Juhu, det blir tomater!

Jeg var sannelig ikke sikker i år (heller) på denne tomathøsten i drivhuset. Men jeg har jammen vært iherdig bie – hver eneste blomst er ristet, befølt og kryssparet med naboplantens blomster, for jeg skjønte jo etter hvert at det er noe med …eh… blomster og bier. Det kan være forklaringen på at det i fjor ikke var en eneste mikro-tomat i det nesten hermetisk lukkede drivhuset – bare planter med blomster som etter hvert visnet.

Men i år blir det, altså. Se bare her:

MASSE grønne tomater

Hver eneste plante har kommende godsaker. Og hvis det ikke skulle bli sol og varme nok til at de blir røde, ja da får jeg spise uhorvelige mengder grønne tomater!

Til fiskekakebakeren og poeten

Baker man fiskekaker? Det er et morsomt ord uansett, ikke sant? Tante Mie er (også) en ordkunstner og har skrevet et herlig dikt som en glad hyllest til mammas fiskekaker. Det er neiggu ikke første gangen denne smaksopplevelsen nevnes her heller, all ros er vel fortjent.
 
Namnam!

 

–Kjære dere, bare spis!

Når båten fylles
opp med lyr,
vet vi godt
hva det betyr:

Om ikke lenge
står Helga og baker
verdens beste
fiskekaker.

Hun kverner hver filét
blander ditt og datt
bittelitt mer av dét –
og tar steikepanna fatt.

Måsene, som er oss,
sirkler over, foran og bak
men vi slipper å sloss
om den første smak.

–Kjære dere, bare spis,
sier Helga med et nikk,
tenk, i fiskekake-paradis
er to fingre fullt bestikk –
som kan vaskes med et slikk.

 

Middagskos

Det er så trivelig å bruke spisestua skikkelig en gang i blant. Vi spiser liksom alltid på kjøkkenet, så med huset fullt av folk er det litt ekstra stas å dekke bordet og samles til et godt måltid. Når både farmor, bestemor og bestefar er hjemme samtidig og vi attpåtil får langveisfarende besøkende, ja da blir det opptil flere runder med langbordsmat.

Bernhard disket opp med sopprisotto – namnam! Og ellers har vi fråtset i alskens god mat i flere dager nå. Her er et knippe spise- og matbilder:

Bernhard svinger kokkekniven
Bare å hive innpå – knallgod soppmat!
Maria og Bernhard ved middagsbordet
Mamma og pappa koser seg også
Farmor har også kommet hjemom, enda et trivelig måltid med mange

Pavlova-debut

Jeg er egentlig ikke noen kakemons, men serveres Pavlova er jeg solgt! Sist helg laget jeg en slik selv for aller første gang, og den var knallgod. Ikke helt forenlig med en sukkerfri diett, men noen ganger må man bare tøye reglene litt…

Yummie!

Oppskriften jeg brukte kommer her:

Ingredienser

Marengsbunn:

  • 4 eggehviter
  • ¼ ts salt
  • 250 g sukker
  • 2 ts maisstivelse (maizena)
  • 1 ts bringebæreddik

Fyll:

  • 1 pk ferdig vaniljekrem
  • 3 dl kremfløte
  • 2 ss sukker
  • friske eller frosne bær etter sesong

Slik gjør du

  1. Forvarm stekeovnen, stekes med over/undervarme på 160 °C i ca 1 time.
  2. Ha romtempererte eggehviter i en ren, tørr bolle av glass eller rustfritt stål. Pisk dem sakte sammen med litt salt til de danner et mykt skum. Skru opp hastigheten til boblene i skummet er små og jevne. Når skummet danner stive topper, tilsett sukker, litt av gangen. Pisk til blandingen er myk og blank og alt sukkeret er oppløst. Ikke visp for lenge, da blir blandingen kornete.
  3. Vend inn siktet maizena og eddik med en skje. Legg bakepapir på et stekebrett, tegn en sirkel etter en kakeform, ca 22-24 cm. Ha blandingen i sirkelen, form det til en kake, ca. 2,5 cm høy.
  4. Stek kaken ca. 1 time til bunnen er sprø på yttersiden, og lyst kremfarget. Skru av ovnen og la kakebunnen stå i stekeovnen til den er avkjølt. Ta den ut, snu den forsiktig og legg den på et fat.
  5. Fordel vaniljekrem utover bunnen, pisk fløte og sukker til en myk krem og ha over. Pynt med frukt og bær.

Det søte liv

Sommerværet lar fortsatt vente på seg. Tilbake på hytta etter ei hjemmehelg kunne vi likevel konstatere at markjordbærhøsten er godt på vei. Det finnes vel knapt noe søtere – både visuelt og smaksmessig? Med nybakte boller og rørte markjordbær er i alle fall jeg ganske sommerfornøyd, tross alt!

Markjordbærene modnes og er søtest i hele verden!

Hummus vs humus

Ikke visste jeg at det er forskjell på hummus og humus! Jeg var en svipptur på sykehuset for kontroll for litt siden (alt vel!) og hadde et trivelig lunsj-gjensyn med min roomie fra Røros sykehus. Vi hadde begge hørt mye skryt av Persilleriet og kjøpte mat der. Jeg ble en smule skeptisk til å skulle spise humus, som da altså viste seg å være hummus.

Dette er jo ikke mat, tenkte jeg...

Hummus med en del annet attåt, men likevel. Det smakte pyton. Det luktet pyton. Og det dryppet – på klær og sko – og luktet pyton i alle de timene som gikk før jeg kom meg hjem og fikk skiftet. Så jeg blir neppe stamkunde på Persilleriet eller noen vane-hummus-spiser. Jeg er veldig glad i grønnsaker av alle slag, men dette var bare stygt.

Jeg trenger nok aldri stå i kø her... (bilde fra persilleriet.no)

Til info; hummus lages av blant annet kikerter (ikke kikkerter) som smøres på lefser (moderne kalt wraps, på Persilleriet kalles de kubbe) sammen med andre grønnsaker som kål og lignende. Den wrap’en jeg kjøpte het feta-et-eller-annet. Jeg klarte ikke å finne noe som lignet på fetaost inni der i alle fall, heller ikke en smak som lignet.

Hurra for 17. mai

Det regner og regner. Det er klissvått ute. Men vi har da feiret nasjonaldagen likevel – om ikke på den mest tradisjonelle måten. I formiddag var vi på fisketur med bestefar, han har nemlig funnet storseien og nå skulle vi få prøve oss.

Her bør det være mulig å få noe på kroken
Olav fisker, bestefar klepper og Lukas vokter den farlige fisken
Skrekkingytende våpen, en klepp – eller en hytt
Måsen venter tålmodig
... og belønningen kommer!
Litt av fangsten før vi bare måtte stoppe (har ikke stor nok fryseboks!)
Solfang i 17. mai-skrud – måsen har fulgt oss hjem