Hola amigos

Aldeles håpløst å laste opp bilder på denne internettkafeen i Sydenland, og alle “free wi-fi” rundt omkring er ikke så veldig tilgjengelige – derfor blir det bare en tekstlig oppdatering i full fart herfra.

Vi har det veldig fint, i dag er det i meste laget med både sol og varme, så vi har tatt en gatelangs spise- og shoppetur. Vi er solbrent både her og der, har gnagsår både her og der og har såvidt vent oss til å drikke nok!

Opplevelsen med trådløst nett på flyet var morsom, det skal prøves på hjemturen igjen – stay tuned, da kommer de første bildene 🙂

Siste krampe?

Denne vinteren har absolutt ikke vært like kald som de to foregående, og det er ikke rart en stakkars trønder blir optimist når snøen forsvinner i slutten av februar. Da tåler vi til og med et par ekstra snøfall i mars. Nå har det regnet og regnet og regnet i lange tider, med flom og ras og trøbbel for både folk og fe. Men det begynte å grønnes, faktisk. Og med påske for døra trodde nok mange at nå – – er våren her! Så våknet vi opp til dette:

Snøen skal visst lave ned hele uka. Selv om meldingene ikke er de beste for Syden, så får vi vel ikke snø i det minste. God påske!

Mens vi venter

Om mindre enn en uke skal vi klatre ombord i flyet til Gran Canaria og en etterlengtet ferie til varmere strøk. Klart vi gleder oss, det skulle bare mangle når det er vår første familieflytur. Jeg må innrømme at jeg gleder meg minst like mye til sommer og varme her hjemme også, og mange, lange dager på hytta. Men det blir senere. Nå pakker vi etter alle kunstens regler og håper vi ikke glemmer noe.

Værmelding er så mangt – forskjellen på våre hjemlige yr.no og storm.no er ganske stor. Jeg velger å tro at det blir godt og varmt uansett!

Tror jeg holder en knapp på storm.no sin værmelding...

Jeg har også funnet ut at det hersker stor uenighet om hvor hotellet vårt egentlig ligger – ulike turoperatører viser de samme bildene av komplekset, den samme utsikten og det samme navnet. Men kartene viser fullstendig ulik beliggenhet. Hvem skal man tro på her da? Vårt servicekontor bekrefter at vi skal bo nede ved stranden, vi får satse på at det stemmer da.

Her vil vi gjerne bo – og her sier turoperatør at hotellet er

Et kjapt søk på hotellnavnet gir derimot flere treff på denne beliggenheten. Ta en titt på linkene til Booking.com og TripAdvisor.com og døm selv – dette er da virkelig bilder av det samme hotellet?

Enda et hotell med samme navn og utseende?

Vår!

Snøsmelting, knallsol og småskoføre én dag. Snøstorm, trafikkaos og sparkføre den neste. Sånn var det i forrige uke og sånn kan det helt sikkert bli flere ganger. Den dagen det var snøstorm snublet jeg over noen klumpete små potter på dagligvarebutikken. Liljer 10 kroner, sto det. Billig, tenkte jeg. Det var riktignok bare noen sammenknøvlede løker med noen grønne tuster på, men de var så sjarmerende at jeg plukket med meg et par stykker. Og etter bare to dager var det vår på kjøpmannsdisken! Mars er mars, så jeg tar ingen ting for gitt utenfor husveggene. Men her inne ble det veldig vårlig. Sånn at jeg kjenner det kribler litt, faktisk 🙂

Bittesmå påskeliljer i krukke – litt lykkelig vårfølelse!

Godt skodd

Denne vinteren har det vært ekstra viktig for meg å ikke ramle på glatta. Jeg har prøvd ymse varianter av brodder, og til og med slitt ut mer enn ett par. Brodder er jo knalldyre, jeg har sett eksempler helt opp i fem hundre kroner! Nå har jeg funnet et par superbra brodder – som til alt overmål var kjempebillige og i riktig størrelse. Herligheten fant jeg på Mekk i Namsos, og prisen var 59 kroner. Til den prisen har jeg bare sett sånne mikroskopiske greier som ser mer ut som armbånd enn trygghet på isen. Way to go, sier jeg!

Nå kan det bare være blankis, jeg går trygt!

Lukas kan skrive

Det har kommet nysnø, og Lukas er ellevill! Jeg tror nysnø, masse nysnø, er det beste han kan tenke seg i hele verden. Han borer snuten ned i alle kriker og kroker, snuser, vurderer, markerer og løper videre til neste sjekkpunkt. I dag har han tatt markeringen ett skritt videre – nå signeres like greit eiendomsretten til plassen med en velformet L. For Lukas kan jo skrive han.

Bore snuten nedi snøen, sjekke eiendomsretten kanskje?
Tid for å posisjonere seg – Lukas was here!
Så er denne plassen behørig signert. L is for the Lukas!

Pinnetur

Siden jeg alltid har noe å bære på (hundebåndet) når vi går på tur, så ville ikke Lukas være dårligere. Pinnen plukket han opp ved trappa hjemme, og den var med hele runden.

Klar til å gå, nå har vi bagasje med oss begge to!
En liten lekepause. Du får leke med båndet du, mamma
Oj, en pinne til! Må nesten ta med den også da...

Den ekstra pinnen ble med et lite stykke, men Lukas mente nok at den første var tøffest og endte opp med å ta med bare den hjem igjen. Det er ganske travelt å gå tur med pinne, da. Den må voktes hele tiden, men også legges til side når det skal utføres markeringer og andre ærend som en travel hund har på formiddagstur. Og bare så det er klart – muttern er ikke betrodd oppgaven å passe på pinnen, han stoler ikke på noen når det kommer til sånne skatter!

Det har vært ganske kaldt lenge nå, all snøen er steinhard og alle veier er glatte. Jeg tipper det ikke blir vår riktig ennå, så da kan jeg heller håpe på et lite snødryss sånn at det blir rent og hvitt igjen.

Paraskavedekatriafobi

Det høres ut som en skrekkelig lidelse, ikke sant? Det er da også navnet på det å være redd for fredag den 13. Nå er ikke jeg spesielt overtroisk, så jeg tror nok dagen vil forløpe omtrent som en annen. Bortsett fra at det er vinter, mye snø og fryktelig glatte veier, så frykter jeg ikke datoen. Det er mulig jeg trodde at jeg utfordret skjebnen da jeg en gang som barn valgte meg lykketallet 13. Det har jeg holdt på siden – hvis jeg må velge et tall, liksom. Men jeg har aldri verken vunnet eller tapt noe på grunn av tallet. Den største ulykken her hjemme blir antagelig for Lukas som må være hjemme alene mens jeg er på jobb. Så tvi-tvi, bank i bordet og alt det der – ha en fin dag!

Inneliv

Jeg har vært  på jobb et par dager igjen, det er kjempedeilig å komme i gang! Men jeg merker at kroppen ikke er helt med på alle krumspring ennå, så de få timene jeg har til rådighet får klare seg enda en stund. Det er imidlertid enda deiligere å innta sofakroken når jeg vet jeg har gjort litt nytte for meg. I dag har det snødd i søkk og kav, gårdsplassen er måket og frest flere ganger (ikke av meg altså, det har pappa og Olav tatt seg av) og parabolantenna har bukket under for snømengden. Lukas og jeg måtte nesten vasse i djupsnø enda turen vår gikk gatelangs, vi var søkkvåte begge to da vi kom inn. Da var det godt med fyr i peisen for mor og tørrfisk på skinnet for hunden!

Lurvepels Søkkvåt med tørrfisken sin – ikke forstyrr!

Dagmar was here

I natt var det uvær i landet. Det har gått hardt utover bygninger, trær og båter både på vestlandet og her i trønderfylkene. Heldigvis ser det ut som hyttene har klart seg fint. Både trær og presenninger er der de skal være.

Drivhuset fikk seg noen smeller, en del ruter ble knust. Hengebjørka har spredd kvist og greiener over alt, men ingen store skader. Heldigvis. Med bortimot orkan styrke på vinden kunne det nok gått verre.

Drivhuset får nye glassruter