Jeg kunne strikket over alt, hele tiden, tror jeg. Noen ganger mens jeg sitter på jobb må jeg fnise litt av meg selv når jeg tenker at jeg like gjerne kunne dratt frem strikketøyet mens jeg venter på installasjon av en server, gjør en eller annen filoverføring, sitter i et møte der jeg ellers bare skal lytte … Jeg tror nok det ville bli sett litt rart på meg om jeg skulle strikke på jobb altså. Men lysten er der, alltid. Det vises i grunnen på fingrene mine at jeg holder på med dette, hullet i pekefingeren nekter å gro og jeg holder det vel vedlike på en måte …
Ikke bare ett, men TO hull faktisk. Ekkelt når pinnen smetter inn i sprekken der …
Med min utrolige flaks fikk jeg nylig oppdrag som modellstrikker for Du store alpakka – kjempespennende. Det er bare så fantastisk deilig å strikke med de garntypene deres. Denne gangen fikk jeg tilsendt Baby Silk, det har jeg ikke prøvd tidligere. Selv om jeg nå strikker for andre, så er det ingen tvil om at jeg kommer til å shoppe dette garnet til eget bruk ganske snart. Jeg er på utkikk etter et passende plagg til meg selv som jeg skal bruke garnet til.
Nå gleder jeg meg til Nasjonal strikkekveld på tv neste uke (særlig at jeg får se det på en fredagskveld med familien …) og kanskje enda en dose inspirasjon?
Jeg liker best å ha litt store strikkearbeider på gang, men innimellom må jeg fylle tiden med litt småtteri også. Så snart det ble litt høstlig ute kom behovet for skjerf tilbake, og jeg så at det kunne passe å få flere farger inn i kolleksjonen. Når Hexa annonserte nye farger, så var ikke veien lang til noen prøvenøster og det har blitt et par gode halser av disse:
Diverse skjerf i samlingen – deilig i kaldt vær!
Jeg hadde også lyst å prøve meg litt på toving, etter at jeg fant denne festlige tøffeloppskriften. Én tøffel strikkes ferdig på en passende biltur, f.eks. til hytta 🙂
Morsomme tøfler som lages på en-to-tre
Fortsatt er jeg kjempeusikker på størrelse, men øvelse gjør sikkert mester. For sikkerhets skyld er prøveparene i litt ulike garntyper og størrelser. Jeg har bare en haug remser liggende foreløpig, spent på tovingen!
Sist, men ikke minst; temperaturskjerfet tar fatt på siste etappe – nå er 288 av årets 365 dager dokumentert med farge for trøndertempen! Gleder meg faktisk litt til det er ferdig også, jeg har store planer om å bruke det ja. Legg merke til at jeg har festet alle trådendene – det var ganske mange 😉
Fargerikt og veldig, veldig langt og mykt!Mange tråder som må festes her, gitt …
Dette har vært et seigt stykke arbeid, må jeg si. Jeg var så inspirert og klar i startgropa – det fine lin/bomullgarnet, den fine fargen og den festlige oppskriften (jeg strikket i Drops Bomull-Lin i fargen gråblå). Det var sommer og veldig passende arbeid for late ettermiddager på verandaen. Tenkte jeg. Det sa plutselig stopp, det var gørrkjedelig å strikke så mye frem og tilbake, alle dobbelkastene var kjipe, glattstrikk med vrangsiden ut motiverte overhodet ikke. Så hele stasen ble lagt til side til fordel for andre, mer spennende strikkerier. Men så var jeg selvsagt helt tom for nytt en dag og tok tak i dette på nytt. Nå var det faktisk mye morsommere. Og jeg kuttet ut dobbeltkast på ermene, strikket begge samtidig på lang magic loop-rundpinne.
Magic loop og to på én gang ble redningen
Så fant jeg noen knapper som jeg synes er veldig fine. Gleder meg til å ta jakken i bruk, sammen med et av de nye skjerfene jeg har strikket – en hel mengde i ulike farger i Hexa fra Du Store Alpakka. Dette på bildet øverst er i en helt ny farge i kolleksjonen – melert petrol – som er aldeles nydelig. (Dårlig fargegjengivelse på bildet, stuelys om kvelden er ikke helt bra, jeg skal vise frem de nye skjerfene senere).
Den siste genseren i samlingen ble kjempegod, jeg er så fornøyd med den! Rowan-garnet jeg brukte (softknit cotton) var helt supert å strikke med. Skulle jeg sette fingeren på noe, så måtte det bli at det var litt kranglete å feste ender hvis nåla deler tråden, men det er jo details. Jeg blir stadig mer og mer begeistret for garnutvalget til Rowan og akter å avlegge Quiltegården et nytt besøk om ikke lenge. De har fått inn masse nytt også, nesten så jeg må kjøpe hele farge/kvalitetskartet deres.
Den nyeste genseren i kolleksjonen
Men altså; genseren er ferdig og jeg har brukt den én dag. Måtte liksom slite den av meg for å få tatt noen bilder. Mønsteret er gratis fra Drops design, det gikk altså helt fint å strikke med litt kraftig bomullsgarn og større pinner enn oppskriften anbefaler. Jeg benyttet likevel maskeantall som oppgitt og fulgte ellers målene for min størrelse. Det er det deilige med de mørke høstkveldene – god tid til å bare strikke og kose seg!
Herlig hals på genseren
… og hva med en hjerte-kaffe attåt?
Nå skal jeg fullføre et påbegynt sommerprosjekt før jeg kaster meg uti nye strikkerier. Og hvis du lurte på hvordan det går med heklekjolen så kan jeg informere om at den ligger trygt på kistebunnen og er nesten ferdig. Jeg møtte visst hekleveggen da jeg fant ut at oppskriften var bare sånn omtrentelig …
Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.
Usynlig hylle på veggen med plass til litt småstæsj
Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.
Pappa skrur fast takplatene på det ferdige byggverketMellomlagring av ved på verandaen – ikke så veldig stødig stabel …
Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …
Historiske vedkubber fra de første trærne vi felte på tomtaVedlageret er ferdig og vi kan starte ny hogst med plass til tørk
Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!
At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!
Masse deilig garn, både Hexa fra Du store Alpakka og Rowan sitt Sofknit cotton
Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂
Hår vekk …
… og noen striper
Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:
1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.
Ferdig farse
Tjuvsmaking
En bra porsjon!
Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂
En skikkelig husmorferie burde alle få en gang i blant. Jeg føler meg så utrolig heldig som får til dette år etter år. Nå setter jeg meg på bussen for høstens absolutte høydepunkt, en uke alene på hytta med Lukas! Bagasjen er beskjeden, håndbagasjen består av nøster og pinner. Forventningene er derimot skyhøye og jeg storgleder meg til å krysse av min femte egotripp til Solfang. Ja, for det er jo bittelitt egoistisk egentlig, selv om jeg synes jeg fortjener det 😉
Kosestrikketøyet som skal bli til en luftig kosegenser til meg selv
(Litt gratisreklame for fantastisk deilig garn, sørgelig at det ikke er å få tak i så mange plasser – jeg handlet på Quiltegården, en supertrivelig liten skattekiste av en butikk i Trondheim sentrum med super service! Og Rowan-garn kommer i masse forskjellige kvaliteter, jeg skal nok prøve flere av dem.)
Jeg hekler igjen. Det viser seg å bli et litt langdrygt prosjekt med denne designkjolen fra Tine Solheim. Men jeg kan jo ikke gi opp heller. Så selv om strikkingen vinner mesteparten av tiden, kommer jeg tilbake til kjolen med de mange hullene støtt og stadig. Målet får fortsatt være julebord – eller i det minste en eller annen julerelatert feiring.
Jeg må bare si at jeg elsker det delikate Rowan-garnet som jeg bruker til kjolen. Det var jaggu komplisert nok å få kloa i det, så flaks at det er så suverent. Det deler seg ikke, er veldig glatt i overflaten og forhåpentligvis vil det da heller ikke nuppe eller flise med plagget i bruk. Jeg hekler med tynntynn sølvtråd sammen garnet, selv om Tine sier gull i oppskriften sin.
Mange bekker små …
Det er ikke så mye som ligner på kjole foreløpig, men come on – det er da fremskritt dette?
Ferdig med 12 blomster til skjørt, de fire blomstene til ermene, én blomst til overdel, halvparten av miniskjørtet, én av uhorvelig mange trekanter til volangen og har begynt på nedre del av ett erme. Oppdatering får komme når jeg har montert sammen noe som kan henges på Petra Prøvedokke 🙂
I det knallfine været i helgen fikk jeg endelig gjort ferdig oppussing av den store kista. Den andre av de kistene som svigerfar i gamle dager brukte til å lagre og transportere verktøy i, som har stått bortgjemt og lagret i mange år. Den forrige kista jeg pusset opp skal få bli med på hytta – jeg har vel bruk for litt mer garnlager her hjemme.
Sliten i finishen og ikke veldig dekorativUbehandlet og grovt treverk innvendig – og en tysk verktøyplakat i lokket
Kista var temmelig medtatt og jeg har ikke prøvd å gjøre den ny. Men alle jernbeslag har fått en omgang med svart Hammerite og de groveste hullene er sparklet. En skvett maling av ukjent opprinnelse ble brukt til slutt.
Håndtak før maling
… og etter siste penselstrøk
Innsiden kledde jeg med sterkt lerretsstoff, så slipper jeg at garnnøster hekter seg fast i grovt og flisete treverk. Lukas var som vanlig veldig hjelpsom når det dukker opp noe man kan legge seg på …
Jeg (og Lukas) tilpasser stoffet som skal trekkes inni kistaOg her er det ferdige resultatet – fin, ikke sant?
Nå mangler bare filtknotter under kista sånn at den ikke skraper opp parketten hjemme, så blir det innflytting! Og tenk så festlig at dette sammenfaller med kjempesalg på garn på Obs og oppstarten av julegaveproduksjonen 🙂
Fredrik har vært på garnshopping på egen hånd og ønsket seg lue. Mor ble satt i arbeid, vi ble enige om at mariusmønsteret kunne passe bra. Ettersom jeg ikke hadde mønsteret helt klart i hodet og heller ikke med meg på hytta, så brukte jeg kaffekoppen som rettesnor. Det ble da en ganske knæsj lue, ikke sant?
Vet ikke om fargene helt kommer frem her? Ganske så iltre 🙂Ferdig produkt – skal bli artig å se den i bruk!
Jeg ble da ferdig med vm-genseren på anstendig tid, synes jeg. Det er ganske mange masker og ikke mange hvileskjær i dette prosjektet. Jeg angret en smule på valget om å lage modellen med glidelås da det var tid for montering. Ikke minst synes jeg det var litt underlig at glidelåsen bare leveres i sort, det er jo mange lyse modeller av denne genseren. Og så er det litt uvant at en ullgenser skal være såpass kroppsnær og trang. Men – alt i alt er jeg ganske så fornøyd, den ble riktig smekker, faktisk.
Nesten ferdigstrikket før maskinsøm og klipping til glidelåsSånn ble glidelåsen, ikke så verst fiksa det vel?
