Sååå trivelig å endelig få treffe noen få likesinnede på strikkefronten igjen! Strikkeweekend på Røros skulle liksom bli årets happening, og på ett vis ble det jo også det. Men det var jo noen skjær i sjøen. Deltakerantallet var ganske beskjedent, bare 45 stykker. Dette skyldtes nok både smittevern og at mange ikke tok sjansen på å reise. I tillegg var selve arrangementet litt annerledes enn jeg er vant med (bortskjemt med?) og utenom kurs/foredrag var man stort sett overlatt til seg selv.
Piken på broen …
Likevel – det var veldig kjekt å treffe igjen mange av de jeg kjente fra før, og like kjekt å bli kjent med noen nye.
Inger sitt flotte pannebånd
Årets dille var kanskje pannebånd med tvist som Inger smittet oss med. Og så var vi mange som strikket på Maude Tee.
Tredje forsøk på å starte på Maude Tee – strikkefasthet er no’ herk …
Røros var like vakker som alltid, men hotellet kunne med hell fått en ansiktsløftning …
Lukas har funnet seg godt til rette som co-pilot når vi kjører til eller fra hytta. De siste gangene har han stilt seg opp ved bilen i god tid før avreise når han mistenker at det er en tur på gang. Her står han og nekter å flytte seg – annet enn inn i bilen.
Og så fornøyd er han når vi endelig triller avgårde!
Jeg traff Arthur Arntzen en gang i Harstad, han holdt et foredrag på en jobbkonferanse jeg deltok på. Overraskende nok (den gangen) var det ikke karakteren Oluf som var tema for hans presentasjon, men boka “Det latterlige alvor” som handler om å bruke den gode humoren som motvekt mot stress i arbeidsliv og heim, med varm og klok livsfilosofi og lystelig fortelling.
Jeg har sett i media at den gode Arthur nå er rammet av demens. Hans datter er faglig leder for Senter for omsorgsforskning, og har skrevet en kronikk om sin far og opplevelsen som pårørende. Noe av det fineste jeg har lest er hennes beskrivelse av Arthur sin opplesing av datterens favorittdikt:
Du går fram til mi inste grind, og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram, var lova som gjaldt for oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem felle det meg lett å snu,
når eg har stått litt og sett mot huset og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma i blant som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her, skal eg ha ein heim i mitt hus.
(Ord over grind, av Haldis Moren Vesaas, 1995)
OLUF (alias Arthur Arntzen) FOTO: MORTEN HOLM
Sannelig er den oppvoksende generasjon en personlighet og historie fattigere, som ikke har opplevd verken Oluf R eller Arthur Arntzen.
Denne jakka kjøpte jeg i New York, jeg må jo tilstå at jeg fortsatt har en forkjærlighet for rødt …
Og for å toppe antrekket (eller bunne? siden det blir nederst …) så kjøpte jeg røde Supergasko som finnes i akkurat samme rødfarge 🥰
Ikke så vinterlig, mersom julete. Ååå, jeg gleder meg til å bruke dette når det er litt mindre snø og kaldt og vått ute! Jeg blir litt gladere av sånt ❤️
Klar for shopping i vinterlige New York. Bilde tatt på balkongen på hotellet vårt, med 5th Avenue rett ned og Times Square rett bak oss
Tenk, så har jeg fått oppleve New York en gang til! Og denne gangen med Gry Hege, en fantastisk reise med ei fantastisk jente ❤️
Vi startet turen med Rockefeller Plaza, riktignok uten lys på det ikoniske juletreet. Men med masse stemning likevel – vi fikk til og med se et frieri på skøytebanen til stor jubel fra folk rundt plassen. Julepyntet Saks på Fifth Avenue var også et vanvittig skue, og ikke minst høylytt med musikk fra alskens juletema.
Julepyntet Rockefeller Center
Frieri på skøytebanen!
Saks 5th Avenue
Glad turist på Rockefeller PlazaForventningsfulle og glade over å være tilbake i millionbyen!
Det var fabelaktig artig å endelig være der! Ettersom vi bodde midt i smørøyet, var ikke turen lang til Times Square heller. Første dag hadde vi solskinn og deilig spaservær.
Juhu, herlige Times Square!
Vi hoppet deretter på Metroen og beveget oss sørover til Soho, i jakten på Dr. Martens boots. Med salg i alle butikker var håpet stort om å komme over et varp, men det strandet litt denne dagen … Vi fikk hvertfall kjøpt oss nisseluer, som skulle vise seg å være både nyttig og overraskende populært; Hey, I love your hats, where did you get them? ble et gjengangerspørsmål.
Utenfor MoMA, la oss komme oss inn fra snøværet
Første desember og søndag – og snø i New York! Turen gikk til MoMA og en lang dags ferd mot slitne bein. I det våte været var hodeplaggene helt perfekt valg.
Van Gogh
Picasso
Monet
Det var innmari artig å se kjente kunstnere på orntli’, men det er jo mildt sagt noe for enhver smak på et sånt museum. Lunsjen ble god, med både smak og drikke, men det rakk å bli stengetid før vi fikk gjort noe særlig shopping her.
Deilig lunsj og beinrast på MoMA
Dagen etter var vi tilbake på Rockefeller for å finne nærmeste Metro.
Se så våt!Vi håpet stadig at juletrelysene skulle tennes, men hadde vel slukøret innsett at det ikke ville skje før etter vi var reist …
Snøværet fortsatte, og vi trasket stadig rundt omkring og ble våtere og slitnere …
Snø i Downtown Manhattan
Med metro gikk turen tilbake til Soho. Her ramlet vi innom Desigual, som viste seg å være Gry Hege sin favoritt. Her klarte vi å oppholde oss til mørket falt på, vet ikke om jeg tør å nevne hvor lang tid og hvor mye penger som gikk med her. Lekker butikk, da!
Gry Hege gjennomfører “Shop ’til you drop”!Juletre av restegarn? God idé hvertfall.Mye lekkert garn, hårreisende priser …
Det egentlig målet for turen var å finne Purl Soho, garnbutikken. Og det klarte vi etter hvert. Frustrerende dyrt, men litt småtteri ble det da med hjem. Derfra ble det rekordsein lunsj i Little Italy – skuffende dårlig italiensk mat, men det er en annen historie.
Julepyntede gater her også, ingen tvil om hvor vi har havnet
Ettersom snø i New York ikke er noe man (les: jeg) opplever så ofte, så hadde jeg innmari lyst på en tur opp til Central Park. Med heldags shopping i beina ble det metro igjen, og vi fikk hvertfall se hvitkledde trær, benker og akkurat det jeg hadde drømt om.
Snø i Central ParkSe hva jeg fikk oppleve!Ikke akkurat den største snødybden jeg har opplevd, men gjeldende rekord for meg i New York!
Jeg kan ikke noe for det – akkurat dette hadde jeg faktisk virkelig sett frem til 🖤
Joda, det ble med noen bøker hjem også …
Tirsdagens frokost ble inntatt på nabosjappa, Barnes & Noble på 5th, som hadde Starbucks i andreetasjen. Nå hadde vi bare en halv tirsdag igjen før hjemreise. Valget falt på Times Square som punktum for reisen.
Åååh, sola er tilbake ☀️Jammen blir man lang og slank også i denne byenSiste shopping, måtte liksom bare innom Old Navy igjenFantastiske Times Square – nothing compares!
For å riktig toppe avslutningen, og kanskje omsider ta den drinken vi skulle ta hver dag, så gikk vi på Hard Rock Café for en rast før avreise til flyplassen. Det var en glimrende finale med god stemning, god musikk, god lunsj og en rosa (?) drink som gikk rett i fletta. Lyset ved baren var så spesielt at det er umulig å si hva som var fargen på drinken, det grønne skjerfet mitt ble rødt, så kanskje den også var grønn?
Paul Mc Cartney’ gitar
Avisforside fra drapet på John Lennon
Rocka drink i rocka lys
Tusen, tusen takk for turen. Jeg tror nok jeg kan si: I’ll be back!
Årets strikkehappening fant sted i Stavanger sist helg. På sedvanlig impulsivt vis bestilte jeg tur og reiste forventningsfull til byen jeg har besøkt alt for sjelden.
Fabulous Five på kafé før det hele braker løs
Mange av de gode, gode jentene som jeg etter hvert har blitt kjent med var allerede på plass. Og så ble jeg kjent med en del flere – noen har jeg sett på nett, hørt om eller til og med snakket med, mens andre var helt ukjente til vi hadde vært sammen noen minutter. Sånn er det nemlig, veldig lett å matche med disse likesinnede.
Livlig prat, strikk & drikk rundt fredagens strikkebingo!Både nye og “gamle” bekjentskaper, glad shoppinggjeng i FargegadåSannelig nesten oss portrettert på døra!Kjempemange strikkeglade, og fantastisk mange butikkerAnne-Ruth, Bente, Inger og May i gang med festmiddagens aperitif – strikking!Så koselig å treffe igjen Turid, som trofast møter opp ved de fleste anledningerSå glad blir jentene når en goodiebag dukker opp!… det e’kje så møje som ska’ te’, veit du
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
… er ganske annerledes enn hverdagene for Lukas her hjemme. På min lille utflukt til Ljubljana greide jeg (som vanlig) å treffe på noen eksemplarer av arten. Første treff var skjønne Lily. Hun må være verdens heldigste lille hund. Sju måneder gammel ble hun plukket opp på gaten i Kosovo av en dame (med hjerte av gull, helt sikkert!) som har tatt vare på henne og nå sørger for at Lily kommer til et godt hjem, i Tyskland. Lily overnattet på samme hotell som oss, og jeg var så heldig å få passe henne i omtrent fem minutter mens den snille damen hentet bagasjen sin.
Her vanket det altså både kos og nuss. Makan til nydelig, hengiven, kosete og snill hund! At hun har blitt berget unna et liv som gatehund gir meg en fabelaktig god følelse. ❤️
Neste treff var litt mer tilfeldig. Denne karen må visst jobbe for tilværelsen der han synger med mens matfar spiller sine sørgelige jazztoner på saxofon. Sjarmerende, da. Selv om han kanskje ikke synger fordi han er så glad 🐶
… som betyr Reise til Ljubljana. Denne gangen var formålet å delta på møte i SIG-NOC, (Special Interest Group – Network Operations Centre) i regi av Géant, som er det europeiske samarbeidsorganet for NRENs, altså de ulike landenes forsknings- og utdanningsnett. Midt i blinken, med andre ord.
Faglig: Spennende, nyttig og interessant. Ettersom det var første gang jeg deltok på dette møtet var det ekstra kjekt å treffe likesinnede, spesielt nå som vi selv er bortorganisert omorganisert bort fra drift til kunde. Bra diskusjoner omkring verktøy, overvåking av tjenester, nett og campus, regulativer fra myndigheter og masse annet.
Håvard, Maria Isabel og Jonny – en kjapp drikkepause før middag
Sosialt: Trivelig og akkurat passe nerdete, veldig beskjeden dress code og lav terskel for å stille dumme spørsmål. Vi hadde en liten streetwalk før middag på slottet. Praten gikk lett og maten var god.
Globetrottersk: Et nytt land å krysse av på kartet, men alt for lite tid til å se noe særlig av en veldig vakker by. Og de har virkelig drager:
Hjemreisen foretar jeg alene, uten kollega Håvard, som måtte gjøre en alternativ retur. Men det er en annen historie …
Juhu, endelig et minitreff for losjesøstrene igjen 👑 Margot og jeg fløy inn fra hver vår kant fredag kveld. Med tre og et halvt minutts margin i feil retning endte vi opp med en time venting på buss, den timen fylte vi med et glass vin:
Men deretter kom vi oss til Gry Hege sin residens. Det er kort vei fra bussholdeplassen og ned til huset, sånn sett er det kjapt og enkelt å komme på besøk.
Upåklagelig mottakelse som alltid, med bobler i glasset og deilige kaker. Og etterlengtet skravling 🙂
Skål i prosecco og den saftigste sjokoladekaka – namnam!
Det viktigste først, altså – velkomstskål og søtsaker. Ikke rart vi er lettbedt når det vanker så mye snavvel.
EKTE gulrotkake, den var jammen helt himmelsk!
Og etter litt mat var det jammen enda mer kake, dette var en fantastisk god gulrotkake med veldig passende pynt.
Kie ville veldig gjerne snakke litt med nabopusen, se så skjønne de er
Kie spiller naturlig nok hovedrollen i det meste av tilværelsen, så nydelig hund og så tillitsfull og kos! Hun er visst veldig betatt av denne nabokatten, skulle så gjerne fått leke litt …
Den nye utestua/verandaen som Gry Hege har fått bygget er virkelig lekker. Nå var det ikke akkurat sommerføre mens vi var der, men en kort fotosjut måtte vi jo ha, og Kie poserer selvfølgelig her også.
Ettersom været var klissvått så hadde vi god unnskyldning til å bare holde oss innendørs mesteparten av helga. Dette bildet er fra min korte spasertur til bussen hjem. Og helga gikk alt for fort som slike helger alltid gjør. Men vi har hvertfall fått lufta tiaraen en tur igjen, og det var magisk koselig å treffes! Måtte det bli kort tid til neste gang ❤️
