Tag: jobb

Flyttesjau

Det er ikke noen spøk å bytte PC. I løpet av de siste par ukene har jeg flyttet ut av tre stykker, og er nå i ferd med å komme i orden på to av dem. Den eldste er overlatt til Tobias som nå slipper å konkurrere om bruk av familie-PCen (Sondre har allerede annektert en avlagt laptop etter Olav). Jeg venter på generasjonsskifte på jobb, men i mellomtiden har jeg reinstallert den snart bytteklare laptopen. Litt mindre jobbstæsj og mer plass til egne ting.

Fysj og fy, hvor mye rot man greier å samle på en PC i løpet av noen år! Denne var jo verre enn det innerste kottet på loftet. Godt å få omorganisert og ryddet litt, og ikke minst samordne backupene vi har av ymse ting.

Til sist har jeg byttet arbeidsstasjon (stasjonær PC) på jobb. Det var bare en fornøyelse, egentlig. Alt gikk greit med alle ting som skulle være der både før og etter. Den gamle stasjonærmaskinen skal bli fast inventar på hytta – håpet er å få opp webkamera, værstasjon og litt sånt. Det gjenstår en installasjonsjobb der.

Sånn ser min neste laptop ut – tror jeg

Så snart jeg får den nye laptopen er det helt slutt på Windows på jobb for min del. Det er egentlig på tide, og jeg har omsider kommet frem til at det er sjelden jeg trenger det. Hjemme er det litt annerledes – ikke at jeg klarer meg uten Linux, det har jeg selvsagt på eee’en min – og lettere å samkjøre ting med familien med like OS. Jeg gleder meg litt til å slippe å drasse med meg PC til og fra jobb også, den pensjonerte skal få bo hjemme.

Snart tilbake!

En kjapp oppdatering: Etter innbrudd av hackere har det vært dødt her siden 1. april (morsom dato?) og en stor jobb i kulissene for å berge data og epost på domenene våre. Det nærmer seg business as usual på server og nettsider. Fortsatt mye rydding som gjenstår, men hold ut – det blir, det blir 🙂

Litt å gjøre

Det er alltids litt å holde på med om dagene. Noen ganger ser det så tilforlatelig ut å sjekke todo-lista, men hver enkelt oppgave drar gjerne med seg litt ekstra.

Som i går, for eksempel. Jeg skulle bare installere et par maskiner. Og jeg skulle bare sette ip-adresse på dem. Og ikke f*** om jeg var i stand til å finne ut hvor eller hvordan. Etter hvert ble dette til en mini-workshop (der målet i tillegg til å fullføre oppgaven også var å få i stand god dokumentasjon) der Kolla og jeg satt i flere timer og klødde oss i hodet. Arbeidsdagen gikk, uten at vi kom i mål. Da jeg skulle pakke sammen for å dra hjem tok jeg en kjapp titt i menyene igjen. Og der var sannelig det åpenbare og ekstremt enkle valget for å sette adressen. Hvor hadde det vært hele tiden, tro?

Sliten…!

Noen arbeidsdager er mer krevende enn andre. De siste par dagene føles det som jeg har jobbet dobbelt, selv om timelistene ikke inneholder så veldig mye mer enn normalt. Jeg jobber med installasjon og utsending av en del store maskiner, målepåler og verktøykasser for UNINETT. Disse skal sendes til ulike høgkoler etter installasjon, og det er ikke akkurat laptoper vi snakker om. En slik maskin veier faktisk sine 16 kilo.

IBM x3550 M2

Ok, så har jeg bare pakket og sendt ut én enda. Men den jobben kom på toppen av pakking av 20 andre forsendelser i dag. Og etter en grundig ryddesjau der vi har flatpakket omtrent en pall brukte esker av ymse størrelser som skal presses og leveres til gjenvinning. Og enda har jeg 10-12 slike store maskiner igjen å klargjøre og sende ut. Ikke arbeidsledig de første dagene, med andre ord.

Jeg tror ikke egentlig de fysiske anstrengelsene alene er årsaken til at jeg føler meg så dønn sliten. Jeg mener – i løpet av vinteren har jeg vært med på mange mye større jobber i så henseende. Å jobbe fysisk går helt greit det, også over lengre perioder. Men nå er det også mye å sette seg inn i, og ikke så lite prestasjonsangst for å få alt riktig. Når jeg da også kjenner på at omtrent alt annet skal finne sin plass etter omorganiseringen, så er det kanskje ikke så rart om det røyner på kreftene noen ganger. De vanlige tingene ser ut til å være der likevel, alltid. Det kommer kanskje snart en dag da vi har full oversikt over hvor ting hører hjemme. Da tror jeg mye av stresset og den dårlige samvittigheten for å ikke rekke over alt vil vike. I alle fall håper jeg på en større visshet om at småtingene blir tatt hånd om og prioritert riktig sånn at ikke de store og tunge oppgavene sluker oss alle sammen.

En dag på kontoret

I dag var Lukas med meg på jobb. Olav hadde et par ærend, og da var det like greit at Lukas slapp å ligge i bilen på turer hit og dit.

Det var utrolig greit å kjøre bil, faktisk. Ikke så mye som en lyd fra buret. Det var litt skumlere å komme på en helt ny plass, men det var desto mer morsomt med alle som ville hilse på og klø litt bak øret. Kontoret var greit nok, syntes Lukas. Veldig fin utsikt, og en pingvin fra samlingen som han fikk lov å tygge på. Det ble utrolig dårlige bilder med den shabby mobilen min, men litt morsomme ble de likevel.

Lukas greide å sovne oppå pulten til en av mine kollegaer mens jeg var og hjalp henne med noe på pc’en. Hun sa han godt kunne være der i hele dag… Men vi måtte jo haste videre, selvsagt. Og litt sliten blir man jo også av å sjarmere alle i senk. Det var i grunnen helt greit å bli hentet etter halvannen times gjesteopptreden.

Belønninger

Det er så godt med noe kjent og kjært når det butter imot, sånn som det gjør noen ganger. Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på. Men innimellom kan det bli i meste laget av ting. Etter å ha svelget unna et par små kameler i dag var det en fantastisk belønning å bli møtt i gangen hjemme av en sprellende, hoppende, glad liten Lukas. Makan til uforbeholden hengivenhet skal man vel lete lenge etter. En trivelig hjemme-ettermiddag med alt det vanlige – middag, lekser for ungene, litt tv og småprat – gjorde også kamelene lettere fordøyelige. Og så en knall avslutning av mandagen med volleyballtrening med gode venner og morsom lek. Da får det bare være at det som vanlig har blitt alt for sent, at jeg kommer til å være trøtt som en strømpe i morgen. Det får bare være at det dukker opp nye kameler. For i morgen er Lukas her igjen. Familien min er her de også. Og jeg skal spille volleyball med de samme vennene i morgen igjen. Akkurat nå er det bare herlig å være til. Det er belønninger over alt.

Real arbeidsøkt

Nå har vi gjort ferdig den store flyttejobben med telematikkrommet som en god topping. Rommet var ganske kaotisk før vi begynte.

Tor smiler – ennå

Denne gangen var vi 4 1/2 person i 12 timer – eller fire i seks timer og fem i seks – sånn omtrent. Det meste gikk bra, noen skjær dukket opp i sjøen sånn omtrent klokka tre om natta, men vi vurderte det til ikke-kritisk og tidsnok å rette siden. Her er en mini-video av jobben fra vi tømte rommet og til siste kabel var på plass.

Å gå på med krum hals

Nå er det onsdag, og jeg må si at jeg sjelden har sett mer frem til helg! Det kommer nok til å smake ekstra godt med avspasering fredag, særlig siden jeg også venter på den store begivenheten; Lukas kommer hjem på ettermiddagen.

Men først er det mye som skal på plass på jobb. Vi nærmer oss toppen av kaoskurven i forbindelse med flytting av en drøss med folk og kontorer. I morgen skal det hele toppes med ommøblering, omkonfigurering og ompatching av 13 svitsjer med 551 porter og nettpunkter. Det er sikkert forståelig at dette er en ekte tunga beint i munnen-jobb!

Rommet vi skal kable opp på nytt lider under samme (mangel på) omsorg som maskinrommet i kjelleren som vi tok hånd om i desember. I løpet av årene har vi overtatt mer av kontorarealene enn det vi planla for da vi flyttet inn. Vi har anskaffet mer utstyr, og er nå i den heldige situasjonen at vi kan kable opp så å si alle potensielle nettpunkter – ikke bare prioritere etter bruk og behov. Den største utfordringen ligger nok en gang i å oppnå strukturert kabling i første omgang. Deretter å greie å beholde systemet med fornuftig styring av kontrollert adgang. Forløpig ser datarommet i kjelleren fint ut, håpet er at telematikkrommet skal bli nok et rom vi kan vise frem som eksempel på hvordan det kan gjøres.

Planen er å rekke alt mellom arbeidstidens slutt torsdag og arbeidstidens start fredag. Jeg er redd det betyr en real mengde nattarbeid, men vi er fire effektive personer (skrytepaver!) som gyver løs på oppgaven og jeg har tro på at det skal gå! Rapport følger, selvsagt – når jeg våkner en gang etter bortimot et døgns jobb. Wish us luck !

Her er noen eksempler på hvordan vi kunne endt opp… Sjekk videoen nederst på siden, den er ikke så verst illustrerende for hva vi har gjort og det vi skal gjøre nå. 🙂

15 år på samme arbeidsplass

Det er kanskje ikke så vanlig nå for tiden? Noen sier til og med at det er taktikk i å skifte jobb ofte, gjerne hvert tredje-femte år. Jeg syns egentlig det er ganske greit å slippe å skifte, jeg. Jeg kjenner stedet, folket, innholdet. At det har gått 15 år siden 1. februar 1995 er ganske rart. Det virker som det var nettopp. Men jeg trives med jobben min og ikke minst kollegaene. Jeg tror sannelig de skal få slite med meg enda en stund i UNINETT.

Her er en liten bildekavalkade fra ulike jobboppdrag og noen sosiale aktiviteter. Det har vært mye moro. Gratulerer til meg 🙂