Her er jeg

Jeg er så fantastisk heldig å ha ekte kunstnere i mer eller mindre nærhet, som alle har portrettert meg på en eller annen måte. Det aller første bildet av meg fikk jeg av Ida Sofie da hun var bare tre år. Hun tegnet bestemor som strikker og jeg må si jeg bare elsker den tegningen!

Margrete er en fabelaktig heklekunstner, og hun har laget meg, en nydelig liten figur som jeg fikk til bursdagen min for et par år siden. Dokka har til og med fått skjærgårdsgenser!

Til bryllupsdagen vår i fjor bestilte jeg et maleri av oss toan, fra dyktige Grethe. Så kan folk også få se både meg og Olav i fri utfoldelse i den badestampen vi kanskje anskaffer en dag:

Og så fikk jeg et aldeles praktfullt maleri fra Gry Hege, som hadde laget portretter av oss alle i Tiaralosjen. Tenk at hun skaper så herlige bilder selv etter å ha mistet hendene! Dette er en uvanlig høyt skattet gave.

Siste tilskudd til samlingen av kunst er de supermorsomme tegningene jeg fikk fra Janne, som viser hvordan en stakkar blir seende ut i søvnløshetens grep:

Så alle som ikke har møtt meg; nå vet dere antagelig hvordan jeg faktisk ser ut. 😀

Hils på Ludo

Siste skudd på familiestammen er den vesle hunden Ludo. Margrete og Mathias har fått den lille røveren i hus, og planen er vel at han skal bli en grepa jakthund. Foreløpig er han bare skjønn og leken og liten ♥

Ganske nøyaktig halvparten så stor som Lukas. Men det forandrer seg nok fort. Velkommen lille vakkerklump

Romjulsgleder 2017

Hele gjengen fanget i et særdeles heldig øyeblikk

En lang(som) juleferie nærmer seg slutten, og den kan vel ganske enkelt oppsummeres med mye kos, masse familie og god tid til mat, prat og late dager.

Bordet dekket til julemiddag
Årets festmat var pinnekjøtt med grove pølser og kålrotstappe
Situasjonsblikk – nydelige lys på bordet som jeg fikk i kalenderen fra Bente, juleblomster, juletre og Lukas på sofaen
Julegaven fra Margrete og Mathias ❤️
Og den nydelige julegaven fra kjæresten min! ❤️
Romjul er tid for avslapping, Sondre leser julegavebok i ny genser fra muttern

Vi fikk koselig romjulsbesøk av Fredrik og Ida og hadde hele gjengen samlet til festmiddag. En tur på kino ble det også, vi så den fornøyelige filmen om oksen Ferdinand.

Ida på sparktur og Lukas på snusetur i nydelig julevær
Nostalgi for de eldste ungdommene med Mario på Nintendo!
Romjulens drama: Ida trekte en tann!

Nå er det bare å vente på at 2017 ebber ut og ønske velkommen til 2018!

Løkk’ me’ jula!

Hei hå nå er det jul igjen!

Tulipaner på bordet og fyr i peisen mens vi rigger til nissegrøt og juletrepynting.
Margrete fikk mandel i grøten og ble den lykkelige vinner av marsipangrisen!
Juletreet er pyntet og vakkert som aldri før
Alle deltar ivrig i pyntingen
Forslag til julens meny henger på kjøkkenet, tro om den blir godkjent?
Nydelig julelys fra kalenderen og de obligatoriske klementinene – namnam!
Gammelnissene har fått plass i år også, mulig jeg venner meg til dem…
Og sjefsnissene har selvfølgelig hovedoppsyn med julehuset ❤️

Vi ønsker alle i hus og hytter, fjern og nær en riktig god jul! 🎄

Vinterferie med variasjoner


Jeg hadde gledet meg lenge til noen dager på hytta, og jeg hadde hvertfall ikke tenkt å la været bli til hinder for noe som helst. Heldig som jeg er, så regnet det i strie strømmer da Lukas og jeg kjørte hjemmefra. Regn er hvertfall ypperlig hytta-vær. Og denne gangen var ikke benken tørr heller …

Det første skjæret i ferie-sjøen var imidlertid at jeg hadde blitt så innmari forkjøla. Dermed ble aktiviteter sammen med Ida litt begrenset, selv om vi hadde det veldig trivelig selv uten både baking og bål.

Etter et par dager var det Rørviktur på programmet, og jeg var  i tvil om jeg burde utsette småjentene for alle baseluskene mine. Men å få treffe Ive var så høyt på ønskelista at det måtte jeg bare få til.

Ida og jeg tok ferga alene etter skyss av Fredrik, oldefar kom og hentet oss. Og den siste dagen Ida var på Vikan fikk vi både til å sy litt og til å gå tur sammen med Lukas.

Regnværet gikk over i frost og deretter snøvær. Hele vågen utenfor hytta var frosset, det var et uvant og spesielt skue. Etter hvert trakk isen seg tilbake, mens snøen la seg rundt Solfang. Godt vi har masse ved og kan fyre så mye vi vil!

Formen min ble ikke noe bedre utover uka, men strikking gikk greit å holde på med heldigvis. Jeg fikk gjort ferdig opptil flere UFOer, det er da noe 🙂 Den flotte lueoppskrifta til Margrete ble til ei kjekk hyttelue av rester etter Svalbardgenseren.

Å ha mamma & pappa i nærheten gjorde det mye enklere å være lurvete i formen. Men med host & nys og glatte veier erklærte jeg meg værfast da uka nærmet seg slutten. Min tapre ridder måtte komme for å redde sin prinsesse! Og snill som Olav er, så kom han med fly (!) til Namsos på lørdag morgen og kjørte meg og hunden trygt hjem igjen.

 

Save

Save

Save

Siste tur til Ohajo

Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.

Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.

Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær

Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten.  Så mange gode minner. Så veldig mange ♥

Save

Save

Save