… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg har badet. I sjøen. Jeg tror det er første gang på tre år, og det er jo litt flaut å innrømme at man har blitt en skikkelig badepingle med årene. Men på søndag badet jeg, det var nesten 30 grader varmt og været så ut til å endre seg. Skyene samlet seg og vi var ganske sikre på at det skulle bli tordenvær. Men regnet uteble. Og jeg badet – deilig, var det! Sikkert over 20 grader i vannet, for ellers hadde jeg nok ikke gjort det likevel.
I disse uvirkelige tider, etter de hinsides forferdelige angrepene vi opplevde på fredag, er det godt å konsentrere seg om det normale. Vi er på hytta nå, her er alt ved det gamle og vi er sammen. Jeg pusler med litt maling og litt planter, plukker litt bær og litt sopp. Hviler ryggen, spiser godt, koser meg med familien.
Jeg tar meg i å savne drivhuset hjemme littegrann, nå får jeg jo ikke fulgt med på alt som gror der. Her er noen bilder fra oppstarten litt tidligere i sommer. Jeg har juksa litt, men bortsett fra plantene med cherrytomater er det egensådd produksjon som nå er i full vekst. Det er så masse smått som skal passes på. Jeg er ganske spent på om jeg kan høste egne tomater, squash, paprika og salat en gang utpå sensommeren.
Dette broderte bildet henger på soverommet mitt, det er mamma som har sydd det. Hun har kopiert et annet tilsvarende broderi, som henger på hytta deres. Jeg har alltid syntes dette var så koselig, og nå får det fortsette å henge der det har vært i mange år.
En annen liten skatt jeg har er den lille Ole Lukøje. Figuren er skåret ut av en finérplate og malt. Den hang på en soveromsdør på gamle Solfang, hjemme hos farmor og farfar. Mange år etter at de var flyttet derfra, like før huset skulle rives, var jeg på en siste nysgjerrigvisitt. Og tenk – den lille Ole hang fortsatt på døren. Da tok jeg ham med meg, og har tatt vare på ham siden. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men minst 50 år, antar jeg. Nå henger han over nattbordet mittt.
Hver kveld dukker den gamle sangen opp i hodet mitt, den som Bestemor (min oldemor) sang for meg:
Den lille Ole med paraplyen
Tekst: Peter Lemche, 1873
Melodi: Ole Jacobsen, 1873Den lille Ole med paraplyen,
ham kender alle småfolk i byen,
hver lille pige, hver lille dreng,
han lægger sødt i sin lille seng.Så vil han ud paraplyen brede
og uskylds hygge om lejet sprede,
da vil i drømme den lille fyr
fortælle dejlige eventyr.Han vil fortælle om stjerner klare,
og om den dejlige engleskare,
og om den yndige lille fe,
som alle børn vil så gerne se.Og har om dagen de artig’ været,
og kærlig fader og moder æret,
da kan så glade til sengs de gå,
og drømme smukt om Guds engle små.Og når om morgenen solen skinner,
da vågner de med små røde kinder,
og takke Gud for, hvad de har drømt,
og kysse fader og moder ømt.
Bestemor var gift i Danmark, så jeg antar hun har sangen derfra – jeg har aldri blitt vant med den norske teksten, men jeg synger nok den danske med norsk schwung. En nydelig liten melodi er det i alle fall, mon tro om ungene husker at jeg sang den for dem da de var små?
Det skal ikke være enkelt! Jeg har innimellom hatt mine kommerser med ICE om nettet på hytta. Stort sett har det fungert som det bør. Men her om dagen ble jeg nokså overrasket over å oppdage at forbruket for juni måned hadde oversteget 12,6 GB. Det kunne da ikke være mulig, ettersom vi knapt har vært innom hytta den måneden. Det er rett og slett ikke noe som bruker – eller kan bruke – nett der når vi ikke er til stede. En nettside hos Telenor viser omtrent hva du kan gjøre på nett innenfor de kapasitetsgrensene som finnes. Her er et eksempel:
12 Gigabyte er cirka:
Og hvordan skulle vi liksom hatt mulighet til å bruke denne mengden nett? Jeg regnet derfor med at en kjapp telefon til ICE sin kundeservice ville resultere i en “oj, beklager, her har det skjedd noe feil” eller tilsvarende unnskyldning. Og at jeg ville få tilbake den kapasiteten jeg betaler for.
Den gang ei, gitt!
Ei (sikkert søt og trivelig) jente kunne fortelle meg at de ikke tar feil. De hadde målt mitt forbruk, og de hadde rett. Jeg fikk beskjed om å lese av ESN-nummeret på modemet. Jeg måtte da fortelle at dette ikke lot seg gjøre, ettersom det befinner seg på hytta, 20 mil unna. Men jeg kunne forsikre om at jeg ikke hadde byttet modem eller nummer, og hvis ingenting var endret i deres registre, så har det modemet fortsatt samme nummer som det de har skrevet ned. Dersom ESN-nummeret på mitt modem stemte med deres registre, så var det ingenting de kunne gjøre, sa jenta. Bortsett fra å blokkere nettet, da. Det syntes jeg var en god idé – steng nettet, så vil det i alle fall ikke påløpe noen ekstra tellerskritt når vi ikke er på hytta.
Jeg ventet et lite døgn før jeg ringte dem igjen. Nettet var jo aldeles ikke stengt, så jeg syntes nå det var åpenbart at det forelå en teknisk feil hos dem. De registrerte rett og slett forbuk for noen andre på mitt abonnement. Dette ville de sikkert bli glad for å bli gjort oppmerksom på, og nå ville jeg nok få en unnskyldning, tenkte jeg.
Men igjen – den gang ei!
Den samme (!) jenta kunne nå fortelle meg at nettet var blokkert dagen i forveien. Hun satt faktisk og så på at det var blokkert! Jeg forsøkte å fortelle henne at jeg faktisk satt og så på at nettet var oppe, men det ble (ikke en gang høflig) avvist som umulig. Jeg fikk fortsatt anbefaling om å lese av nummeret på modemet, noe jeg igjen prøvde å forklare som både vanskelig og helt overflødig. Nettet mitt er oppe, dere har stengt noen andres nett, sa jeg. Det samme nettet som dere har målt den store kapasitetsbruken på. Nei, det er umulig, sa jenta. Snakk om å stange hodet i veggen. Jeg spurte om å få snakke med en tekniker. Umulig, sa jenta. Jeg spurte om å få snakke med hennes overordnede. Umulig, sa jenta.
Jeg gjorde oppmerksom på at jeg regnet med å ikke motta noen faktura for abonnementet så lenge nettet var blokkert. Men det viste seg at det også var umulig. For selv om jeg ikke kunne bruke nettet, så måtte jeg fortsette å betale. Hvis jeg ikke sa opp abonnementet, da. Og det syntes jeg etter denne behandlingen var dagens beste forslag. Si opp, steng, slett! sa jeg til jenta. Og dermed var samtalen over.
Nå kunne jo dette vært slutten på historien, men det var det nok ikke. Ganske snart fikk jeg en epost fra den samme frøken:
Jeg hørte med min sjef, og vi kan ikke avslutte ditt abonnement før vi har riktig esn nr.
Du vil da få månedlig faktura til du tar kontakt med oss med esn nr som står på modemet ditt.
Noen som forstår at jeg følte trang til å rive meg i håret? Men så har det seg slik da, at søster tilfeldigvis var på hytta. Og hun fikk det ærefulle oppdrag å skaffe jenta det nummeret hun så inderlig trengte. Og gjett hva? Det var det samme nummeret som de hadde i sine registre! Snedig, ikke sant? Abonnementet ble dermed stengt. Jeg får ikke flere fakturaer, og heller ingen flere påstander om overforbruk.
Men nett, det har jeg – i alle fall ennå, fire døgn etter at det ble stengt. Fortsatt tikker bildene fra webkameraet på hytta inn på hjemmemaskinen. Fortsatt har jeg ip-adresse og fortsatt kan jeg koble meg opp. Ædabæda, ICE! Denne gangen tok dere grundig feil!
traceroute to xx.xxx.xx.xxx (xx.xx.xx.xxx), 30 hops max, 60 byte packets
1 xxxx-gw.xxxx.no (xxx.xx.xx.1) 0.868 ms 0.840 ms 0.827 ms
2 xxxx-gw2.xxxx.no (xxx.xxx.xx.xx) 1.590 ms 1.604 ms 1.595 ms
3 xxx-gw1.xxxx.no (xxx.xx.xxx.xx) 94.132 ms 94.123 ms 94.108 ms
4 ge-0-0-0-20.cr1.td.no.catchbone.net (193.156.93.3) 0.650 ms 0.659 ms 0.650 ms
5 te0-0-0.oslo-oslos3da-pe6.as2116.net (195.0.240.74) 7.915 ms 7.922 ms 7.911 ms
6 xxx.xxx.xx.xx (xxx.xxx.xx.xx) 8.525 ms 8.320 ms 8.602 ms
7 * * *
8 ip-xxx-xx-xx-xxx.dialup.ice.net (xxx.xx.xx.xxx) 8.199 ms 8.238 ms 8.233 ms
9 ip-xxx-xx-xxx-xx.dialup.ice.net (xxx.xx.xxx.xx) 89.557 ms 91.908 ms 103.837 ms
grete@****:~$ date
Fri Jul 1Wed Jul 01 23:51:58 CEST 2011(jeg maskerer ut ip-adressene jeg, så ingen finner ut at de virkelig skal stenge nettet mitt!)
En deilig helg på hytta nærmer seg slutten. Det har vært herlig å kjenne sommerfølelsen her ved sjøen. Gutta har hatt mye strev med motormekking og desslike. Da lørdagskvelden kom med speilblank sjø var det ikke vanskelig å velge en liten sjøtur med River’n.
Myggmaskinen har stoppet opp, vi må huske propanfylling til neste tur. Jeg er helt oppspist av knott, det er liksom medaljens bakside. Men nå har jeg rustet meg med myggspiraler for sikkerhets skyld, så utekveldene skal nytes åkkesom!
En hel måned borte fra hytta, og hele hagen ser ut til å ha eksplodert i grønt! Det var jammen ikke så enkelt å finne igjen det jeg faktisk har plantet i skråninga, mellom alt (u)gresset. Været var helt vidunderlig, så det var bare godt å røske litt grønt utover sommerkvelden.
For første gang etter at vi bygget hytta er det igjen blomster på markjordbærplantene. Det betyr sikkert at vi kan plukke bær på eget land i sommer, det gleder jeg meg til!
Noen planter har klart seg veldig bra, andre ikke. Jeg har ikke noen stor plan med denne hagen, annet enn å ta vare på det jeg setter pris på (blåbær, tyttebær, markjordbær, liljekonvall), fjerne det som tar overhånd (bringebær, geitrams, brennesle, løvetann, hestehov, kløver) og holde det grønt og gjerne litt fargerikt med stauder og blomstrende småvekster.
I dag er vi igjen eiere av ett hus. I vinter fant vi en bortkommet hund, og som takk for hjelpen fikk vi en flaske vin av eieren. Den har vi spart til en passende anledning. Etter all flyttesjau, vasking og utpakking var det veldig godt å kunne sette seg ned et par øyeblikk og gjøre ingenting. Og flasken har vi åpnet nå. Den smakte utrolig godt! Anledningen var svært passende.
Nå setter vi kursen mot hytta for første gang på kjempelenge, det skal bli deilig å lene seg tilbake der nå som det meste er kommet godt på plass. God helg til alle!
Et lite fotominne fra sist helg på hytta – Lukas overrasker stadig med nye krumspring ved sjøen. Nå drister han seg til og med ned på berget på utsiden av kaia!
Vi er veldig enige om at det er fint å være på hytta vi ja. Spørs om det kan ta litt tid før vi kommer oss dit igjen, nå som vi nærmer oss flytteinnspurt…
Lukas elsker å være på hytta. Det er akkurat som han forstår når vi skal dit, at pakking til hyttetur er tydeligere enn alle andre slags pakkinger vi foretar. Han er imidlertid ikke veldig glad i å sitte lenge i bilen. Han har aldri protestert på biltur, kort eller lang. Men noen ganger er han en smule vrang når han skjønner at han skal plasseres i buret. Allikevel virker det altså som biltur og innburing for hyttetur er okei – å være på hytta er belønning nok.
