Tag: sommer

Sommerdag i fjæra

Det ble varmt i dag! Vi hadde 22 grader på det meste, og fullstendig vindstille. Lukas, gutta og jeg har kost oss ute, både i fjæra og ellers ved hytta. Jeg har plantet solsikkene og erteblomstene, lukt litt ugress og til og med hengt opp klesvask utendørs.

Sondre og Tobias vurderte en stund seriøst å bade, vi er jo ikke vant med sånn varme. Men sjøen ser nok mer innbydende ut enn den i virkeligheten er. Skyene kom utover ettermiddagen, og nå  er det en og annen regndråpe også. Back to normal, med andre ord. Vi får nyte temperaturen mens vi har den.

Jonsok på Solfang

Tenk at det endelig ble både oppholdvær og sol! St. Hansaften (eller Jonsok) ble behørig feiret med bål i fjæra og trivelig selskap av Trine, Tor og Peder, mamma og pappa. Soffi og Lukas hadde en herlig stund i sjøkanten. Det vanket sotpølser og noe godt i glasset for de som ikke skulle kjøre bil. Men ikke alle har ferie, så det ble en rimelig tidlig avslutning på kvelden. Tør vi håpe at sommeren er i anmarsj likevel, selv om vi har passert solsnu?

Pappa og mamma koser seg i strandkanten

Sankthansbål – ungene i full vigør i bakgrunnen
Trine – blid som alltid
Tor og Olav spekulerer kanskje på noe?

Favorittblomsten

I morges våknet vi til sol. Det er jammen lenge siden vi har sett den. Jeg benyttet morgenturen med Lukas til å plukke liljekonvallene som står i full blomst rundt hytta. Det blir med en stor, velduftende bukett hjem. I skrivende stund pøser regnet ned igjen, så det var ikke veldig langvarig lysning.

Fantastisk søte og med utrolig nydelig blomsterduft

School’s out

Skoleåret er slutt. Tobias og Sondre er ferdige med femte skoleår – tenk det. Jeg tror nok dette bildet beskriver det guttene tenker om hverdagene med skole:

Men nå blir det andre boller i åtte hele uker. Den som var skolegutt, du! Måtte de få masse godvær og gjøremål nok til at ferien blir husket som en bra sommer.

I øyeblikket er det plaskregn, 8° og kuling. Ikke direkte stas…

Leselyst og ønskeliste

Jeg begynner å glede meg til ferie. Til dager uten planer, tid til å gjøre akkurat det jeg vil. Jeg har for eksempel lyst til å lese. Jeg leser jevnt og trutt gjennom hele året, men det blir sjelden prioritert. Som regel blir det fire linjer i ei bok på senga før jeg stuptrøtt innser at jeg ikke kommer videre denne kvelden heller.

Jeg ønsker meg denne boka – men den kommer visst ikke før til høsten. Det er mange bøker jeg har gått glipp av, her er en kjapp oversikt over sommerlektyreønskene mine:

Sommer i hodet mitt

Når det ikke blir sommer ute, så får jeg lage det her. Jeg er skikkelig værsjuk om dagen. Sola gløtter frem innimellom, men så lover værmeldingen mer regn, mer kaldt og ikke noe særlig lys i vintertunnelen. Nå har det i alle fall blitt litt lysere her, foreløpig mest som et eksperiment. Jeg må kjenne etter om jeg trives med de nye fargene og finne ut om jeg greier å gjøre de tilpassingene jeg ønsker. SÅ – velkommen til sommerskriblerier fra hodet mitt!

Året som gikk

2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.

gulvJanuar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.

I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.

Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.hytte-mai

Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.

Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.

olav-50

Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.

En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men ufredrikten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.

Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.

kjokkenSeptember ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.

Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstårhytte-nov mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.

I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens babyblir kjøpt inn.

Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!

Sommeroppsummering

me-summerDet er tid for å oppsummere sommeren og se hvordan det gikk med ønskelistene mine. Jeg tror det var fornuftige ønskelister, ikke for kravstore ønsker og mulig å oppfylle. Det er sikkert ikke mange som har sett dem, og det ville vel neppe gjøre noen forskjell heller – ikke mye av dette er mulig å oppfylle for andre. Her kommer i alle fall min kortversjon av sommerferien som kommentarer til ønskelisten fra juni:

Jeg vil ikke ha:

  • mygg
    Det har faktisk ikke vært så mye mygg. Tro meg, jeg merker det når de er der!
  • klegg
    De har vært aktive! Og jeg oppdaget at det å klaske til dem sånn som man gjør med fluer ikke er tilstrekkelig; de svimer bare av i noen sekunder og flyr videre etterpå. De er ganske slappe og lette å få tak i, så gi dem en skikkelig smekk og knus dem på bakken etterpå!
  • unger som slåss
    Vel, totalt fravær av krangling var vel i meste laget å håpe på. Men tvillingene har hatt mange dager med ny kompis på besøk, og det var rene kuren mot skriking og slåssing. Håper å se mer av det.
  • vondt i armen
    Som jeg skrev tidligere; sprøytene jeg fikk hos legen hjalp en stund. Og jeg er ganske sikker på hva som gjør armen vond. Når får jeg satse på langtidseffekt etter neste ukes besøk hos doktoren.
  • søvnløse netter, også kjent som tidlige morgener
    De enste grunnene til søvnløse netter har vært varmen. Det kan jeg leve med. De tidlige morgenene var valgfrie og fordi det var morsomt å jobbe på hytta.
  • lange bilturer
    Nesten ingen. Vi dro til Namsskogan, men da kjørte ikke jeg. Jeg tror til og med jeg duppet av en liten stund.

Jeg vil ha:

  • avslapping
    Å ja, innimellom. Men avslapping handler også mye om å gjøre noe annet. Og det føltes avslappende.
  • sol og en fin brunfarge
    Vi har hatt mengder av solskinn. Men vi jobbet veldig mye innendørs, så brunfargen er det så som så med. Armene mine er brune.
  • varm sjø
    De som svømte i sjøen – for det meste ungene – sa det var kaldr, selv om været gjorde det nødvendig å avkjøle seg. Jeg hadde ikke tilstrekkelig lyst, men jeg dyppet beina noen ganger.
  • glade mennesker
    Å ja, det så ut som folk var glade. Jeg tror Vikan har den effekten. Vi har hatt mye besøk, noen i flere dager, andre bare noen timer. Og vi var glade mesteparten av tiden.
  • fremdrift på Solfang
    Det er det beste av alt, vi har gjort mye mer enn forventet i sommer. Og vi har fortsatt mange helger til å fortsette. Kanskje drømmen om å feire jul der virkelig er innen rekkevidde?

Blowin’ in the wind

I morges blåste det ganske kraftig her. Vi fant ut at båten burde flyttes fra flytebrygga, ettersom den slo ganske hardt mot kantene i de krappe bølgene. I stedet for å prøve å fortøye ute på bøya bestemte vi oss for å kjøre båten rundt odden til kårstubukta som lå i ly for vinden. Olav startet motoren og tøffet fremover – og så døde motoren. Denne motoren har trekksnor, og den er ganske strevsom å trekke igjen og igjen – særlig når du virkelig trenger at den starter.

Båten drev hurtig i den sterke vinden, og heldigvis startet motoren igjen. Og så stoppet den. Olav stresset mer med å få i gang motoren, men innså snart at turen rundt odden var utelukket, og nå siktet han mot bøyen likevel og fortøyde der så snart han fikk tak i den. Og der var han uten mulighet til å komme seg i land. Jeg følte virkelig ikke for å ro ut med den lille robåten, jeg tror faktisk ikke jeg ville vært i stand til å nå frem mot bølgene og vinden.

Vindfullt for Rappen

Søster kom ut for å hjelpe oss. Vi festet et langt tau i robåten, og Olav gjorde det samme i sin ende. På denne måten greide vi å få de to båtene inntil hverandre, fortsatt festet til land. Etter litt strev kunne jeg trekke robåten inn til brygga. Og vår lille motorbåt var trygt festet i bøyen.

Det er kanskje ikke lett å se av bildet hvor mye vind det var, men du får vel et inntrykk. Vinden roet seg i løpet av dagen, men nå vet vi i alle fall at vi har en trygg fortøyning av båten i dårlig vær. Det var ellers sol mesteparten av dagen, ungene badet til og med i sjøen. Vinden var sikkert bare bonus.

Alle de små tingene

I dag fikk vi besøk på Solfang igjen. Øyvind med familie kjørte hovedveien ved avkjøringen til Vikan på vei hjem fra ferie så det ville vært rart om de ikke stakk innom. Vi hadde en kort prat og kaffepause – og en liten hytte-sightseeing. En koselig visitt som jeg håper de kan gjenta en dag når vi greier å traktere gjester med litt mer enn pulverkaffe.

Jeg fikk unna en god del tre- og papiravfall i fjæra i dag. Jeg slutter aldri å bli overrasket over mengdene av ting å kvitte seg med. Heldigvis er det enkelt å tenne bål i fjæra, i alle fall når det ikke blåser. Som alltid føltes det godt å få ryddet unna på gårdsplassen foran hytta. Det kom tordenvær på ettermiddagen; ganske kortvarig, men også ganske heftig. Båten hoppet nokså livlig en stund, men sjøen roet seg og vinden stoppet omtrent i samme øyeblikk som regnet. Rart at alt det vannet kan endre seg så raskt – snart var sjøen speilblank igjen.

Jeg fikk saget opp en del stokker som nå bare skal kløyves til ved. Guttene dro på fisketur i kveldingen, fra land denne gangen. Ingen fangst, men det er vel sånn at selve fiskingen er halve moroa. Mens de var borte satte jeg meg faktisk ned og så på TV. Ingenting planlagt, men jeg endte opp med å se et program om en millionær som ville gi bort penger til noen som fortjente det. Bløthjertet som jeg er ble jeg sittende å grine. Like greit at jeg var alene. Det var en god historie, da.

Alt i alt er det ikke så mye spenning her. Ting er rolige, normale og gode. Vi skal hente litt materialer i morgen og fortsette på interiørbygging. Den gamle, trofaste støvsugeren døde i dag. Den har vært kjekk å ha for å få bort byggestøv og sand, men det spørs om vi må investere i en ny nå. Den har vel tjenestegjort lenger enn de fleste, gjetter jeg.