… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Hva gjør vel en dose plaskregn når vi koser oss så innmari likevel? Ida lyser opp både ute og inne. I dag har vi spist vafler på Utsikten, taco på Solfang, gått tur med Lukas i skogen og kjørt leketog. Og mye mye mer. Mon tro om vi klarer å finne på noe i morgen?
Nok en gang måtte buret til Lukas inspiseres – det har vel aldri vært et besøk uten en avstikker inni der for Ida. Det begynner å bli trangere etter hvert, jenta vår vokser og blir fort så mye større!
Det er et par blomster og planter jeg gjerne skulle hatt mye av i hagen, både hjemme og på hytta. Jeg vet jo at solsikker er forholdsvis enkelt å få til, men jeg skulle gjerne hatt litt kortvokste solsikker og i en sånn mengde at jeg kan klippe buketter og ta med inn i vaser. Da trenger jeg jo ikke disse konkurranse-høye blomstene på tre-fire-fem meter, liksom. Jeg får vel lete opp frø til dverg-solsikker og finne en egnet krok til min lille åker.
Og så ønsker jeg meg lyngplanter. Nærmere bestemt helt ordinær røsslyng. Jeg har uten hell prøvd flere ganger å ta med røtter fra skogen, men de er så innmarie disse røttene, lange og krokete og innviklete, og de liker slett ikke å bli revet over. Dermed må jeg forsøke å plante dem der jeg vil ha dem, tenker jeg. Oppskriften er trolig tålmodighet …
Gode råd om planting og dyrking av disse – og andre vakre planter – tas i mot med stor takk!
Noen ting jeg har foretatt meg gjennom årene har vært lurere enn andre. Det er bare dumt å utsette eller la være å gjøre ting som bedrer livskvaliteten, men man ser seg vel ofte blind på både årsaker og virkninger i en travel hverdag. Enkelte ting tror vi bare skal være sånn, andre venner vi oss til. Men jeg mener bestemt at det går an å ta grep – ofte enkle grep – og finne løsninger på det meste. Av de lureste tingene jeg har gjort er det verdt å nevne noen:
Jeg trodde aldri jeg skulle bli røykfri. Og jeg ante i alle fall ikke at det skulle virke så positivt inn på livskvaliteten min. Folk som aldri har røyka vil aldri oppleve den samme intensiteten i å gjenoppdage luktesansen sin, men de burde lære å sette pris på den! Jeg har nå vært røykfri mesteparten av livet, det er deilig å tenke på. 31. august 1997 sluttet jeg, men hadde en gjesteopptreden i 2000 før jeg for alvor tok til vettet. Jeg kommer aldri igjen til å røyke et eneste drag. Mange synes det er enkelt å slutte, andre synes det er vanskelig. Jeg tilhører den siste gruppen og for meg ble løsningen tyggegummi med nikotin. Det er ikke noe å frykte, for den har ingen av de kjente bivirkningene som tobakksrøyken har. Røykfritt liv anbefales på det varmeste!
Vi drømte om egen hytte i mange år før det ble en realitet. Det er ikke bare det å ha sitt eget fristed som er det geniale, men også det å gjøre arbeidet selv. Vi kan stolt se tilbake på vårt livsverk, dette har vi gjort selv og dette har vi gjort sammen! Du verden så mye man lærer av en sånn prosess. Å få bygge sammen med Olav, mamma og pappa gjorde helt klart båndene mellom oss enda sterkere. Å få nyte tilværelsen med en slik egenprodusert perle er stadig belønning. Jeg skjønner at ikke alle kan gjøre det samme, men alle kan gjøre noe. Det er vel bare snakk om å leve ut drømmen.
At vi fikk muligheten til å overta barndomshjemmet var en fantastisk hendelse i livet. Vi ville muligens flyttet til byen likevel, mange forhold spilte inn i den tiden. Jeg har aldri trivdes bedre enn nå, det var rett og slett et sjakktrekk å komme seg hjem. Det er noe med å gripe sjansen når den byr seg, selvsagt. Å bryte ut av gamle mønster kan være tungt og vanskelig. Men se mulighetene fremfor problemene. For oss ble det helt riktig.
Store, gamle fyllinger med mer kvikksølv enn utetermometre fra 50-tallet gjorde tennene mine sprø. Stadig flikking hos tannlege var både dyrt og vondt og hjalp bare klattvis. I 2011 tok jeg mot til meg og byttet ut mesteparten av klaviaturet hos Kreativ Dental i Budapest. Et stort engangsutlegg, men likevel mye rimeligere enn stadige hjemlige tannlegebesøk ville vært. Tennene er rette, fine, rene og sterke. Nå tør jeg smile mye oftere enn før.
Når man som kvinne plages mer enn gjennomsnittet med de stadige vondtene den månedlige syklusen fører med seg er det sjelden mye forståelse å møte. Det bare er sånn, det er helt naturlig og det går over. Etter årevis med smerter og problemer gjorde jeg i 2011 alvor av å intensivere jakten på en løsning. For meg ble det NEAS, en metode som ikke påvirker kroppen hormonelt, men som fullstendig stopper alle plager med blødninger og smerter. Fastlegen henviste til gynekolog, gynekologen til operasjon ved St. Olavs hospital. Enkelt, trygt, tilnærmet smertefritt og helt gratis. Man må være ferdig med svangerskapsplaner og barn for å få utført dette. Men at jeg ikke gjorde det tidligere … En helt ny verden har åpenbart seg de siste to årene.
Sitteproblemer er ingen spøk, og årsak kan ofte være vanskelig å finne ut av. Etter år med bekkenløsning var jeg nesten vant med at sitting var ubehagelig, men man venner seg jo til det meste. Så ramla jeg i 2010 og fikk flere brudd i ryggen. Dette ble operert, og svært vellykket ble det også. Men trolig hadde jeg skadet halebeinet i samme fall og med et bein innenfor systemet fikk jeg plutselig også hjelp med sitteproblemet mitt. I april i 2012 ble jeg operert og halebeinet fjernet. Etter det kan jeg sitte bedre enn på 25 år og smertene er så å si borte. Fantastisk.
Man skal visst endre fasong (og vekt) når man blir eldre. Men man må jo ikke havne helt utenfor komfortsonen. Jeg gjorde det – var faktisk helt på vidda, så å si. Sommeren 2012 bestemte jeg meg for å gjøre et krafttak mot de ekstra kiloene, og valgte å forsøke å redusere inntaket av karbohydrater. Jeg kan ikke si at jeg fulgte noen spesiell diett eller lavkarbokur, bare mine helt personlige oppfatninger om hva som er lurt og ikke lurt. På ti måneder gikk jeg ned nærmere 14 kilo. Det er nesten en fordel at det sjelden blir tatt bilder av meg.
Ja, akkurat det høres kanskje mer jålete ut enn noe annet. Men jeg skal love at det gjør en forskjell. Øyelokk som består av flerfoldige centimeter med lausskinn, som hekter seg fast i øyenvippene, som lager skygge for sidesynet, som ikke kan sminkes, som gir hodepine, dem er det godt å bli kvitt. Det er faktisk også en tilstand som trygdesystemet dekker og ikke noen Hollywood-lignende must have-operasjon. I desember 2012 ble inngrepet utført på øynene mine, etter det har jeg bedre syn, mindre hodepine og mulighet til å pynte meg når jeg føler for det. Økt selvtillit og enda et hakk opp på livskvalitetsstigen.
Ingen tvil om at sommeren er i ferd med å takke av. Det er mørkt om kveldene igjen. Sola varmer, men skyggene er kalde. Skolen starter igjen på mandag og ferien er ugjenkallelig over for i år. Sent lørdag kveld gikk Lukas og jeg en liten måneskinnstur på Vikan, det var så utrolig vakkert med den trekvart-fulle månen, nesten vindstille og aldeles klar himmel. Ingen andre steder er det så stille, samtidig som det er så mange lyder – klukking fra sjøen, gnissing av tau på båtene, sus i trærne i skogen bak oss, fugler som skvetter til når vi passerer. Nå gleder vi oss til høstferie – Lukas og jeg bruker jo å ha noen dager for oss selv når det er som mørkest. Rart med det – selv om jeg elsker sommer, sol, lys og varme, så syns jeg (som Åge sier) at høst’n kainn vær fin!
Jeg ble da ferdig med vm-genseren på anstendig tid, synes jeg. Det er ganske mange masker og ikke mange hvileskjær i dette prosjektet. Jeg angret en smule på valget om å lage modellen med glidelås da det var tid for montering. Ikke minst synes jeg det var litt underlig at glidelåsen bare leveres i sort, det er jo mange lyse modeller av denne genseren. Og så er det litt uvant at en ullgenser skal være såpass kroppsnær og trang. Men – alt i alt er jeg ganske så fornøyd, den ble riktig smekker, faktisk.
Lukas vil gjerne ligge der noen sitter i ro. Når jeg finner frem strikketøyet er han fast inventar ved min side. Han er ikke like glad i gynging i hammocken som jeg er, så hvis jeg vil ha selskap må jeg stoppe bevegelsene en stund 🙂 Vi koser oss og smiler begge to!
Det er ikke alltid så mye nettfart her på hytta, både kvotebegrenset og noe begrenset med tilgang for mange brukere. Men akkurat nå er det et lite oppsving og jeg kan benytte muligheten til en aldri så liten oppdatering her. Sommeren på Solfang har vært aldeles enestående bra. Både været, gjester, Vikanfestivalen og feriehverdagene har vært av aller beste merke. For lettvinthets skyld kommer også denne gangen en liten bildesmak av halvannen ukes aktiviteter;
Det ble en snartur innom legevakta med et kne som nektet å bære meg, men (bank i tre) heldigvis har det gått finfint over. Krykkene får vel stå her i beredskap tenker jeg.
Heldige meg som feiret bursdag en gang til – gjestene på Vikanfestivalen hadde med så mye fint! Katrine har malt et fantastisk bilde som nå henger på hedersplassen i stua. Hun og Johnny hadde også med en deilig vin. Trine & Tor hadde med et nydelig sølvarmbånd og en flott samling lys fra Lysstøperiet (som nå sørgelig nok er nedlagt). Jeg fikk gavekort av Trine & Torbjørn, og enda mer herlig vin både fra dem og fra Unni. Jeg gjentar igjen jeg; Det er kjempeartig å ha bursdag!
Vikanfestivalen var et høydepunkt. Midt i alt godværet kom det meldinger om både regn og kjølig vær, men nok en gang ble det trivelig lag gjennomført med stil – det regnet som kom holdt seg unna både mat- og kakeservering og utover natta hadde vi nok plass inne til å la skravla gå videre. Og temperaturen kan vi i alle fall ikke klage på, faktisk opp mot 30 grader!
Vi satser på enda noen dager med sommer her i sjøkanten. Det er jo alt for tidlig å tenke på høst 🙂
Sen feriestart i år, men jammen har det vært en fantastisk begynnelse. Masse aktiviteter rundt hyttene og ikke minst i og ved sjøen, akkurat sånn som vi drømmer om resten av året.
Bordet i sittegruppen på hytta har i grunnen alltid vært litt lite. Og litt lavt. Vi har klart oss fint med det i fire år, men jeg har lenge ønsket meg et annet bord der. Vi har så mange sitteplasser i sofaene at bordet bør stå i forhold til det.
Men selvfølgelig fantes det ikke et bord å få kjøpt som er sånn som jeg ønsker meg. Dermed måtte vi ta fantasien til hjelp – i tillegg til litt arbeidslyst. Og oppskriften er egentlig ganske enkel; vi brukte gamlebordet slik det er som underlag. Så kjøpte vi to benkeplater på Ikea. Planen var å kjøpe furu, ettersom de skulle males. Men furu fant vi ikke i butikken, så det ble bøk i stedet. Den var også ubehandlet og grei å male. Og til samme pris (745,- for 186 cm lang plate). Benkeplatene er drøyt fem centimeter tykke, så dermed heves bordet tilsvarene. Platene saget vi (Olav) i passe lengde, litt lenger enn det gamle bordet sånn at det blir helt skjult. Og så ble platene pusset og malt ute i garasjen hjemme. Jeg brukte oljebasert interiørmaling og valgte glansgrad 20, altså nokså matt. Fargen heter Brunsvart, den er tilnærmet helt svart men bryter en anelse sånn at den ikke er for kompakt. De andre møblene på stua på hytta er også svarte, så det måtte bli sånn.
En ekstratur til Ikea før vi pakket til ferie resulterte også i noen nye lamper. Deilig å få litt mer lys i strikke/sittekroken.
Etter flere malingsstrøk og litt pussing innimellom ble det endelig ferie og avreise til hytta med stappfull bil og tilhenger. Første post på ferieprogrammet var selvsagt montering av det nye bordet.
Jeg er storfornøyd, det ble akkurat sånn som jeg hadde håpet 🙂 Nå er det bare å komme på kaffebesøk!
… ble jeg da hammocken min endelig var montert sammen på verandaen på hytta! Nå venter vi bare på oppholdsværet sånn at jeg kan legge på plass puter og sette meg ned i den med strikketøy eller ei bok. Juhu!
