Etter flommen tidligere i vinter har vi fått en uhorvelig mengde drivved i fjæra nedenfor hytta. Mye kan bli til ved, mens masse må bare ryddes unna og brennes. I dag tok vi en skikkelig økt og fikk vekk masse rot!
En pustepause og prat med Lukas i sjøkanten er alltid koselig. Og det er ikke rare solglimtet som skal til. Pappa kom med motorsaga og Olav stilte med Jäger-flaska; dermed ble det både bål & skål etter at vi syns vi hadde jobbet godt i kveldssola.
Dette er liksom selve påskeferiefølelsen for meg altså! Måtte det bli mange slike 
Tag: lukas
Sol – sol – sol!
Inngangen til helga ble en herlig gatelangs-tur med Lukas i tindrende solskinn. I småsko. Bare fire dager etter at vi vasset i nysnø! (Jeg har forresten arvet to stk. nordlandsgensere som jeg strikket til gutta i fjor, de har vokst ut av dem allerede! Syns de er fine jeg.)
Jeg tror aldri vi har dratt ut utemøbler så tidlig på året før, fantastisk deilig altså. Lukas er snar til å okkupere beste sitteplassen! Og sol & varme er en skikkelig inspirasjon til å få drivhuset klargjort til årets koseligste aktiviteter. Allerede nå spirer det i potter og krukker inne på stua.
Det nydelige været utløste selvsagt tradisjonen med Jägermeister på trammen, denne gangen kombinert med vaffelservering. Vi må kanskje presisere at en slik seanse helst forekommer som pause-belønning når vi har jobbet hardt og gjort oss fortjent til litt kos!
Skål! For nå er all ved fra første lass med felte trær stablet pent ute på paller, mens gammelveden er inne i garasjen. Fortsatt er det mye igjen av selja, men den lar seg ikke felle sånn på et blunk.
Dette er så langt jeg klarer å ta rundt stammen på gammeltreet. Litt av en tree-hugger, sant? Jeg må si det er en grusom følelse å skulle velte denne kjempen … 
All kvisten må vi kjøre vekk, store deler av dagen i dag har gått med til å komprimere dette lasset litt så det får plass på tilhengeren.
Og siden det ikke er så mye som blomstrer ennå, så setter i alle fall jeg pris på nusselig leirfivel rundt omkring 🙂
Innevår og utevær
Nå klarer jeg ikke å vente lenger. Plantesesongen innendørs har startet, jeg har puttet de første frøene i jorda og håper på trivelige grønne prikker i pottene om ikke så alt for lenge. Bildet over her viser en krukke med minibasilikum fra i fjor sommer og først ut i år er også selvfølgelig urtene; basilikum, timian, og oregano.
Så får tomater, chili, diverse blomster og grønnsaker komme litt etter hvert. Jeg skal jo ha sommer leeeeenge!
Selv om vi har sett snø også denne uka, så begynner jeg så smått å tenke VÅR … inni meg i alle fall. Og det er så utrolig fint i skogen; unntatt på de stiene som fortsatt har dekke av blankis da.
Lukas finner i alle fall masse godlukt og sola markerer terreng!
Nysnø – igjen
… og en ellevill firbeint bestekompis. Jeg trodde ikke jeg skulle få ham med meg inn igjen altså, han digger virkelig snøen, den lille tullingen 😉
Okei, så er det bare mars da. Jeg har egentlig ikke begynt å se etter våren ennå heller jeg …
Vinterferietur til … Snøfang?!
Det er bra lenge siden vi har vært på hytta altså. Jeg har jo hatt min lille husmorferie her, men nå ble alle gutta med på en halv vinterferieuke, veldig kjekt!
Det er kanskje ikke annet å vente når det er februar og det er vinterferie – snøen lavet ned på hele bilturen og Solfang kunne like gjerne hett Snøfang … Men fri har vi i alle fall, og det er en deilig plass å være inne også.
Lukas markerer territorium – og storkoser seg i nysnøen. Det ventes mye regn de kommende dagene, spørs om det blir lav innehund da …?
Her er toppen
Lukas er som vanlig førster opp de siste bakkene. Nuskat silhuett, sant?
N 63° 24′ 26.62″ E 10° 29′ 27.34″ er posisjonen på Hele toppen utav alt. Og hvorfor det navnet? Uttrykket henger liksom bare med etter en god forsnakkelse av noen som sikkert skulle si “på toppen av alt” eller “ikke nok med det” og tok i skikkelig 🙂 Og jeg synes navnet passer godt på den vesle toppturen som Lukas og jeg liker så godt. Ikke er det langt å gå, en passe (og overkommelig) dose trim og stigning, som regel ikkeno folk oppi der og masse fine fotomotiver. Så det så.
No tar æ lua di! Den sedvanlige kampen om strikkeplaggene slapp vi ikke unna i dag heller 🙂 
Glad i snø, ikke vann!
Selv om det er bare noen millimeter snø som har kommet nå, så er Lukas igjen lykkelig på tur. Han kan gjerne stå over alt som ligner på regn og smeltevann. Ikke så uventet at han hoppet spenstig over bekken på skogsturen 🙂
Én dag fikk vi snø
… før den regnet bort igjen. Lukas og jeg benyttet sjansen til en deilig tur i marka – man blir temmelig lei av å traske gatelangs på hålke. Vi gikk til hele toppen utav alt, (en dag skal jeg vise frem denne toppen, fint der altså!) i jomfruelig hvitt og helt uforstyrret av skiløpere.
Selfie-forsøket ble en smule forstyrret av at Lukas heller ville leke med lua mi, så dette er alt vi fikk til
Boltring i snøen er virkelig en favorittgreie. Ingen tvil om at Lukas hadde savnet dette, så jeg er glad vi tok oss tid til en skikkelig lang leketur. 
Det snødde ganske tett frem til det plutselig ikke var kaldt nok for det hvite lenger, og regnet overtok. 
Som vanlig ordner hunden opp selv når han kommer hjem – rett på hoinnduken for å fjerne snøen som har klumpet seg i pelsen. Flink ja!
Skikkelig snøvinter
Alle som liker snø kan juble høyt så langt denne vinteren, vi har sannelig fått mer nå de siste tre ukene enn vi hadde hele fjorvinteren. Lukas er en av dem som jubler, han vil helst være ute hele tiden han.
Med gode klær så er det vel egentlig ikke så verst heller da …
Oppsop i garnlageret
I hele år har jeg hatt ambisjoner om å bruke opp restegarn og rydde litt i garnlageret. Samtidig laget jeg meg en sparekampanje der jeg samlet hver eneste banderol fra nøstene jeg brukte og puttet ti kroner i en sparekasse per stykk. Og hvordan har det så gått?
Jeg har strikket opp 312 nøster i år. De aller fleste er på 50 gram, en del hespegarn på 100 gram hver. Totalt har jeg strikket klær, gaver og utstyr med mer enn 15 kilo garn! Sparekassen inneholdt altså 3.120 kroner, og det ble jo en brukbar slant til …nettopp! … nytt garn 😀
Det er på ingen måte tomt i garnhylla. Jeg har riktignok brukt mye restegarn, men selv om mønster er ypperlig til sånt så må jeg innrømme at jeg har nykjøpt garn til bunnfarge i de fleste tilfellene. Mamma fikk adventsmysterieskjerfet i bursdagsgave, det ble ganske så fint synes jeg. Det er fortsatt rester igjen, så jeg skal lage ett til tror jeg.
Jula har gått med til UFO-strikk (altså å gjøre ferdig uferdige objekter), og endelig er genseren med inspirasjon fra Surry Hills-jakka ferdig:
Og ettersom vi har vært barnevakt for vesle Bjørn ble det mang en tur ut i vinterværet!
… dette burde vært video så alle kunne få se hvor utrolig spretten minstemann er, må huske å filme neste gang!
