganske fornøyd 👍

Årsmøtet gikk som vanlig alt for fort. Og det viser jeg til stadighet at det er vanskelig å få samlet alle på én gang. Kanskje det er derfor vi setter så stor pris på de få treffene vi greier å få til. Jeg gleder meg hvertfall allerede til neste gang.

Skaptrønder

Gry Hege er selverklært skaptrønder, og har både titt og ofte vært på trønderbesøk. Som hun har skrevet om selv i dette innlegget ble prosjektet skaptrønderkofte til i 2015. Hun er verdens sprekeste til å velge farger, og da hun plukket ut den knæsjgrønne sammen med petrol og lys grå, kjente jeg at jeg ble ørlite misunnelig – plutselig fremsto de “vanlige” bunadsfargene nokså trauste og kjedelige.

Men så ble Grey Hege syk, og kofta lå der med to påbegynte ermer og en vrangbord. Da syntes jeg det var helt på sin plass å tilby meg å gjøre den ferdig for henne. Det var noen ønsker om fasong, passform og type ermer (ermetopp) som jeg synes ble ganske utfordrende, men med minst like mye spekuleringstid som strikketid tror jeg resultatet har blitt sånn noenlunde.

Nå har kofta blitt behørig fotografert, med den aller flotteste modellen. Og sammen med Gry Hege på bildene er Kie, schäferen som er siste tilskudd til familien. Jeg er så glad for at det ser ut som skaptrønderen liker kofta si 😍

Link til Ravelry

Her er jeg

Jeg er så fantastisk heldig å ha ekte kunstnere i mer eller mindre nærhet, som alle har portrettert meg på en eller annen måte. Det aller første bildet av meg fikk jeg av Ida Sofie da hun var bare tre år. Hun tegnet bestemor som strikker og jeg må si jeg bare elsker den tegningen!

Margrete er en fabelaktig heklekunstner, og hun har laget meg, en nydelig liten figur som jeg fikk til bursdagen min for et par år siden. Dokka har til og med fått skjærgårdsgenser!

Til bryllupsdagen vår i fjor bestilte jeg et maleri av oss toan, fra dyktige Grethe. Så kan folk også få se både meg og Olav i fri utfoldelse i den badestampen vi kanskje anskaffer en dag:

Og så fikk jeg et aldeles praktfullt maleri fra Gry Hege, som hadde laget portretter av oss alle i Tiaralosjen. Tenk at hun skaper så herlige bilder selv etter å ha mistet hendene! Dette er en uvanlig høyt skattet gave.

Siste tilskudd til samlingen av kunst er de supermorsomme tegningene jeg fikk fra Janne, som viser hvordan en stakkar blir seende ut i søvnløshetens grep:

Så alle som ikke har møtt meg; nå vet dere antagelig hvordan jeg faktisk ser ut. 😀

Vinnerlykke

Superdyktige Gry Hege sydde en hettegenser til sønnen sin for nesten to år siden, med trykk med Marcus & Martinus på. Genseren var (og er) kjempekul, men ikke lenger i bruk, så nå ville de gi bort denne. Ettersom Ida har erklært seg som superfan av M & M tenkte jeg at dette kunne vært en morsom gave å få. Og jammen vant jeg loddtrekningen! Stor stas å kunne overrekke en så eksklusiv og flott gave til besteste Ida Sofie!

Lakokkaratsja altså!

Møtet er satt, tiaraen er på – skål og velkommen!

Årsmøte i Team Tiara er gjennomført til hundre i stil! Dette var faktisk første gang vi møttes og alle visste på forhånd at alle kom, ikke dårlig bare det.

Venter på to av jentene med sommerfugler i magen!

Jeg var så heldig å få hente Margot og Gry Hege på flyplassen, så vi ankom samtidig til Tones residens.

Gry Hege har malt portretter av oss alle, fantastiske kunstverk!
Alle ser vel at dette er meg? Tiara og rød kjole – og bustehår.

Se de nydelige portrettene som Gry Hege har malt av oss alle! Dette tror jeg må være omtrent den fineste gaven jeg noen gang har fått ♥ Sammen med det fikk vi alle en liten nøkkelring/smykke med hver vår tittel, her er min:

Anita og Tone briljerte på kjøkkenet, Tone har spesialutstyr for løkskjæring
Gry Hege briljerte ved symaskinen
Margot i skredderpositur, dokumentasjon av alle gjøremål er viktig!
Så lykkelig ble Anita etter å ha nedkjempet symaskinen
Det ble strikket litt også. Her er starten på vottene som forsvant.
En hals! Tenk, jeg overkom også sy-angsten 💃

Jeg satt hele dagen på jobb i dag og bare kjente det rykke i smilemusklene. Tusen takk for herlig påfyll jenter, det er bare å glede seg til neste gang 🥂

Strikkede julegaver

Det ble noen strikkede gaver under juletrær i fjor også – alt for få, jeg var ikke  særlig god på planlegging og timing dessverre. Hvis jeg tar meg sammen og begynner nå, så kan neste jul bli bedre!

Et Paris Toujours i to deilige brunfarger av Wollmeise til Aurora, mamman til Victoria.
Et svært, varmt og lekkert Leaf-sjal til Ingrid
Grytekluter til mamma & pappa
Og grytekluter til Victoria sine foreldre
Votter til sjefen på jobb
Og votter til Gry Hege

Sjalet som forsvant

Go’jentene med de fineste sjalene i varmeste Narvik

Før strikketreffet i midnattsolens Narvik laget gjengen like sjal – Horseshoe Bay – som vi spradet rundt med i junivarmen. Og varmt var det! Så varmt at det liksom ikke var påkrevd med sjal. Kanskje det er derfor jeg klarte det kunststykke å miste mitt …

I midnattsolens rike, på toppen av fjellheisen i Narvik med Gry Hege

Jeg vet jeg hadde det rett før avreise fra hotellet da vi dro hjem, så det forsvant enten i resepsjonen, på flybussen, på flyplassen eller på flyet hjem. Ingen etterlysninger har gitt resultat – flyselskapet har ikke engang svart på henvendelsene mine – så jeg ser ingen annen utvei enn å strikke et nytt.

Se denne herlige gjengen da! Klart jeg må gjenskape sjalet!

Skulle noen plutselig finne ut at de har et sjal for mye, så hadde det vært artig å høre om det.

Ministrikketreff


Samlingen av de fineste jentene på minitreff i Oslo gjorde denne novemberhelga til årets lyseste! Og så veldig mini var det heller ikke, vi var hele 19 stykker samlet, så det var ingenting å utsette på aktivitets- og lydnivå.  Den skjønneste gjengen!

Det var ikke mangel på underholdning heller 😉

Noe strikking foregikk faktisk også. Og Bente var fabelaktig vertinne med både kost & losji, husrom & hjerterom. Du store min som vi har kosa oss! Som alltid startet vi planlegging av neste treff straks vi møttes, og jeg gleder meg allerede 😍

Strikk i midnattsol

Endelig var helgen kommet. Og plutselig var den over. Her er et knippe gode minner fra en fantastisk treffhelg i Narvik der vi både fikk oppleve midnattsol, gnistrende varme, kurs, workshops, skravling, strikking, pynting av brud og ikke minst de aller, aller beste gjensynene ♥

Dette må være den mykeste harde kjernen jeg vet om! Fantastiske jenter alle sammen.

Turistattraksjon både i øvre og nedre del av bildet!

Margot og jeg var ute for å bidra på verdens Knit in Public-dag – i 27 graders varme. Hot, ja!

Mange, mange strikkeglade jenter på ett brett, det var nærmere 120 deltakere på treffet.

Dette var utsikten fra flyvinduet, fantastisk vær og Stetind i all sin prakt.

Ved bordene var det både strikk, skravvel og snavvel 🙂

Noen vet å spise ostepop med stil, man kan jo ikke risikere å få sånt på fingrene eller i strikketøyet!

Og så fikk vi endelig brukt sjalene våre og klemt litt ekstra på hverandre

Vi laget en bukett til den vordende bruden, og hemmeligheter i fleng ble planlagt mens vi skålte i smug på rommet.

Og endelig kunne vi overrekke teppet som vår felles gave til Renate – hun ble virkelig overrasket ♥ Nå gleder vi oss jammen til å se bilder fra bryllupet om en liten måned.

Vi hadde en fantastisk tur med gondolen til fjelltoppen. Her manglet ingenting, både midnattsol, varme, gode venner, smil og underholdning. Vi ser deg, Margot! 🙂

Festen fortsatte i fjellrestauranten, med både strikk & drikk.

Og det ble knipset utallige bilder av vakre mennesker og vakker natur. Og vakre strikkerier!

Mange har forelsket seg i Leah-genseren, dette er nok min genser på sitt aller flotteste med Renate som modell. Dette er virkelig en genser strikket av luft og kjærlighet ♥

Shopping hører med. Anita har sikret seg godsaker 😍

Og så fikk jeg trengt inn noen timer med kurs i spinning med håndtein. Utrolig artig, men veldig vanskelig!

Save

Save

Kjempesoft Sunday


Jeg kastet meg over enda en Soft Sunday. Denne gangen i lys grå Duo. Jeg burde hatt en strikkedag til på dette prosjektet, det kunne gjerne fått en stripe eller to ekstra med mønster.

Men så passet det så godt å ha det med i sekken da jeg besøkte Gry Hege.

Dermed ble det en lettere utgave og forhåpentligvis et skjerf hun kan bruke på de dagene det er godt med noe som luner uten å være for varmt og tungt.
Link til Ravelry

Save