Avslørt!
- September 24th, 2011
- By Grete
- Write comment
Posts Tagged ‘tur’
Det er ikke fritt for at vi blir litt møkkete på skogsturene våre nå om dagen. Enkelte plasser er det vanskelig å finne flekker å gå på som ikke er gjørmete. Lukas er overhodet ikke glad i å gå over slike grisete og våte hull. Men likevel jubler han og ruller seg lykkelig rundt hvis han finner en hestebæsj. Forstå det den som kan. Rare hunden.
Etter at TV-programmet Norsk Attraksjon satte Åsen på kartet har vi mange ganger tenkt å stoppe innom butikken der. Det har liksom aldri passet, før nå i høst – vi måtte ha litt niste på hytteveien. Og jammen er det skjevt, faktisk bortimot til å bli svimmel av. Bra å slippe å jobbe der!
Enda en helg med nydelig vær denne høsten – man kan nesten bli litt bortskjemt på spaserturer med voffsen. Akkurat som oksen Ferdinand liker Lukas ofte å bare drømme seg bort og lukte på blomstene. Men å få bilde av ham i gjerningsøyeblikket har vist seg å være litt vrient. Han er fryktelig snar til å snu seg vekk når kameraet kommer frem. Flaut, kanskje…?
Vi snakker grundig blomstersnusing her. Fra bunn til topp, gjerne en runde rundt og fra topp til bunn igjen. Ofte avsluttes det hele med en markering, som seg hør og bør en mannehund. Kanskje andre har gjort det samme før ham og det er grunnen til den iherdige neseaktiviteten? Nææh – jeg velger å tro at Lukas er en romantiker jeg! Blomster er fine og mange av dem dufter godt.
Nå greide jeg ikke vente lenger, det er så mye flott rogn i år. Jeg har plukket litt på hundelufteturene, og nå er geleen i boks – eller på glass. Kanskje jeg skal lage enda en omgang, for det er snadder å ha sammen kjøttmat (gjerne i stedet for tyttebær) eller som smakstilsetning i en god hjemmelaget saus. Rognebærene ser nesten ut som miniatyrepler, eller tomater, har du sett det?
Oppskriften er veldig enkel, på grunn av stort innhold av pektin i rognebærene trenger du ikke baske med gelatin for at det skal bli til gelé.
Bruk ca 2 dl vann per kilo bær. Plukk bort alle mørke og stygge bær og kok dem under lokk til de faller sammen, gir fra seg farge og saft. Saften siles fra bærene gjennom et silnett eller en fin sil. Mål opp mengden saft og gi den et nytt oppkok. Rør inn ca ¾ kg sukker per liter saft. Kok uten lokk i noen minutter. For å sjekke om geleen er ferdig kan du helle litt på en skål og la den stå til det har blitt hinne på den. Hvis den ikke trekker seg sammen med det samme når du trekker en skje gjennom, så er den ferdig. Hvis den flyter sammen så kokes geleen enda et par minutter. Geleen kan oppbevares på vanlige syltetøyglass, de kan skrus til med det samme og stivner i kjøleskap over natta.
Vi koser oss med skogen i disse dager, både hjemme og på hytta. Været har vært skikkelig jojo, alt fra tropevarme til høststormlignende tilstander. Mer enn noen gang stemmer det at det finnes ikke dårlig vær, for det er nemlig deilig å komme seg ut uansett!
Hverdagene er her for fullt. Eller sånn halvfullt, i alle fall. Jeg jobber stort sett hver dag, men er avhengig av å ha tid og mulighet til både hvile og trening. Og så må Lukas ha turene sine hver dag. Dem er det godt å ha tid og overskudd til, det blir mest den treningen jeg får. Ennå er det grønt og frodig, men lufta begynner å bære preg av høst. Lukas blir aldri ferdig å utforske og snuse, og det er uendelig mange stier igjen å gå.
I morgen er det MR, omsider. Det blir spennende å se om det fører til fortgang i ting.
På den lille, faste runden vår i marka bruker Lukas å stoppe for å drikke i kulpen foran bekken. Det er kjekt å hente nye krefter etter å ha løpt sikksakk opp og ned alle bakkene – rene ungdomskilden. På de varmeste dagene i sommer har det vært nesten tørt der, bare litt sildring. Denne uka var det rene fossen, og det bassenget! Det var nesten for mye av det gode, han ville jo ikke akkurat bade heller.
Det er ikke så alt for ille å holde ut høstfornemmelsene når det er sopptid. Vi rakk en ganske bra tur i skogen før regnet kom, det er ganske kjekt at ikke all soppen er søkkvåt når den plukkes. Vi fylte kurven med kantareller, rødskrubb og steinsopp – de sistnevnte ble spist med én gang i en av våre sedvanlige spikersuppe-middager (som egentlig bare er en skikkelig gryte/lapskaus med alt vi måtte finne i skapene eller alt vi har lyst på). Det ble veldig godt! All kantarellen skal vi forvelle og fryse. Forrige kantarellfangst har vi tørket, det blir en ny erfaring for oss – spennende å se hva som er best å finne igjen utover vinteren.
Men så kom altså regnet – så til de grader! Vi valgte derfor å pakke oss hjemover, like greit å utnytte de grå dagene til litt praktiske gjøremål i heimen før skolestart.
Vi har gått en tur på fjellet, opp til Svanavatnet. Det var som alltid en trivelig tur, artig gjensyn med gamle minner.
For tvillingene var det første tur helt frem til vannet, og da måtte det selvsagt bades.
Lukas storkoste seg på turen, han var til og med uti et myrhull (ufrivillig, tror jeg) der han måtte svømme i land. Det ser ut til at han blir mer og mer badehund i godt vær. Nå er ikke værmeldingene fremover veldig lyse, så vi får ta med det vi får!