Kan nesten ikke annet enn å le …

For dette var ikke akkurat hva vi forventet av våren, selv ikke i Trøndelag. Nå har det snødd og snødd og snødd. Det starta liksom så forsiktig, med bare et sludd-dryss over hvitveisen.

Og Lukas var ganske så fornøyd med noe som lignet snø igjen. Han skulle bli veeeldig mye mer fornøyd …

Jaggu hadde vinteren tenkt seg på litt lengre visitt. Det ble faktisk nødvendig å legge vinterdekk tilbake på én bil, valget falt på min lille ræser – ettersom den antagelig er lettest å skifte på. Så Olav fikk for en gangs skyld kjøre en skikkelig doning på jobboppdrag:

Vi trenger vel ikke legge ut puter og duker på verandaen riktig ennå …

Bare noen dager til 17. mai. Skal tro om vi får mest “Norge i hvitt” i år 🇳🇴

 

Hjemme, som de fleste andre …

Det ble en underlig hverdag etter kneoperasjonen min. Her skulle jeg sitte hjemme alene i uke etter uke, bare avbrutt av faste treningstimer hos fysioterapeut. Men så kom et virus og satte hele samfunnet på hodet. Olav er beordret til hjemmekontor og Sondre må studere hjemmefra fordi studiesteder er stengt. Tobias går på jobb som vanlig foreløpig, med forholdsregler som anbefalt fra myndighetene. Og jeg må trene meg opp på egen hånd (akkurat det skal gå helt fint, tror jeg). Hadde operasjonen vært planlagt til bare noen dager senere, så hadde jeg jo ikke fått den i det hele tatt – hvertfall ikke på lang tid.

Lukas er kanskje den som nyter mest godt av dette – nå er det jo noen hjemme hele tiden, og han kan bestemme akkurat når han vil på tur eller når han vil sove.

Krysser alt av fingre, tær og strikkepinner for at alle holder seg friske, følger de råd og pålegg som kommer og at vi alle kommer oss gjennom denne krisen på best mulig måte. Stay safe! ❤️

Pensjonisme

Nå som jeg er hjemme etter kneoperasjonen skal jeg nyte en periode sykmelding. Den første uka har Olav tatt ferie også, så nå kan vi utøve litt pensjonisme sammen 😀

Det er ikke akkurat sommerlig ute, men vi skal vel finne noe å fylle dagene med. Fra neste uke starter jeg med trening tre dager i uka, så det er ikke noe hvilehjem dette …

Matpakka – en kjærlighetserklæring

Hver dag (i lang tid!) har Olav smurt matpakke til meg før vi drar på jobb. Jeg ser på denne som en kjærlighetserklæring og setter umåtelig stor pris på den.

Selv om de fleste spiser matpakken sin til lunsj, så klarer aldri jeg å vente så lenge. Allerede før klokka passerer 8 er den som regel fortært. Sammen med en kopp te gjør dette starten på arbeidsdagen perfekt. Jeg er SÅ takknemlig, kjæresten min ❤️

Mikroferie med kjæresten

Det er visst ikke meningen at vi skal få til noen ekstra ferie vi toan i år. Men vi prøver stadig – og rota oss omsider til hytta igjen denne helga.

Se så nydelig høstsola farger paradiset vårt! ❤️

Lukas prøver å snike seg til en ekstra skogstur, lettere kamuflert der oppe i skogen.

Sen ankomst i mørket, men jeg er snar til å tenne lys. Dette er vennskapshylla på hytta – maleri av Gry Hege og tvillingelefanten som jeg deler med Trine.

Dette var en meget god vinskvett, jeg kan garantere at glassene ikke sto tomme så veldig lenge 🍷

Fortsatt så innmari fornøyd med hytta, beliggenheten, verandaen og alt vi har fått til nesten helt alene! Jammen er det vakkert her når innrammingen er sånn.

Skikkelig svartmørkt å gå kveldstur med hunden, men fint og tørt føre heldigvis.

Vi maler og vi maler

Etter pussing av murene på huset i sommer syntes jeg det var så fint å ha dem grå. Men så har jeg sakte kommet frem til at det var ganske fint med hvitt også. Og ettersom vi hadde kjøpt inn murmaling i dyre dommer, så ble det altså malt likevel.

Olav fikk jobben med maling på de høyeste plassene

Og jammen syns jeg det ble fint, altså! Vi tar nok ei økt til og får på et andre strøk. Dermed er vi klar for nye beboere i nypussa sokkel 👌

Baksiden av sokkel-tilbygget, sør- og vestveggene
Inngangsdøra med stuevinduene
Stor tumleplass i hagen. Nytt utelys har vi også fått på plass.

Våt hyttehelg uten planer

Solfang i ett av helgas sjeldne øyeblikk med oppholdsvær

Denne helga hadde vi bare ett punkt på agendaen; gjøre ingenting. Og det klarte vi vel med glans! Olav, Lukas og jeg tok turen i plaskregn, om ikke annet så er jo regnet en fantastisk lyd å sovne til.

Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.

Ive var godt kledd, men ikke pappa Fredrik … han ble klissblaut!

Det ble både pinnekasting i Kårstubukta, liksombåtkjøring på kaia og herjing med oss gamle på Solfang.

Ive underholder Lukas
… hvor ble det av den?
Testing av River’n
Bestefar er tunnel, stor stas!
Lukas sjekker sjøen, godt at bestefar passer på
Ive viser vei, Oa må bare følge etter
… og etterpå ble det litt deilig kjeks med sjokolade på oldemors fang

Etter at besøket reiste, fikk vi et ørlite opphold i regnet og utnyttet det til en tur i soppskogen. Ikke mye å finne, og det som fantes var veldig vått. Men likevel ble det da noen få sopper i år også.

Lørdag kveld fikk vi servert deilig fårikål på Utsikten, så alt i alt rakk vi å få veldig mye ut av ingenting-helga 👌