I dag har vi vært i bryllup, Maribel og Kolla har giftet seg. Vi gratulerer så hjertelig!
Vielsen foregikk i Rådhuset, og det var en fin seremoni. Olav tok masse bilder og jeg fikk være vitne.
Leve kjærleiken! 💞
Gratulerer Maribel og Kolla 💕
Tag: kolla
Muldvarpen Krtek
Å, jeg husker denne vesle krabaten som var på NRK sin barne-TV på 70-tallet. En av mine favoritter fra den gang.
Muldvarpen Krtek var både oppfinnsom og hjelpsom, slik tsjekkiske animasjonsfigurer visstnok har for vane. Og Kolla har for vane å ta med reisegaver hjem, denne fikk jeg etter at han hadde vært en tur i Praha. Nå svinger han seg i skrivebordslampen på kontoret mitt. Tusen takk 🌸
Langjobb og ferieklar
Arbeidsuka ble avsluttet med en ekstrainnsats i går kveld med oppsummering i dag – vi har nemlig byttet ut mange svitsjer til ett modul-chassis som rommer alle nettpunktene for kontorene våre. Med god planlegging av både fysikk og psyke gikk jobben som en lek, på nesten halvparten av den avsatte tiden. Det var som vanlig morsomt med en sånn intensiv økt, ekstra kjekt når alt går etter planen. Når fredagen er over stikker jeg på ferie og synes jeg fortjener det!
Trim & trivsel
På jobb har vi i mange år hatt et fantastisk frynsegode; vi får lov å trene i arbeidstiden med lønn. Dette tilbudet skal selvsagt stimulere til økt fysisk aktivitet, og jeg tror det har en viss effekt. Det er begrenset til én time i uka, og vi kan delta i omtrent hva som helst av aktiviteter. For meg har det vært inngangsbilletten til volleyball og det har vært mange – utrolig mange – morsomme treninger, kamper og lekestunder med ball. I går kastet vi oss ut i det nydelige været og inntok sandvolleybanen som ligger så fristende rett ved jobben. Ikke overraskende er kondisen min helt på bånn, litt mer overrasket var jeg over at all kraft i armene også er borte. Uffameg, nesten to år uten rørelse, trim og ball har sannelig gjort sitt. Nå må jeg skjerpe meg, altså!
Grønne (eller rosa) fingre
Det hadde jeg aldri trodd – at en avblomstret orkidé skulle knoppe seg og få nye blomster i min varetekt. Men se bare her:
Jeg fikk denne orkideen av gutta på jobben da de kom på sykebesøk etter ryggoperasjonen i november. Nå har jeg sagt fra om nyblomstringen sånn at de ikke trenger å komme med en ny etter neste operasjon. Da kan de heller ta med seg noe godteri. Eller en dings 😀
Boys and toys
På tidlighøsten fikk vi overraskende og veldig hyggelig middagsbesøk en kveld. Dermed fikk vi prøvekjørt det nye spisebordet med fullt belegg også!
Og så er det litt morsomt med gutter – de finner alltid noe å leke med. Martin fikk kontakt med kameraet som vi har fått av ham, kanskje vi får montert det opp snart?
Takk for besøket og velkommen igjen! Neste gang får vi kanskje et hint på forhånd, sånn at vi rekker å lage nok mat til alle også 🙂
Enkle gleder
I dag fikk jeg et nytt par sokker. Snille Kolla har vært i New York, på min favorittbutikk Bubba Gump Shrimp Company og shoppet bygaver. Og litt bestillingsvarer, da. Men det er ganske utrolig hvor glad man kan bli for et par sokker. Jeg er sykmeldt noen dager mens jeg venter på å bli bra i halebeinet mitt. Og de myke, tøffe – og ikke minst bereiste! – sokkene varmer føttene mine. Jeg kan ikke noe for det; jeg bare må trekke på smilebåndet av dem, som jeg også gjør hver gang jeg ser eller tenker på Forrest Gump.
Tilbake på skolebenken
Så havnet jeg på skolebenken igjen, gitt. Jeg har omsider kommet frem til at jeg ikke har vondt av å lære mer, og jeg har fått lov å følge forelesninger i arbeidstiden. Dermed skal jeg nå lære om Planlegging og drift av IT-systemer – som i grunnen er det jeg jobber med til daglig. Heldigvis for meg er ikke dette det jeg skal lære:
.. men dette:
Det hjelper å ha kjennskap til stoffet i praksis, og det hjelper veldig at Kolla også tar dette faget sammen med meg.
Jeg tror det skal bli både morsomt og greit å følge med fremover. Skoledager er hver tirsdag og fredag frem til påske. Om jeg tar eksamen i mai gjenstår å se…!
Hvordan har du det?
Sånn egentlig? Når vi spør noen om dette – vil vi egentlig vite svaret? Svarer vi ikke som regel “bra” og går videre? Eller forventer dette svaret fra andre?
Jeg tror de fleste har en medaljebakside, ett og annet som ikke er så bra som en skinnende fasade eller et glitrende ytre viser. Kanskje det er disse egentlighetene som gjør at vi trenger venner. Og en fantastisk familie. Venner og familie gir mening og støtte gjennom alle store og små slag. Det er et kjempeprivilegium å få støtte når det butter i mot. Jeg er kjempeheldig som har denne tryggheten. Jeg opplever både riper i lakken, skjeletter i skap og skjær i sjøen. Men jeg er ikke flink til å ta frem disse tingene når noen spør hvordan jeg har det. Så er det kanskje heller ikke så mange som spør hvordan jeg har det sånn egentlig. Da er det jammen godt å vite at de som betyr noe både vet, forstår og er der. Dette er årets takk til dere som betyr mest.
Vennskap er som en kopp sjokolade, den gjør deg varm tvers igjennom.Ukjent
En familie som holder sammen, er uovervinnelig.Bjørnstjerne Bjørnson
Omveier og happy endings
Vi har kommet trygt hjem igjen alle mann. Før avreise fra Namsos dro alle gutta i Oasen for å bade, mens Lukas og jeg gikk en dikketur på besøk til Ida Sofie.
Her er det Tobias som stuper fra 1-meteren.
Sondre stuper også. Kolla er mentor og følger med.
Da vi var nesten hjemme ble det bråstopp i trafikken på motorveien. En hund hadde forvillet seg ut i trafikken, stakkars! Vi greide å svinge til side og fikk den med oss inn i bilen. Heldigvis hadde han halsbånd med navn og telefonnummer, og det var en lykkelig eier som kom og hentet Aron en halvtimes tid etter. Han var en skjønn hund, og jeg er så glad for at vi fant ham i tide. Å miste hunden ute blant biler er et av mine verste mareritt.
Lukas var ikke videre begeistret for konkurransen i oppmerksomhet, og hundene fikk heller ikke noe tid til å bli kjent. Men i skrivende stund ser Lukas ut til å være ganske så lykkelig over å være hjemme igjen. Og jammen dukket det opp en flaske vin på døra som takk for hjelpen. Det kaller jeg kjapt levert på en søndag!