… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Sondre kom med dette bildet i dag. Han knipset det på hytta i vår. Lukas finner gjerne en solstripe på gulvet. Der ligger han og varmer seg, gløtter ut og sukker litt; blir det snart sommer, eller?
Jeg tror vi alle lengter etter varmen – og ikke minst til hytta! Jeg synes også Sondre har tatt et knakende godt bilde!
Jeg er ikke så ofte hjemme alene. Men nå er Olav på jobbreise, og jeg er hjemme alene til i morgen. Hjemme alene er kanskje å ta i, jeg må legge til med to gutter og en hund. Egentlig betyr det ikke så mye annet enn én mindre å dele jobbene med – matpakker, gymbager, lekser, middag, klesvask og turer med Lukas. Nå blir det selvsagt også én mindre å dele all kosen med. Og det vet Lukas å utnytte. Gjett hvor han har slått seg til ro for kvelden?
Neida, pappan… han skal ikke sove der 🙂 Men han andre luringen som skimtes i bakgrunnen tror jeg det blir vanskeligere å flytte på.
Noen ganske enkle ting kan lyse opp hverdagen innimellom. I hagen har jeg spesielt tre små hjertebarn. Tidligere har jeg vist frem blåveisen som er en av disse. I tillegg har jeg markjordbær og liljekonvall som alle er fra hyttetomta mi. Disse tre gledene myldrer sammen i solveggen – og jeg blir så glad av å se at de trofast dukker opp år etter år.
I ettermiddag fant Lukas et nedgravd griseøre i blomsterbedet. O lykke, tenkte han. Øret var aldeles lefsete og oppbløtt, og det passer vel utmerket for en stakkars tannhemmet hund. Det så i alle fall ut til å være det lille ekstra for ham i dag.
Det er ikke alltid så mye som skal til 🙂 Vi var forresten innom dyrlegen på tirsdag for å sjekke tennene til Lukas. Hjørnetennene oppe sitter dønn fast selv om de nye er godt på vei, så hvis de ikke kommer ut av seg selv senest neste uke blir det tannregulering. Neida… Men da må de gamle trekkes, og for en hund medfører det selvsagt narkose. Jeg krysser fingre for løse tenner, leker masse med ball og bein og håper det ordner seg av seg selv.
Status: Lukas veier nå 7,95 kg, har mistet de fleste melketennene, også jeksler, han er glad og fornøyd – spesielt når vi kommer hjem etter jobb, sover hele natten, spiser for det meste jevnt og trutt men har tendenser til å være matlei innimellom, elsker å være ute, bryr seg egentlig ikke så mye om katter (eller andre fremmede hunder) og er absolutt en fantastisk god og snill kompis!
På vei hjem fra hytta i dag plantet jeg gutta i Oasen, og meg selv og Lukas hos Trine. Det var jo på tide at hunden fikk treffe Soffi igjen, og selvsagt på tide med litt kaffeslarv for oss tobeinte. Hundene fant ganske fort tonen – det vil si; Lukas er fortsatt litt spirrevipp og irriterer nok Soffi mer enn hun viser. Men hun er så tålmodig og guidet i vei med en ivrig tilskuer.
Lukas var i paradis der han hilste på hester, sauer og høns. Vel – sauene oppdaget han litt etter at han hadde vært på jordet og rullet i saueskitt… Det var tryggest å la ham studere dem litt på avstand en stund. Heldigvis var det tydeligvis mer enn nok å bare løpe rundt, han terget ikke på seg noen av dyrene.
Det var en trivelig ettermiddag for både Lukas og meg. Det var nokså markant sauelukt av ham, og en dusj ventet så snart vi kom hjem. Nå lukter det våt sau i stedet …
I dag begynte vi på bygging av hundehus til Lukas. Han liker å ligge litt i fred innimellom, så kanskje kan et lite hus være passende til å ta en pause i når han er utendørs.
Jeg synes Olav har vært kjempeflink å snekre – det ble akkurat sånn som jeg tenkte. Til neste hyttetur må vi skaffe litt takpapp og et liggeunderlag til å ha inne i huset. Så håper jeg det blir vær til å male det. Lukas har vært på visning – jeg tror han synes det er et bra lite hus.
Ellers fikk jeg tatt en skikkelig omgang med riva og jevnet utover mye av jord og leire etter gravemaskinjobben. Og jeg har plantet en del stauder rundt omkring – nå håper jeg det grønnes raskt hos oss. Jeg er ikke så sikker på at vi skal så gress, jeg gikk en tur i skogen og plukket noen flak med mose og lyng som jeg håper kan slå rot rundt hytta – det er jo sånn det var der før.
Etter at hyttetomta ble fylt opp med jord, leire og grus forrige uke er det ganske så skittent utenfor hos oss. Så snart all massen setter seg og vi får sådd gress og blomster vil det bli ganske bra, tror jeg. Men nå er det mest bare gjørmete, det klabber under skoene…
Lukas synes det er helt herlig. I dag ville han ikke inn i det hele tatt. Han løp rundt, rullet rundt, gravde og krafset. Det har stort sett regnet i hele dag, så griseriet har ikke akkurat blitt redusert. Det så sannelig ut som hunden likte å gjørmebade. Det er vel omtrent som på spa det, vel? Etter at han hadde holdt det gående i nesten åtte timer var det likevel på tide å få ham inn – direkte på badet. Det ble en grundig dusj med tilhørende frottering (mer som massasje!) før han fikk slippe inn i stua. Jeg tror han likte det. Han protesterte forsåvidt på å bli plassert i dusjen, men bare et øyeblikk. Etterpå var han storfornøyd og fant seg godt til rette på soveplassen til en velfortjent hvil. Og all den luksusen helt gratis, da gitt.
Når det først er pinse og møkkavær får man ta med de goder som byr seg. Det er ikke helt usannsynlig at morgendagen bringer med seg en reprise 🙂
Stakkars Lukas. Nå har han snart ikke tenner igjen i kjeften, både hjørnetenner og små jeksler har ramlet ut de siste dagene. Og så lyst som han har på griseøre! I ettermiddag satt han delvis og så frustrert på øret og delvis lekte han med det omtrent som en kattunge leker med et garnnøste. Nå smaker han litt, bærer det rundt, funderer på om det er like greit å grave det ned… Trøsten må være at de nye tennene kommer snart, lille venn!
Første møte med lille Ida Sofie – Lukas syntes nok det var litt merkelig at han ikke fikk lov å hoppe og leke med henne. Spørs om det må skje litt gradvis tilvenning til dette bittelille mennesket.
Varmen kom endelig tilbake i dag, med både sol og speilblank sjø. Vi var ikke så tunge å be med på sjøtur, for Lukas ble det debut i båt. Han var litt skeptisk i starten, men det ble etter hvert helt greit både å tusle rundt og å slappe av i båten.
Jammen ble det fangst også, og det ble ganske travelt for Lukas å skremme fisken skikkelig – han så ut til å være alvorlig sinna på den. I alt fikk vi tre fine sei som nå er puttet i fryseren i passe porsjoner til hundelørdagsgodt.
Nå er vi klar for en sommersesong på og ved sjøen, med Lukas trygt oppdresset for ethvert bølgeskvulp. Er han ikke fin, vel?
Selv med litt yr og skyer var det deilig å være ute i kveld. Sondre fant frem fiskestanga og jammen fikk han en torsk! Her er gutta i ferd med å gjøre opp fisken før den kokes og puttes i koseposer til Lukas.
