Det måtte søndagsåpne butikker til før vi kom i gang. Omsider ble det tilnærmet juleaktig handel for oss også. Nå er hele to gaver i boks, så da er det bare resten igjen. Vi skal faktisk lage en del julegaver selv, så det er ikke så ille som det høres ut. Vi har dessuten bakt både berlinerkranser, krumkaker og brune pinner – det er nesten rekord for min del i alle fall!
Det har snødd tett hele helga, så snømåking måtte til. Lukas er bra tøff mot snøskuffa – kom ikke her og bråk i min gårdsplass, altså…!
Jeg har så smått fått sving på vaskefilla, og nissene som skal passe huset i julen er kommet frem fra gjemmestedet sitt. Vi har gjort vårt beste for å ikke bruke opp alle julematgledene på forskudd, så i dag ble det lammecarré til middag (ikke direkte kortreist – import fra New Zealand, kjøpt på Rema – men utrolig godt!). Men nå tror jeg nok det kan bli litt mer juleaktig matstell fremover. Det er liksom for godt til å la være.
Det er faktisk ikke så ofte vi er i byen, vi greier oss på en måte helt fint her ute på landet. Så når vi for en gangs skyld beveget oss i kultiverte områder fikk vi også med oss en hel masse på kort tid. Første stopp var nasjonalhelligdommen Nidarosdomen. En kollega og venn fikk sin brud, en fin vielse der vi var bakerste benk-tilskuere. En strykekvartett spilte under seremonien. Vakkert!
Vi hadde en liten time å slå ihjel før neste post på programmet, så vi tok turen på Nordre og en kaffe på Dromedar. Der kjøpte vi årets julekaffe som nå ligger nymalt og venter på oss. Det var masse folk i gatene og sannelig fikk vi også med oss en minikonsert med Madcon ute i kulden. Det var 18 minusgrader, så litt hopp og sprett til Glow, Freaky like me og Beggin’ var bare greit. Det var antagelig tenning av julegatene som var anledningen, vi ventet ikke lenge nok til å finne ut av det.
Vårt egentlige ærend i byen denne lørdagen var årets julebord. Det ble en behersket seanse for vår del. Men vi overvar en flott forestilling med Nordic Tenors og fråtset oss gjennom en velfylt julebuffet med alskens fristelser. Deretter var det også nok for oss. Vi tuslet oss hjemover – innom barnevakten for å hente hund og tvillinger – og inntok sofaen med hver vår velfortjente rødvin, fyr i peisen og en film på TV.
Så mange musikalske, kulinariske og sesongrelaterte kulturinntrykk kan man altså ramle innom i løpet av noen lørdagstimer. Påfyllet holder nok i flere måneder for oss.
I dag er det sesongpremiere i heimen på en av de absolutte favorittene innen julemat; pinnekjøtt. Bon appétit!
Siden jeg var liten (mindre) har jeg hatt dilla på tomatsuppe. Jeg har laget utallige porsjoner basert på pulver i poser, og det har som regel smakt så där – men aldri helt som en kokkelaget restaurantsuppe. I disse eksperimentdager var nå turen kommet til hjemmelaget pastasaus og hjemmelaget tomatsuppe. Jeg må innrømme at jeg tok en viss snarvei, ettersom jeg kjøpte tomater på boks (jeg orket ikke tanken på å skålde og skrelle dem selv, ikke i dag i alle fall). Inspirasjonen dukket opp fra bloggen Hobbykokken Olav (nei, ikke min Olav) der jeg etter hvert har funnet mye snaskens etter min smak!
Denne uken har vi hatt to-retters med tomatsuppe til forrett og pasta penne med tomatsaus til hovedrett. Ungene gjorde store øyne da jeg etter middagen informerte dem om at de hadde satt til livs et vegetarmåltid. Og det smakte aldeles fortreffelig – og for en tomatsuppeelsker smakte det himmelsk!
Tomatsuppe med en dæsj crème fraîche og en grønn pyntedusk
Det blir en real mengde tomatsaus av dette, jeg tenker nå å fryse et par porsjoner til senere bruk – selv om jeg ikke aner om det er egnet til frysing. Jeg håper det, lover å si fra hvis det ikke funker. Oppskriften kommer her:
Ingredienser:
5 ss olivenolje
3 løk, finhakket
4 fedd hvitløk, finhakket
4 ss tomatpuré
2 ts sukker
1,5 ts salt
3 ss oregano
4 bokser hakkede tomater
Fremgangsmåte:
Stek løk og hvitløk i olje på middels varme i ca. 10 minutter. Bland sammen med tomatpuré, sukker, salt og oregano. Bland så inn tomatene.
Nå har du en frisk og syrlig saus etter ca. 10 minutter koking. Foretrekker du en litt tyngre saus med tykkere konsistens kan den koke videre et par timer på middels svak varme uten lokk. Husk å røre i den med jevne mellomrom. Dette gir jo en viss følelse av å være Italian Mama, ikke sant? Nå fin-purées sausen med en stavmikser.
Til pastagrateng, spaghetti bolognese eller pizza bruker du bare sausen slik som den er.
For å lage tomatsuppe fortsetter du slik:
Kok opp 5 dl vann som du blander med en terning med grønnsaksbuljong. Bland sammen med 3 dl tomatsaus (jeg brukte litt mer, for å få litt fyldigere suppe) og la det få et lite oppkok – og vips! så har du en deilig tomatsuppe på under 5 minutter! Serveres med godt brød.
Jeg er veldig glad i sjokolade – litt for glad i, faktisk. Og når jeg en sjelden gang spiser på restaurant er opplevelsen komplett hvis det finnes sjokolademousse på dessertmenyen.
Siden det er farsdag i dag, så har jeg (tross mine aversjoner mot slike feiringer) slått til og laget stor middag med dessert. Så ble vel pappan i huset litt glad, vel?
Sjokolademousse – nam-nam!
Og for andre søtmonser; her er oppskriften jeg brukte:
3 dl kremfløte
250 gr lys kokesjokolade (fordi jeg er mest begeistret for den lyse – men du kan godt bruke mørk eller hvit) 3 egg
100 gram melis
Pisk luftig krem av fløten. Smelt sjokoladen i vannbad. Skill eggeplomme og eggehvite og pisk eggehviten stiv med melis. Den smeltede sjokoladen røres forsiktig sammen med eggeplommene. Deretter vendes kremen inn i blandingen, og til slutt eggehviten. Hell moussen i serveringsglass eller skåler. Den skal stå kjølig i minst to timer før servering, og kan godt lages dagen i forveien. Serveres med en liten kremdott og pyntes med fint strimlet appelsinskall eller mynteblad.
Jeg tror jeg var ute i seneste laget. Jeg hadde bestemt meg for å lage litt rognebærgelé til jul i år. Det er mange år siden sist jeg prøvde, og jeg husker det som ganske vellykket. Den gangen var det Fredrik som kom hjem med flere bæreposer med rognebær, for han skulle lage blåserør (av tverrstangen på alle plastkleshengerne i huset). Det ble mer bær enn han kunne blåse, så jeg gjorde altså en husmoderlig innsats og fikk mange glass med spennende gelé som ble brukt til kjøttmiddager i julmåneden. Det er godt, sjø!
Jeg har lest at det er lurt å vente til det har vært en frostnatt før man høster rognebær, fordi de da blir litt søtere og egner seg bedre til menneskemat. Nå har det sikkert vært flere frostnetter, og det var nesten ingen røde klaser å se noe sted. Sondre var ivrig og hjalp meg med plukkingen, og etter at vi hadde plukket bort alt som var ubrukelig satt vi igjen med bare ei lita syltetøyskål med bær.
Nydelige høstfarger der de finnes, men det er ikke mye farger igjen nå som snøen har kommet...
De stakkars få bærene ble behørig kokt, og gelé ble det. Hvis jeg skal antyde mengden, så endte vi kanskje med 3 spiseskjeer. Så beklager, folkens – det blir nok ikke vakkert dekorerte glass med rognebærgelé i julegave herfra i år. (Nå tror jeg vel egentlig ikke at noen gråter av den grunn, men dere burde prøve det, dere som ikke har prøvd – mye bedre enn tyttebær til ribba, for eksempel)
Delikat farge og morsomt i fine glass (bildet er stjælt!)
Fortsatt kjennes det litt merkelig å spasere inn på den nye nærbutikken vår. Tenk at vi har så mange fasiliteter rett bortenfor skogkanten. En av de gode fordelene er plassen like innom døra der spekepølseselgerne dukker opp når det nærmer seg helg. Og de har mye godt – også Arnoldpølse, som fortsatt er min favoritt – og mange gode tilbud. Vi slo til på en Viltpakke; elg-, hjort- og reinpølse. Og de selger godt potetflatbrød som er namnam attåt. Med litt rømme, potet og eggerøre ble det et enkelt og velsmakende kveldsmåltid. Og med masse god spekepølse til skolematpakker noen dager fremover.
Pizza er populær mat hjemme hos oss. Men jeg kan ikke fordra noen av de ferdig[frossen]variantene som er å få kjøpt. I gamle dager brukte jeg å lage pizza fra bunnen av (haha!) og jeg har til og med i perioder bakt store mengder ferdige bunner som var enkle å ta frem og fylle med det man måtte ha lyst på. Kjapt og enkelt, og veldig greit at alle kan lage sin egen favorittpizza på den måten.
Nå (i moderne tid) har noen skjønt at jeg ikke er så glad i å lage deig og bake bunner, og jeg setter umåtelig stor pris på de ferdigkjevlede deigene som er å få kjøpt i ymse varianter. Det smaker ikke helt like godt som hjemmebakt, men den tiden det tar veier mer enn godt nok opp for akkurat det. Pizza kan bli hverdagsmiddag og den tar ikke lenger tid å lage enn en guffen frossenpizza. Genialt.
I to dager har jeg plukket det jeg har i skapet (ting man lett kan kjøpe og ha stående lenge før det går ut på dato) og laget middag til bare meg selv. Den moderne betegnelsen er kanskje wok, men jeg har ikke wokpanne og jeg har ikke noe navn på “man-tager-hva-man-haver” (eller “hva-man-har-lyst-på”)-maten min. I dag ble det:
1/4 løk
1 gulrot
1 båtskive kålrot
2-3 blomkålbuketter
1 brokkolibukett
3 restebiter av svinefilet (men de var ikke helt nødvendige – hunden fikk litt av dem)
2-3 spiseskjeer rømme
salt og pepper (evt. favorittkrydder)
Alt ble surret sammen i stekepanne med litt smør (du kan helt klart bruke olje om du vil) og rømmeklatten ble tilsatt sist. Hvor lenge det får surre avhenger av hvor sprø eller møre du ønsker grønnsakene (og hvor store eller små biter du har laget). Den ferdige retten kan for eksempel fordeles i en tortilla og brettes til en smakfull wrap. Alt etter hva slags grønnsaker man bruker, så blir det mer eller mindre husmannskostsmak på maten. Hvis du ønsker en litt mer suppeaktig rett, så kan det godt tilsettes litt væske mot slutten, det blir raskt god kraft av dette. Jeg gjorde det i dag og spiste det as is med et glass rødvin attåt. Du kan også prøve med brød eller flatbrød attåt. Eller pasta.
Grønnsakmix for meg – yummie!
Lynrask middag, sunt og godt! Jeg forstår egentlig ikke de som klager over trøbbelet med å lage mat til bare én person, det finnes ikke noe enklere enn det. Jeg er veldig lite begeistret for pose- og boksmat, og kanskje jeg er heldig som er så glad i grønnsaker – ikke vet jeg. Men det er i alle fall mye man kan kombinere og lage i enmannsporsjoner med et lite, praktisk utvalg råvarer i kjøleskapet og bittelittegrann fantasi.
Jeg har min egen kjøkkenskriver. Bruker folk egentlig det ordet lenger – vet unge folk i det hele tatt om det? Sondre er veldig interessert i å lage mat, førstemann til å møte opp når noe skal tilberedes og til å tilby seg å lage mat. Dagens ble spaghetti tagliatelle med kjøttsaus. Enkelt og greit og godt.
Sondre sjekker tagliatelle'n
kjøkkenskriver ( spøkef.) ektemann, barn som gjerne oppholder seg og hjelper til på kjøkkenet. Etym.: eg. ‘person som fører husholdningsregnskapet’
Norsk ordbok
Når jeg ser på bildet av kjøkkenet så vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte; julegryteklutene henger der som den naturligste ting i verden og komfyren har virkelig sett bedre dager!
Og hvis noen andre (som jeg) husker Lille Grethe og Den lille kjøkkenskriver – her er den (fra 4:56). Jeg fikk sangen på hjernen etter Sondres kokkelering, så jeg må bare prøve å få den ut igjen. Jeg sang den faktisk selv som åtteåring under en eller annen tilstelning (sikkert på skolen) og var en slags liten Grete jeg også. Teksten sitter fortsatt som et skudd, gitt.
For et fantastisk vær vi har fått (igjen)! I natt hadde vi høstens første frostnatt, og sånt følger vel gjerne med det klare været som gir oss knallsol fra blå himmel om dagen og stjerneskinn om natten. Vi måtte selvsagt utnytte søndagen til en god tur med Lukas.
Frostrøyken lå over Stavsjøen ennå da vi startet på turen
Fortsatt frost i skyggene etter en kald septembernattOlav på vandring ved StavsjøenEn rast med kaffe til oss og godbit til LukasVerdens beste lille kompis – i alle fall når godteriet sitter løstLukas leder an
Det var (med skam å melde) første gang Olav og jeg gikk rundt Stavsjøen – tidligere har vi alltid gått et stykke innover, snudd og gått tilbake. Men i dag tok vi hele runden. Inkludert kafferasten brukte vi to timer på turen, det var ganske passe som søndagstur for oss. Så rakk vi hjem i god tid til middag og runde #2 med fårikål. Ikke så dumt å ha middagen ferdig for en gangs skyld 🙂
Google Maps sitt satellittbilde over Stavsjøen (nede til venstre)
