Tag: reise

Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over.
En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.

Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.

I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.

Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!

Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.


Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.

Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.

Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂

Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.

Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.

The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.

Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.

The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.

Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍