Tag: meg selv

Fire millimeter

Jeg har fått oppfylt en mer enn femti år gammel drøm, nemlig å bli litt høyere. Nå gjelder dette riktignok bare venstre side av meg, og bare fire millimeter. Men alle monner drar! Mon tro om jeg trenger nytt pass?

Her burde det vel stå 160,4 nå

Det er selvfølgelig kneoperasjonen som har fiksa dette for meg. Den delen som ble byttet ut var en deep dish liner – det vil si den plastdingsen som ikke vises på røntgenbildet, som ligger mellom stålkonstruksjonene. Den gamle lineren var 9 mm. Den nye er 13. Se så fint 🙂

Den komplette epikrisen inneholder en del mer og mindre spennende detaljer, så jeg er fortsatt spent på hvordan dette skal bli til slutt. Jeg har startet med systematisk trening nå, og så snart jeg får tatt stingene kan jeg utfordre bevegeligheten enda mer.

Og så må jeg fortelle at jeg fikk besøk av Trine & Torbjørn som hadde med denne nydelige kjempestore rosebusken. Tusen ♥lig takk, den er så flott der den står!

Ut på tur – jippi!

Tenk, jeg har gått tur allerede. Nå gikk jeg ikke så langt, og slettes ikke fort. Turen varte i 25 minutter og det var for det meste Olav som tok hånd om hunden. Men jeg var med i det nydelige sommervarme været, og det kjentes bra, etter bare 10 dager! 👍

Rekonvalesens

Første dag hjemme alene med krykkene, hunden og øvelsene mine. Det humper og går, må jeg vel si. Fortsatt preges dagene av en drøss med piller og sprøyter, isomslag og forsøk på søvn.

Øvelsene er ikke akkurat av det mest spennende slaget, men øvrigheta har nok en formening om at de hjelper, så da er jeg lydig og gjør det jeg får beskjed om.
Jeg fikk så nydelige roser fra mamma og pappa som var her i helgen.

Også Tiaralosjen sendte meg en praktfull rosebukett, sammen med nydelig sjokolade.

Med både munngodt og vakkert å se på så kommer jeg langt 🙂

Hjemme med nytt kne!

I dag kom jeg hjem igjen fra sykehuset. Og det var jammen deilig. Mine to nye bestevenner er krykkene. Nå venter langsommelig og møysommelig opptrening.

Rehabiliteringsperioden blir trolig ganske lik som sist, men det skal visstnok foregå litt mer forsiktig i starten. Jeg gjør enkle øvelser hjemme, og skal til fysioterapeut om ikke lenge. Legen som opererte meg vil også ha en ekstra sjekk utpå høsten.

Det er lassevis med piller og sprøyter jeg skal ha i meg i løpet av en dag, må bare holde tunga beint i munnen for å holde orden i systemet- og se frem til avvenning etter hvert.

Jeg har ikke fått full epikrise fra legen ennå, men når den kommer skal jeg lage en bedre beskrivelse av det som er gjort.

Elementært, eller…?

For oss varte jula lenger enn til påske, faktisk. Vi – family four – fikk gavekort i julegave fra Victoria til opplevelsesaktiviteten Mystery Chambers sitt escape room i Trondheim. Valgfritt rom, vi kunne velge blant flere tema. Vi endte i forrige uke opp med Mysteriet i Baker Street. I beste Sherlock Holmes-stil skulle vi løse oppgaver for å komme til bunns i et mysterium. Alt i løpet av én time.

Dette var absolutt en morsom og utfordrende aktivitet, anbefales på det varmeste for alle som har lyst på en annerledes kveld sammen med familien, venner eller kollegaer! Jeg har ikke tenkt å fortelle noe som helst av innholdet, for det vil bare ødelegge opplevelsen hvis du tar turen selv. Gjør det – gjør det! 🕵️‍♂️

Helsvart

Jeg trenger en helt svart genser. Av og til passer det bare med svart. Så da ble denne til.

Helsvart genser i helhvitt aprilvær

Å strikke med svart er dårlig deal for en som meg med dårlig gangsyn. Eller mest dårlig nattesyn kanskje. Uansett – med vår i emning og ferie i sikte ble strikking på dagtid redningen.

Jeg har strikket med én tråd finull og én tråd silk mohair, så genseren er litt lodden, men likevel mest ullen. Oppskriften ble til underveis, tilpasset mine ønsker for både lengde og bredde. Strikket top-down med forkorta rader i halsen, verdens beste metode for å slippe unna montering.

Link til Ravelry

Her er jeg

Jeg er så fantastisk heldig å ha ekte kunstnere i mer eller mindre nærhet, som alle har portrettert meg på en eller annen måte. Det aller første bildet av meg fikk jeg av Ida Sofie da hun var bare tre år. Hun tegnet bestemor som strikker og jeg må si jeg bare elsker den tegningen!

Margrete er en fabelaktig heklekunstner, og hun har laget meg, en nydelig liten figur som jeg fikk til bursdagen min for et par år siden. Dokka har til og med fått skjærgårdsgenser!

Til bryllupsdagen vår i fjor bestilte jeg et maleri av oss toan, fra dyktige Grethe. Så kan folk også få se både meg og Olav i fri utfoldelse i den badestampen vi kanskje anskaffer en dag:

Og så fikk jeg et aldeles praktfullt maleri fra Gry Hege, som hadde laget portretter av oss alle i Tiaralosjen. Tenk at hun skaper så herlige bilder selv etter å ha mistet hendene! Dette er en uvanlig høyt skattet gave.

Siste tilskudd til samlingen av kunst er de supermorsomme tegningene jeg fikk fra Janne, som viser hvordan en stakkar blir seende ut i søvnløshetens grep:

Så alle som ikke har møtt meg; nå vet dere antagelig hvordan jeg faktisk ser ut. 😀

Påskeklar

Etter en turbulent start på året nærmer det seg påske og vårens forhåpentligvis lengste pustepause. Jeg har forberedt meg godt, både gule tulipaner og en snasen jakke ligger klar til min time-out 🐣


Drømmen er god tid, med familie, hund og venner. Tid hjemme og tid på hytta. Måtte himmelen bli blå og spandere ei stor, gul sol også! ☀️

Nytt på nytt

Spørsmålet dukker opp i heimen i blant …

Jeg var så heldig å få nytt kne i 2015. Men så funker det ikke så bra. Dermed får jeg nytt nykne igjen nå.

Stort sett samme “utsikt” hele de siste par årene

Etter omtrent et år ble jeg ikke bedre av opptrening og merket at det gjorde stadig mer vondt å gå, spesielt i bakker eller trapper. Kneet sluttet aldri å være hovent og varmt, og det virker ustabilt.

Temperaturmåling gjennom vinterklær med varmesøkekamera på jobb

I løpet av sommeren 2017 vedvarte smertene også i hvile, og jeg kontaktet lege. Heldigvis finnes det altså mulighet for å fornye reservedelene, og operasjonen skal finne sted utpå våren – det ser ut til å bli sist i april. Litt feil å si at jeg gleder meg, men jeg ser hvertfall frem til å slippe å ha så vondt!