… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Se hva jeg fant på hytta!
I sommer tok jeg med én squashplante og én tomatplante på hytta, mens resten ble hjemme i drivhuset. Litt sånn for sammenligningen sin skyld – jeg hadde lyst å se om dyrking på den ene eller andre måten hadde noen fordeler. Og tenk – på planten som har stått på hytta, i vær og vind og uten den minste omsorg, har det kommet en stor og flott squash. Og det er flere på vei. Denne store skal bli med meg hjem og jeg gleder meg til å bruke den til et godt måltid 🙂
I helgen var vi på hytta. Lørdagen var usedvanlig varm – vi hadde over 25 grader midt på dagen. Men det regnet om morgenen, så det var ikke vanskelig å finne steder å plaske da Ida kom på vaffelvisitt
Vi rakk antagelig årets siste grilling før det plaskregnet igjen om kvelden. Det var en deilig sommerdag som vi kan tenke på når høsten melder seg for alvor.
Det ble visst satt en del rekorder i Trøndelag de siste dagene. Nedbørsrekorder. Det er kanskje ikke de mest ettertraktede rekordene og de vil helst vil huske. Før vi dro fra Vikan var det en omgang med rydding – båter ble tømt for vann, saker og ting ble satt i hus og noe ble hengt til tørk innendørs.
Vi rakk å få utover et lass med jord på gårdsplassen, det var blitt til gjørme. Og vi rakk å få enda et lass – så nå har vi stående en tilhenger full av gjørme også. Uffameg. Vi får ta det igjen neste helg!
Heldig at steinhellene var lagt utover, ellers hadde det blitt en grisete affære å pakke i bilen!
Det er navnet på rosebuskene jeg har plantet på hytta. Et navn som svinger 🙂 Rosene sprang ut akkurat til Vikanfestivalen, og de dufter nydelig! Akkurat slike roser jeg liker, nå er det bare å håpe at de klarer seg her i sjøkanten. De skal kunne klatre og bli over to meter høye, så jeg krysser fingrene for herlige rosesomre fremover.
Uventet bistand med gulvtua her, gitt – Ida tok en real omgang med den! Kanskje ikke helt supert å spise på en våt grønnsåpefille, lille venn…?
Nå skal det bli trapp på Solfang. Endelig. Den midlertidige trappa har sannelig gjort nytte for seg, og den har vært solid og stødig i hele tre år. Men jeg må innrømme at den ikke er så veldig vakker, sånn egentlig.
Grunnarbeidet inkluderer støping, og det er så absolutt ikke favorittarbeidet til Olav – jeg kan i grunnen forstå det. Vi kompenserte litt med å kjøpe ferdige vanger til trappa, så nå er vi i alle fall i gang!
Det kommer sikkert en ferdigrapport når vi har fullført trapp, rekkverk og resten av inngangspartiet på hytta. Det er så mange planer…
Ideen om olabil har dukket opp fra tid til annen. I sommer har det vært både små og store planer – med og uten motor, karosseri, ulike styreanordninger, bremser, seter og i det hele tatt alt man kan tenke seg når gutter tenker bil. Å sette planer ut i livet er ikke alltid så fort gjort som man skulle ønske, da er det like greit å bruke det man har for hånden. Et par sekketraller, litt tau og litt fantasi blir fort til noen timer beskjeftigelse.
… akkurat som værmeldinga sa. Noen ganger er de irriterende flinke til å melde riktig. Men det var kanskje ikke så dumt med noen dråper på de nyplantede rosene og alt det andre som jeg glemmer å vanne der ute.
Rosene skal etter hvert få litt å klatre i og kanskje også selskap av noen andre vekster. Bedet er nokså kranglete å spa opp, det er et lag med hard leire i bakken der. Men med en god porsjon tålmodighet og tid så går det til slutt. Når alt er ryddet og bygd ferdig, så skal vi få på et ekstra jordlag og så gress på resten av gårdsplassen.
Hagemøblene er omsider montert, men nå kan vi ikke akkurat legge putene der mens det er så vått. Og den hammocken får jeg bare fortsette å ønske meg tror jeg – det er visst ikke noen andre i familien som helt skjønner hva jeg skal med den…
Jeg har ennå ikke greid å bestemme meg for nye hagemøbler, så maling av de gamle har blitt et ferieprosjekt. En forferdelig langdryg jobb, mye pirk og fryktelig mange sider å male på hver eneste liten del. Men nå begynner det å gå seg til, og jeg tror det meste er tilnærmet ferdigmalt! En aldri så liten showstopper er det da; vi finner ikke igjen skruene til møblene, så kanskje de blir stående nymalt i stykker og deler resten av sommeren…
En ny feriehilsen fra Lukas, frisk og glad hyttehund! Etter fem dager med penicillin og streng diett (haha, akkurat som om han synes kylling er strengt!) er Lukas på alle måter tilbake i sin vante form. På hytta løper han rundt, passer på alt og alle, sløver i skyggen eller dilter i beina på oss. Jaktinstinktet våknet da han fikk øynene opp for tantes katt, det var ikke spesielt populært at han jaget den langt til skogs! Dermed blir det litt mer båndtvang enn tidligere. Men man blir sliten uansett – ingen er i ro veldig lenge i gangen her.
De siste dagene har vi ryddet bort trær og buskas nedenfor hytta, og vi kan se litt mer av brygga og sjøen. Det ble så lyst og lett utenfor, og det går til og med an å få bilde av hytta fra den siden nå.
Rekkverket på verandaen er ferdig malt, og verandagulvet har fått en omgang beis. Nå er det bare noe småtteri av pirk som venter på et malingstrøk – bak takrenne og oppå tak og sånn. Gleder meg (enda mer) til å få sommermøblene på plass og rydde skikkelig ute! Jeg har begynt å male de gamle hagemøblene, de holder sikkert enda et par sesonger til jeg får bestemt meg for hva jeg vil ha. (Jeg ønsker meg en hammock, men det må jeg vel bygge selv hvis det skal bli som jeg vil…)