Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Ideen om olabil har dukket opp fra tid til annen. I sommer har det vært både små og store planer – med og uten motor, karosseri, ulike styreanordninger, bremser, seter og i det hele tatt alt man kan tenke seg når gutter tenker bil. Å sette planer ut i livet er ikke alltid så fort gjort som man skulle ønske, da er det like greit å bruke det man har for hånden. Et par sekketraller, litt tau og litt fantasi blir fort til noen timer beskjeftigelse.

Pass opp, Lukas – Tobias i farta med bilen sin!

… akkurat som værmeldinga sa. Noen ganger er de irriterende flinke til å melde riktig. Men det var kanskje ikke så dumt med noen dråper på de nyplantede rosene og alt det andre som jeg glemmer å vanne der ute.

Jeg har plantet roser og satt ned kantstein, mangler litt jord og gress utenfor bedet

Rosene skal etter hvert få litt å klatre i og kanskje også selskap av noen andre vekster. Bedet er nokså kranglete å spa opp, det er et lag med hard leire i bakken der. Men med en god porsjon tålmodighet og tid så går det til slutt. Når alt er ryddet og bygd ferdig, så skal vi få på et ekstra jordlag og så gress på resten av gårdsplassen.

Hagemøblene er omsider montert, men nå kan vi ikke akkurat legge putene der mens det er så vått. Og den hammocken får jeg bare fortsette å ønske meg tror jeg – det er visst ikke noen andre i familien som helt skjønner hva jeg skal med den…

Hvite, men våte hagemøbler på verandaen

Jeg har ennå ikke greid å bestemme meg for nye hagemøbler, så maling av de gamle har blitt et ferieprosjekt. En forferdelig langdryg jobb, mye pirk og fryktelig mange sider å male på hver eneste liten del. Men nå begynner det å gå seg til, og jeg tror det meste er tilnærmet ferdigmalt! En aldri så liten showstopper er det da; vi finner ikke igjen skruene til møblene, så kanskje de blir stående nymalt i stykker og deler resten av sommeren…

Alle rygger, seter, armlener, bein og plater er malt

En ny feriehilsen fra Lukas, frisk og glad hyttehund! Etter fem dager med penicillin og streng diett (haha, akkurat som om han synes kylling er strengt!) er Lukas på alle måter tilbake i sin vante form. På hytta løper han rundt, passer på alt og alle, sløver i skyggen eller dilter i beina på oss. Jaktinstinktet våknet da han fikk øynene opp for tantes katt, det var ikke spesielt populært at han jaget den langt til skogs! Dermed blir det litt mer båndtvang enn tidligere. Men man blir sliten uansett – ingen er i ro veldig lenge i gangen her.

Frisk og glad Lukas på oppdagelsesferd ved hytta

De siste dagene har vi ryddet bort trær og buskas nedenfor hytta, og vi kan se litt mer av brygga og sjøen. Det ble så lyst og lett utenfor, og det går til og med an å få bilde av hytta fra den siden nå.

Solfang enda litt mer ferdig

Rekkverket på verandaen er ferdig malt, og verandagulvet har fått en omgang beis. Nå er det bare noe småtteri av pirk som venter på et malingstrøk – bak takrenne og oppå tak og sånn. Gleder meg (enda mer) til å få sommermøblene på plass og rydde skikkelig ute! Jeg har begynt å male de gamle hagemøblene, de holder sikkert enda et par sesonger til jeg får bestemt meg for hva jeg vil ha. (Jeg ønsker meg en hammock, men det må jeg vel bygge selv hvis det skal bli som jeg vil…)

Jeg har badet. I sjøen. Jeg tror det er første gang på tre år, og det er jo litt flaut å innrømme at man har blitt en skikkelig badepingle med årene. Men på søndag badet jeg, det var nesten 30 grader varmt og været så ut til å endre seg. Skyene samlet seg og vi var ganske sikre på at det skulle bli tordenvær. Men regnet uteble. Og jeg badet – deilig, var det! Sikkert over 20 grader i vannet, for ellers hadde jeg nok ikke gjort det likevel.

Fotobevis – jeg bader! Lukas var også uti, i tillegg til guttene (selvsagt)

I disse uvirkelige tider, etter de hinsides forferdelige angrepene vi opplevde på fredag, er det godt å konsentrere seg om det normale. Vi er på hytta nå, her er alt ved det gamle og vi er sammen. Jeg pusler med litt maling og litt planter, plukker litt bær og litt sopp. Hviler ryggen, spiser godt, koser meg med familien.

Jeg tar meg i å savne drivhuset hjemme littegrann, nå får jeg jo ikke fulgt med på alt som gror der. Her er noen bilder fra oppstarten litt tidligere i sommer. Jeg har juksa litt, men bortsett fra plantene med cherrytomater er det egensådd produksjon som nå er i full vekst. Det er så masse smått som skal passes på. Jeg er ganske spent på om jeg kan høste egne tomater, squash, paprika og salat en gang utpå sensommeren.

Omplanting av de bittesmå spirene

Det spirer og gror hos meg!

• Å stå opp og se at det ikke regner likevel
• Å gå tur med hunden på bardommens stier og kjenne lukten av sjøen
• Å være førster på markjordbærplassen og kjenne den søte smaken med morgendugg på
• Å finne den siste posen med Sjoko Cappuccino i skapet
• Å hente to puter – én til hunden og én til meg, så vi kan sitte sammen på benken
• Å tenke at dette er bare starten  på bursdagen min

En deilig morgenstund med kaffe og voffse på benken på hytta

Dette broderte bildet henger på soverommet mitt, det er mamma som har sydd det. Hun har kopiert et annet tilsvarende broderi, som henger på hytta deres. Jeg har alltid syntes dette var så koselig, og nå får det fortsette å henge der det har vært i mange år.

Broderi i glass og ramme – litt mye refleks i glasset her, men teksten kommer frem likevel

En liten detaljstudie, sjarmerende og omstendelig broderi dette!

En annen liten skatt jeg har er den lille Ole Lukøje. Figuren er skåret ut av en finérplate og malt. Den hang på en soveromsdør på gamle Solfang, hjemme hos farmor og farfar. Mange år etter at de var flyttet derfra, like før huset skulle rives, var jeg på en siste nysgjerrigvisitt. Og tenk – den lille Ole hang fortsatt på døren. Da tok jeg ham med meg, og har tatt vare på ham siden. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men minst 50 år, antar jeg. Nå henger han over nattbordet mittt.

Lille Ole Lukøje er sliten i fargene, men har fortsatt paraply og sprøyte med drømmestøv

Hver kveld dukker den gamle sangen opp i hodet mitt, den som Bestemor (min oldemor) sang for meg:

Den lille Ole med paraplyen
Tekst: Peter Lemche, 1873
Melodi: Ole Jacobsen, 1873

Den lille Ole med paraplyen,
ham kender alle småfolk i byen,
hver lille pige, hver lille dreng,
han lægger sødt i sin lille seng.

Så vil han ud paraplyen brede
og uskylds hygge om lejet sprede,
da vil i drømme den lille fyr
fortælle dejlige eventyr.

Han vil fortælle om stjerner klare,
og om den dejlige engleskare,
og om den yndige lille fe,
som alle børn vil så gerne se.

Og har om dagen de artig’ været,
og kærlig fader og moder æret,
da kan så glade til sengs de gå,
og drømme smukt om Guds engle små.

Og når om morgenen solen skinner,
da vågner de med små røde kinder,
og takke Gud for, hvad de har drømt,
og kysse fader og moder ømt.

(Kilde)

Bestemor var gift i Danmark, så jeg antar hun har sangen derfra – jeg har aldri blitt vant med den norske teksten, men jeg synger nok den danske med norsk schwung. En nydelig liten melodi er det i alle fall, mon tro om ungene husker at jeg sang den for dem da de var små?

Det skal ikke være enkelt! Jeg har innimellom hatt mine kommerser med ICE om nettet på hytta. Stort sett har det fungert som det bør. Men her om dagen ble jeg nokså overrasket over å oppdage at forbruket for juni måned hadde oversteget 12,6 GB. Det kunne da ikke være mulig, ettersom vi knapt har vært innom hytta den måneden. Det er rett og slett ikke noe som bruker – eller kan bruke – nett der når vi ikke er til stede. En nettside hos Telenor viser omtrent hva du kan gjøre på nett innenfor de kapasitetsgrensene som finnes. Her er et eksempel:

12 Gigabyte er cirka:

• 12000 Facebook-sider, eller
• 204 timer musikkstreaming, eller
• 45 timer YouTube-streaming, eller
• 30 timer web-TV, eller
• 18 timer film/fotball

Og hvordan skulle vi liksom hatt mulighet til å bruke denne mengden nett? Jeg regnet derfor med at en kjapp telefon til ICE sin kundeservice ville resultere i en “oj, beklager, her har det skjedd noe feil” eller tilsvarende unnskyldning. Og at jeg ville få tilbake den kapasiteten jeg betaler for.

Den gang ei, gitt!

Ei (sikkert søt og trivelig) jente kunne fortelle meg at de ikke tar feil. De hadde målt mitt forbruk, og de hadde rett. Jeg fikk beskjed om å lese av ESN-nummeret på modemet. Jeg måtte da fortelle at dette ikke lot seg gjøre, ettersom det befinner seg på hytta, 20 mil unna. Men jeg kunne forsikre om at jeg ikke hadde byttet modem eller nummer, og hvis ingenting var endret i deres registre, så har det modemet fortsatt samme nummer som det de har skrevet ned. Dersom ESN-nummeret på mitt modem stemte med deres registre, så var det ingenting de kunne gjøre, sa jenta. Bortsett fra å blokkere nettet, da. Det syntes jeg var en god idé – steng nettet, så vil det i alle fall ikke påløpe noen ekstra tellerskritt når vi ikke er på hytta.

Kanskje noen har sittet på verandaen min en måned og brukt nett?

Jeg ventet et lite døgn før jeg ringte dem igjen. Nettet var jo aldeles ikke stengt, så jeg syntes nå det var åpenbart at det forelå en teknisk feil hos dem. De registrerte rett og slett forbuk for noen andre på mitt abonnement. Dette ville de sikkert bli glad for å bli gjort oppmerksom på, og nå ville jeg nok få en unnskyldning, tenkte jeg.

Men igjen – den gang ei!

Den samme (!) jenta kunne nå fortelle meg at nettet var blokkert dagen i forveien. Hun satt faktisk og så på at det var blokkert! Jeg forsøkte å fortelle henne at jeg faktisk satt og så på at nettet var oppe, men det ble (ikke en gang høflig) avvist som umulig. Jeg fikk fortsatt anbefaling om å lese av nummeret på modemet, noe jeg igjen prøvde å forklare som både vanskelig og helt overflødig. Nettet mitt er oppe, dere har stengt noen andres nett, sa jeg. Det samme nettet som dere har målt den store kapasitetsbruken på. Nei, det er umulig, sa jenta. Snakk om å stange hodet i veggen. Jeg spurte om å få snakke med en tekniker. Umulig, sa jenta. Jeg spurte om å få snakke med hennes overordnede. Umulig, sa jenta.

Jeg gjorde oppmerksom på at jeg regnet med å ikke motta noen faktura for abonnementet så lenge nettet var blokkert. Men det viste seg at det også var umulig. For selv om jeg ikke kunne bruke nettet, så måtte jeg fortsette å betale. Hvis jeg ikke sa opp abonnementet, da. Og det syntes jeg etter denne behandlingen var dagens beste forslag. Si opp, steng, slett! sa jeg til jenta. Og dermed var samtalen over.

Nå kunne jo dette vært slutten på historien, men det var det nok ikke. Ganske snart fikk jeg en epost fra den samme frøken:

Jeg hørte med min sjef, og vi kan ikke avslutte ditt abonnement før vi har riktig esn nr.
Du vil da få månedlig faktura til du tar kontakt med oss med esn nr som står på modemet ditt.

Noen som forstår at jeg følte trang til å rive meg i håret? Men så har det seg slik da, at søster tilfeldigvis var på hytta. Og hun fikk det ærefulle oppdrag å skaffe jenta det nummeret hun så inderlig trengte. Og gjett hva? Det var det samme nummeret som de hadde i sine registre! Snedig, ikke sant? Abonnementet ble dermed stengt. Jeg får ikke flere fakturaer, og heller ingen flere påstander om overforbruk.

Men nett, det har jeg – i alle fall ennå, fire døgn etter at det ble stengt. Fortsatt tikker bildene fra webkameraet på hytta inn på hjemmemaskinen. Fortsatt har jeg ip-adresse og fortsatt kan jeg koble meg opp. Ædabæda, ICE! Denne gangen tok dere grundig feil!

traceroute to xx.xxx.xx.xxx (xx.xx.xx.xxx), 30 hops max, 60 byte packets
1  xxxx-gw.xxxx.no (xxx.xx.xx.1)  0.868 ms  0.840 ms  0.827 ms
2  xxxx-gw2.xxxx.no (xxx.xxx.xx.xx)  1.590 ms  1.604 ms  1.595 ms
3  xxx-gw1.xxxx.no (xxx.xx.xxx.xx)  94.132 ms  94.123 ms  94.108 ms
4  ge-0-0-0-20.cr1.td.no.catchbone.net (193.156.93.3)  0.650 ms  0.659 ms  0.650 ms
5  te0-0-0.oslo-oslos3da-pe6.as2116.net (195.0.240.74)  7.915 ms  7.922 ms  7.911 ms
6  xxx.xxx.xx.xx (xxx.xxx.xx.xx)  8.525 ms  8.320 ms  8.602 ms
7  * * *
8  ip-xxx-xx-xx-xxx.dialup.ice.net (xxx.xx.xx.xxx)  8.199 ms  8.238 ms  8.233 ms
9  ip-xxx-xx-xxx-xx.dialup.ice.net (xxx.xx.xxx.xx)  89.557 ms  91.908 ms  103.837 ms
grete@****:~$ date
Fri Jul  1Wed Jul 01 23:51:58 CEST 2011

(jeg maskerer ut ip-adressene jeg, så ingen finner ut at de virkelig skal stenge nettet mitt!)

En deilig helg på hytta nærmer seg slutten. Det har vært herlig å kjenne sommerfølelsen her ved sjøen. Gutta har hatt mye strev med motormekking og desslike. Da lørdagskvelden kom med speilblank sjø var det ikke vanskelig å velge en liten sjøtur med River’n.

Prøvekjøring av stormotoren etter overhaling

Myggmaskinen har stoppet opp, vi må huske propanfylling til neste tur. Jeg er helt oppspist av knott, det er liksom medaljens bakside. Men nå har jeg rustet meg med myggspiraler for sikkerhets skyld, så utekveldene skal nytes åkkesom!