Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Plutselig ble det fart i verandagreier her. Allerede onsdag ettermiddag fikk vi gravemaskinbesøk, og det var en lettelse å slippe å grave for hånd til søylerekka. En bytur tidligere på dagen resulterte i et realt lass med isopor (eller styrofoam heter det visst) og 2″x6″ og 2″x8″ som vi skal ha som bjelkelag og dragere.

I går kom et lass med grus, det må vi nok spre med håndkraft. Første strø var til å legge under isoporplatene, pappa gjorde den jobben. Etter å ha lagt på plass isolasjonen la vi åtte-toms planker oppå. De skal være fundament for søylene, men enn så lenge ligger de der for å holde på plass platene. Så snart fundamentet er på plass og søylene plassert skal det et nytt lag med jord og grus oppå alt. Dermed blir det skjultanlegg, gitt.

Nå venter jeg bare på arbeidsvær og hjemvendt arbeidskar, jeg tipper Olav også synes det er kjekkere å holde på når det er litt tørrere i været. Og plutselig har jeg fått tilbake trua på at verandaen blir en realitet i overskuelig fremtid!

Nå vil vi ikke ha mer mygg og knott og alskens udyr på hytta! I dag gikk vi til innkjøp av en myggfanger – en Skeetervac – det har vært mye skryt både i media og blant folk som har testet dette. Kanskje vil ikke effekten være himmelropende stor i år, men neste år håper jeg vi kan fange opp klekkestarten og kanskje få redusert bestanden permanent for sesongen.

Bestefar, Tobias og Olav monterer

Allerede etter noen minutter var det masse insekter på klebepapiret, så noe gjør den i alle fall. Kanskje vi kan få en insektfri Vikanfestival?

Både seks- og åttebeinte kryp her...

Olav har snekret i dag, nå kommer rekkverket på hemsen opp. Det blir så fint, jeg greier ikke å vente med å vise frem. Det skal selvsagt males (samme farge som toppdrageren) og så skal det litt lister på her og der. Ikke så dumt med en regnværsdag likevel

Ett år etter at vi signerte kontrakt ser det ut til at det skjer noe på fiberfronten. Nå er gata full av orange merker, det ligger orange rør i store kveiler på gatehjørnene og i tomtegrensene er det satt ned pinner:

Jeg gleder meg til å få litt mer fart i nettet her! Vi kjøpte en løsning som krevde at vi graver grøft selv fra grensa og inn til huset, så Olav har hatt et par kvelder med hakke og spade. Nå tror jeg det er under kontroll, og vi venter bare på å få det orange røret lagt på plass.

Lukas liker å ligge ute i gårdsplassen (i alle fall når han ikke får lov å løpe akkurat dit han vil), spesielt hvis han mangler et familiemedlem. Nå ligger han ute og venter så veldig på pappa – han burde jo vært hjemme forlengst!

Nok en sommerdag har gått, og nok en dag med øs-pøs regnvær. Olav tok en omgang med motorsaga i skogkanten der det har ligget felte trær et par år etter at strømtraseen ble lagt om ned til hyttene her. Der fikk vi dratt ut litt av tømmeret som skal bli til ved, på tide å få det kappet og kløyvd før det råtner! Min viktigste oppgave ble å underholde Lukas som ikke skjønte hvorfor han ikke fikk løpe i beina på pappan med motorsaga. Vi ble ganske så våte alle sammen, da var det godt å komme inn til en varm dusj og fyr på peisen.

Denne veden har varmet minst én gang! Motorsag er hendig redskap.

Gjett om Ida Sofie har vunnet hjertene til bestefar Olav og oldefar offa, da…

Her var det jammen godt å ligge litt!

Offa duller og dikker!

Tre gutter har bursdag på samme dag, og da skulle det vel bare mangle om vi ikke feiret tre dager? Vi kom til hytta i går kveld, og der ble det gavedryss og pizza. Alltid godt å komme hit, jeg vil også ha hyttebursdag!

Yummie!

I dag inviterte vi på kaffe på Solfang, og folket fra både Utsikten og Knausen kom. Mamma hadde bakt sjokoladekake og bløtkake – verdens beste, helt sikkert! – og det vanket til og med en dram til de som måtte ønske det.

♥♥♥ Gratulerer så masse med dagene, Sondre, Tobias og Olav ♥♥♥

Vi gikk en tur på stien i dag. Stien langs Stavsjøen. Det var tørt og tilløp til sol, så turen ble kjempefin. Fiskekroken havnet i nærmeste furu på første kast, så fiskingen utgikk. Men vann, kaffe og saft til henholdsvis Lukas, meg, Olav og Sondre var godt nok. Lukas fikk trene masse på å finne oss igjen når vi gjemte oss etter tur. Han ble også temmelig frustrert hver gang noen gikk – det var tydelig at han ville ha telling og kontroll på flokken sin.

Sondre og Lukas koser seg ved Stavsjøen

Hunden er helt utslitt etter de to timene i skogen – han har sovet siden. Spørs om han skal våkne til kvelds og holde skikkelig leven?