Oppussing av huset går sin tralt, om ikke i rasende tempo. Nå er det garderoben som får gjennomgå – lenge etterlengtet ekstra plass til klær og sengetøy. Vi har kastet ut de gamle klesskapene som sto der og nå blir det åpen løsning. Ikke så fryktelig interessant å ta bilder av rommet – det er liksom bare bittelite og helt hvitt, men jeg har gitt det et nytt strøk maling i dag. Og Olav har startet på gulvet, det blir nytt og fint det også. Og så har vi en ivrig liten medhjelper i heimen, alt nytt må sjekkes ut – også nymalte vegger …
Sånn kan det gå når man kooooser med nymalt vegg …Hvitt i hvitt – gammelgulvet som snart skal bli nytt
Kanskje det blir så standsmessig når vi er ferdige at jeg kommer med et skrytebilde? Uansett skal det bli en lettelse å få plassert alt tøy som nå ligger i stabler.
Vi har prøvefyrt i nypeisen! Ikke det helt store bålet, ettersom huset er sol-oppvarmet så det holder. Men nok til at vi fikk se at det virker. Og nok til å se røyken ut av pipa. Peisen er ikke ferdig pusset og malt ennå, men det begynner å ligne noe nå!
Sola står inn gjennom vinduet, men fyr ble det!… og røyken kan vi se på webkameraet!
Nok en milepæl i peisprosjektet er nådd. I dag kom innsatsen i hus og inn i ramma si. Mathias stilte opp med en stk. sterk bror og dermed gikk løftejobben som en lek (i alle fall for meg). Det gjenstår fortsatt en hel drøss med ting før jeg kan stikke den første fyrstikken borti tørr ved, men jeg begynner å øyne et lite håp om at vi er i mål før snøen kommer. For en føljetong …
Innsatsen på plass, bare resten igjen …Jeg ser allerede for meg flammene der inne
Og bare sånn for the record – den fillerya skal ikke ligge på stua når vi er ferdige altså 🙂
Det må vel kalles litt av et værskifte – tjue grader ned på ett døgn. Det er vel mer normalt nå, kanskje. Men vi er ikke like snare til å venne oss til det kalde og våte som motsatt. Og så jeg som ikke har peis ennå – typisk fyringsvær dette!
Farmor har vært uheldig og skadet seg stygt i et fall tidlig denne uken. Heldigvis ser det ut til at både operasjon og tilheling har gode resultat, og vi får vel pusle så godt vi kan med henne de nærmeste dagene. God bedring! ♥
Vi opplever tidenes mai-vær for tiden, og da har man jo ikke tid til verken fotografering eller blogging … Det kommer visstnok sedvanlig kjølig vårvær allerede til helgen, så da får jeg sikkert tatt igjen det tapte.
Årets første jordbærblomst
Deilig frukt- og bærsmoothie
Satser på grilling og hagekos enda et par-tre dager. Synd man ikke går i barnehage, der har i alle fall sjefen vett til å si at dagen skal tilbringes utendørs …
Huset fullt av arbeidskraft hjelper når en førti år gammel koloss skal ut. Pappa, Mathias, Sondre og Tobias var drivende krefter med slagbor, slegge, bøtter og pågangsmot. Nå er vi i gang i alle fall!
Peisen har fått arbeidstelt rundt seg før rivingPappa tar i bruk sleggaTobias er i gang med slagborMathias bærer ut steinDet gamle pipehullet var ikke akkurat tett …
Nå venter jeg spent på fortsettelsen – mye morsommere å lage nytt enn å rive gammelt!
Selv om værmelderne fikk sørgelig rett enda en gang og sommeren er litt mer på vent, så er det aldeles nydelig å stelle med hage for tiden. Pinsevarmen skapte rene eksplosjonen i spirer, skudd og blomster. Tenke seg til at det bare er et par uker siden vi måtte lete etter hvitveis! Heggen er i full blomst og lukter bedøvende godt.
Drivhuset blir bittelite under den store heggen
Prestegårdsrosene fikk kraftig medfart både i fjor sommer og i vår under felling av trær. De skulle klippes uansett, men det ble nok litt mer enn planlagt. Derfor er det svært gledelig å se så mange skudd på begge buskene nå. Det er skikkelig sprett i bærbuskene også – håp for ganske så mye rips:
Heter det rips-kart? Blir i alle fall noen deilige desserter av dette!
Vinrankene mine har ikke akkurat fylt drivhuset tidligere, selv om det var antydning til druer på dem i fjor. De ble dessuten både knekt og maltraktert under flyttingen i vår. Det er kjempeartig å se at det kommer grønt på dem nå – tenk om de kan trives og slå skikkelig rot i den nye kroken sin!
Kom varme og la vinrankene få masse druer!
Jordbæråkeren har fått en mini-makeover. Planen er å beholde plantene i år, og kanskje bytte ut en del av dem til neste år. De eldste kan kanskje flyttes med på hytta eller samles et annet sted, sånn at vi gir rom til nye krefter. Det er uansett en veldig trivelig vekst å ha i hagen, så borte blir de ikke.
Frodig grønt i jordbæråkeren, blomster er i kjømda
Drivhuset er fortsatt yndlingshjørnet mitt i hagen. Her kan jeg pusle og kose meg lenge. Nå er det i alle fall ganske så mye basililkum i farta, og jeg er smått optimist med tanke på tomater og squash også. Det skal bli spennende å se om det blir noen blomster – enn så lenge er det bare grønt.
Basilikum i tre generasjoner
De spirer heldigvis villig!
Dette skal forhåpentligvis bli reddiker og pipeløkMynte, rødløk, persille og noen spede spirer av litt annet snaskensTomatplantene kommer seg – om enn i sakte fartSquash-plantene vokser utrolig fort, er skikkelig spent på demBlomstertobakken vokser trutt, spent på når de skal blomstreDette skal bli søte stokkroser
Tenk at den gode, gamle vedkløyveren eksploderte. Ja, det sa PANG! og den trakk sitt siste sukk som må ha vært et magadrag, så mye som det røyk … Det finnes dessverre ikke fotobevis av happeningen, til og med skjelettet gikk på dynga og ingenting minner oss lenger om hvor trofast denne lille kraftpluggen har vært. Kondensatoren som er ringet inn på bildet gikk fullstendig i lufta, gitt.
Gammelkløyveren, et riktig godt redskap i mange år!
Ny vedkløyver måtte selvsagt til (her skal det ikke verken håndsages eller -økses noen ved, altså). Med friske krefter ble det ny fart i bjørkevedhogsten. Pappa har vært litt Petter Smart og modifisert ny-kløyveren slik at den kan brukes uten at begge hender må holde på knapper – kjempelurt! Den ene bryteren har blitt til en fotpedal, så nå kan vi kløyve med full kontroll på kubbene. Vi venter fortsatt på litt oppgraderinger, så det blir noen dagers pause før resten av kløyvingen blir gjort.
Den knalloransje (og ekstremt bråkete) kappsaga er god å ha, det var MYE igjen å kappe opp før kløyving. Pappa har saget opp alle de store, så jeg kan kose meg med de små 🙂
Mange, lange bjørkestammer og greiner
Jeg stabler og bretter så raskt jeg klarer. De to første pallene er nok snart fylt opp. Den neste pallen jeg har står i garasjen – med en peis oppå!
Se så mye nydelig bjørkeved!
Jeg kan ikke annet enn gjenta min lengsel etter ny peis – tenk så mye flott vedfyring vi har foran oss! Garasjen er full av fjorårets produksjon, også den består av bare løvtrær. Nå skal jeg ikke antyde at jeg ser frem til vinteren, men det har ikke noe å si om det blir en og annen kjølig kveld sånn på tidlighøsten 🙂
