Det har ganske enkelt vært en herlig helg. Nydelig vær, passe med ting å holde på med, og best av alt; Lukas halter ikke lenger! Han har dyrlegepålegg om å ikke herje, men han har vel egentlig ikke vært helt i ro hele tiden…
Tag: sondre
Lørdag med bytur
Denne værmessig utrolig grå og våte lørdagen bestemte vi oss for å ta en tur på Vitenskapsmuseet – omsider. Vi har snakket om det lenge, og nå var det veldig passende ettersom det ikke fristet med noe utstrakt uteliv i silregnet. Det begynner å bli noen år siden gutta var der sist, men de husket faktisk mye fra den gangen – jeg tror det var i 2004, og det var dinosaurutstilling som fristet femåringene den gangen.
Nå har de blitt ti – snart elleve – og mangfoldet i interesser er større, også kunnskapen. Sondre var begeistret for alle fuglene, i tillegg til at han er overmåte glad i å lese om og se på våpen og utstyr fra vikingtiden og til middelalderen. Tobias er nysgjerrig på det meste, men trekker gjerne mot det tekniske. Modeller der ting kan prøves er som magneter på hans nysgjerrighet. Det ble en morsom lørdag utav det. Neste gang tar vi turen til Vitensenteret, tenker jeg.
Lørdagskvelden skal vi bruke til å kose oss med god mat – steingrill – og jeg regner med det kan bli en dose TV/PC-spill for gutta sin del etter at de spleiset og kjøpte nye spill i dag.
Bare én uke til påskeferie, snøen smelter og det er helg. Rene kinderegget 🙂 God helg til alle!
Søndagstur
Gjett hvem som leder an når vi går tur?
Skøytedag
En tur på skøyter i vinterferien. Sitat fra Tobias: “Æ e’ verdensmester te’ å dætt!” Gutta syns det var artig, ikke så ofte vi er på skøyter, faktisk.
En dag i vinterferien
Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.
Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.
Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?
Linselus
Jeg bladde gjennom en del bilder her om dagen, og stoppet litt opp ved dette. Det er liksom så typisk Sondre, han har en del ubetalelige uttrykk og ikke minst kommentarer. Skikkelig linselus her, i alle fall. Bildet er et par år gammelt, fra en vintertur til Ohajo.
Vi er glade musikanter
Gutta hadde hørt om å spille på kam, men antagelig aldri sett noen utøve kunsten. Et lite innfall var alt som skulle til, Tobias hentet en kam og fikk instruksjoner om å legge matpapir rundt kammen. Det ble da litt lyd, uten at man kan påstå at det er særlig vakkert å høre på. Sondre fikk også fart på seg og ville prøve. Kammer er vel ikke det vi har mest av i huset. Man tager hva man haver – det nærmeste var en hårbørste. Vi fikk oss en god latter 🙂
Året som gikk
2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.
Januar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.
I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.
Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.
Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.
Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.
Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.
En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men u
ten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.
Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.
September ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.
Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstår
mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.
I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens 
blir kjøpt inn.
Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.
Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!
Snøleik
Noen øyeblikk er mer sjeldne enn andre. Som for eksempel når tvillingene leker sammen uten å slåss eller krangle. Vel verdt å forevige – og dele.
God jul!
Vi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.
For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.
Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!
Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.
Fortsatt god jul til alle!