Det er med en god porsjon sommerfugler i magen (og lodne sauer rundt brystkassa) jeg nå gir bort den nystrikka sinnasaujakka. Fra jeg tok i garnet første gang var jeg sikker på at det skulle bli til denne jakka og at den skulle være 50-årsgave til Trine.
Kjære Trine
Jeg ønsker deg hjertelig til lykke med den store dagen senere i år! Og så ønsker jeg deg og familien en fantastisk tur til sommeren når dere skal feire og feriere på Island. Jeg er så utrolig dårlig til å holde på hemmeligheter, så derfor overrekker jeg denne til deg allerede nå så jeg slipper å holde meg for truten i månedsvis.
Jeg håper du liker jakka og fargene. Skulle det likevel være skivebom, så er det et åpent tilbud om å bytte!
Tusen takk for et varmt og godt vennskap – verden er en bedre plass fordi du er her ♥
Klem fra Grete
Klipp uten søm
Ferdig klippekant
Herlige hjerteknapper i tre
Håper Trine har tid til å stikke innom oss på Vikan i løpet av nærmeste fremtid, så hun får prøvekjøre gaven. Jeg er spent, altså…!
Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.
Jeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)
Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?
En usedvanlig dårlig selfie men veldig deilig genser
Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Deilig dunete stilk og klare blålilla blomster
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
Lukas og jeg trives i Kårstubukta både sommer og vinter
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Slamsegenseren min
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakke i lin-bomull og skjerf i Hexa
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Mariusgenser til Margrete
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Nå er det på tide å flytte den vesle garnkista til hytta, så jeg forbereder pakking av nødproviant som skal få bli med dit.
Selv om jeg alltid er påpasselig med å ta med rikelige mengder strikketøy til Solfang, så kan jo det utroligste skje og jeg kan gå tom for prosjekter. Derfor kombinerer jeg rydding i garnlageret med flytting av restegarn. Lurt, sant? Noen strikkebøker og -hefter får også bli med dit, i alle fall for en stund.
Én ting jeg lærte på strikketreffet var å gå litt utenfor mine egne fargegrenser. Jeg har tidligere skrevet mye om farger, smak og behag. At jeg har gått meg fast i et spor rundt naturfarger, sort og rødt er jo egentlig en skikkelig waste of possibilities – for å si det på nynorsk!
Man må vel lære å krype før man kan gå likevel da, så mitt første Kauni-prosjekt er ikke akkurat i skrikende fargespill – jeg landet på en blå-lilla-grønn miks. Men jeg tror det kan bli litt morsomt med en fanajakke med dette garnet – sammen med svart finull. Jeg plukket og la tilbake sikkert femti ville nøster på Projo sin stand på strikketreffet; kanskje jeg angrer bittelitt på at jeg ikke kjøpte mer …
Da vi flyttet inn hjemme på haugen fikk jeg oppfylt en mangeårig drøm om å samle alle bøkene mine på ett sted. Nå er nesten alle samlet i hyllene på stua (med unntak av hyllene på hytta, på gjesterommet og i trappegangen, men det er en annen historie …)
Favorittøyeblikk – fred og ro og strikketøy i kosekroken ♥
I kroken min plasserte jeg en (ganske) god stol med fotskammel. Og en god lampe. Vips, så var det blitt min krok. Toppen på denne kransekaka ble den herlige gamle kista som kan gjøre nytte som både kaffebord og oppbevaringsplass for nødvendigheter som ikke trenger å ligge fremme hele tiden.
Det er liksom sånn strikkekista burde se utMen som oftest er det fullt kaos oppå den. Hmmm, hva gjør den cider-boksen der mon tro …
Jeg strikker veldig ofte i (familie)sofaen også, men jeg kan like gjerne se film og tv fra stolen. Lukas har skinnfellen sin på gulvet ved stolen min, og det er fantastisk deilig å slappe av med favorittaktiviteter der med favoritthunden ved sin side 🙂
Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.
Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite
Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …
Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?
Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo. Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.
Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger, med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.
PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet
Hurra for 1. april – i dag er jeg som vanlig uhyre skeptisk til alt jeg blir fortalt, lettlurt som jeg er. Ikke forvent at jeg tror på spennende nyheter eller sensasjoner, altså! Dagens utfordring blir rett og slett å komme seg gjennom dagen uten å gå fem på.
Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det, men i hele mars publiserte jeg ett innlegg hver eneste dag her på bloggen. Dette var en bloggutfordring som jeg valgte å følge. Dette blir neppe regelen fremover – det er en anelse stressende, så jeg får fortsette med blogging etter innfallsmetoden.
Fra helgens garnhimmel – oppnøsting av herlig New Zealand-ull
Men verden er full av utfordringer og fra i dag har jeg tenkt å ta tak i noen av dem – de er jo til for å overkommes, ikke sant? Etter helgens gå bananas-shopping av garn har jeg bestemt at de nærmeste utfordringene mine er:
Rydde og organisere garnhylla på hobbyrommet
Innføre kjøpestopp på garn til hylla nærmer seg tom
Bruke opp garnet til fine (restegarns)prosjekter
Det blir ingen enkel vei til disse målene, det kan jeg slå fast med én gang; jeg har så utrolig mange ideer og ekstrem strikkelyst. Den mengden disiplin som skal til for å ikke kaste seg over godteributikkene i tiden som kommer er jeg ikke sikker på at jeg innehar. Men jeg prøver i alle fall. En gang utpå senvåren eller sommeren kan jeg kanskje rapportere at jeg er kommet i mål? Og hvis det går fullstendig skeis så kan jeg skylde på at dette ble skrevet 1. april og at jeg har lurt dere alle sammen 😉
Vakkert syn fra Røros Tweed – det er godteributikken sin det!
Tre strikkeprosjekter er ongoing og to av disse skal bli gaver. I tillegg har jeg planer for mye av garnet som allerede er innkjøpt.
Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.
Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …
Lykkelig liten hund på et stort grønt jorde
Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.
Tomatplanter er selve sjelen i drivhuset!
Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.
Familien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.
Pesto til alt – nesten
En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.
Noen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.
Vel hjemme etter en svært kjekk helg i Oslo! Nå er det masse som skal fordøyes. Ikke minst skal jeg bruke det nydelige garnet som jeg kjøpte med meg hjem. Jeg er allerede i gang med en sinnasau-jakke, flere prosjekter skal på pinnene så fort som bare rakker’n. Det er egentlig ikke så mye mer å si om helgen enn at det var en skikkelig fornøyelse å bli kjent med – og inspirert av – så mange dyktige og morsomme damer.
Utrolig mye lekkert å velge i der ute, dette ble med meg hjem!
Jeg håper du liker jakka og fargene. Skulle det likevel være skivebom, så er det et åpent tilbud om å bytte!
