Tag: vær & vind
Morsomme mars …
Når vi får en smak av vår, så peker værgudene nese til oss i neste øyeblikk. Sånn er mars, og vi vet det jo så godt …
Vinterferie med variasjoner
Jeg hadde gledet meg lenge til noen dager på hytta, og jeg hadde hvertfall ikke tenkt å la været bli til hinder for noe som helst. Heldig som jeg er, så regnet det i strie strømmer da Lukas og jeg kjørte hjemmefra. Regn er hvertfall ypperlig hytta-vær. Og denne gangen var ikke benken tørr heller …
Det første skjæret i ferie-sjøen var imidlertid at jeg hadde blitt så innmari forkjøla. Dermed ble aktiviteter sammen med Ida litt begrenset, selv om vi hadde det veldig trivelig selv uten både baking og bål.
Etter et par dager var det Rørviktur på programmet, og jeg var i tvil om jeg burde utsette småjentene for alle baseluskene mine. Men å få treffe Ive var så høyt på ønskelista at det måtte jeg bare få til.
Ida og jeg tok ferga alene etter skyss av Fredrik, oldefar kom og hentet oss. Og den siste dagen Ida var på Vikan fikk vi både til å sy litt og til å gå tur sammen med Lukas.
Regnværet gikk over i frost og deretter snøvær. Hele vågen utenfor hytta var frosset, det var et uvant og spesielt skue. Etter hvert trakk isen seg tilbake, mens snøen la seg rundt Solfang. Godt vi har masse ved og kan fyre så mye vi vil!
Formen min ble ikke noe bedre utover uka, men strikking gikk greit å holde på med heldigvis. Jeg fikk gjort ferdig opptil flere UFOer, det er da noe 🙂 Den flotte lueoppskrifta til Margrete ble til ei kjekk hyttelue av rester etter Svalbardgenseren.
Å ha mamma & pappa i nærheten gjorde det mye enklere å være lurvete i formen. Men med host & nys og glatte veier erklærte jeg meg værfast da uka nærmet seg slutten. Min tapre ridder måtte komme for å redde sin prinsesse! Og snill som Olav er, så kom han med fly (!) til Namsos på lørdag morgen og kjørte meg og hunden trygt hjem igjen.
Solfang-gjensyn
Fryktelig lenge siden jeg har vært på hytta! Desto bedre å komme hit nå, med en uke vinterferie foran meg. Vi hadde tidenes regnvær i går og i natt, og våknet i morges til nedbør av det stillere slaget – snøen lavet ned.
Lukas var nokså skeptisk til å forlate hyttetrappa før det ble hvitt, han er som kjent noe mindre glad i regn.
Etter hvert ble nedbøren godkjent som snø, og da ble det mye morsommere å leke ute.
Dagens höjdare for hunden; få lov å passe på bestefar sin hanske. Lett å glede, denne hunden!
Ida måtte også finne på noe i nysnøen, snøbad ble dagens. Jeg er ikke så sikker på at det var så innmari godt, men et øyeblikks underholdning ble det hvertfall.
Rar vinter
En tur i marka en februardag, grønt på bakken og blå himmel. Tretten minusgrader, ingen snø og strålende sol. Det er litt rart. Men kjekt å gå for en ikke-spreking som meg når det er sånn, og masse å snuse på for Lukas.
Ikke minst er det deilig å rekke turer i dagslys selv på en arbeidsdag. Og som alltid tenker jeg at til helga – da skal vi gå lang tur da!
The Blues til Bente ♥
Bente har et hjerte av gull. Og jeg er så heldig å ha henne som kalendervenn, helt siden 2015. Nå har jeg strikket et temperaturskjerf til henne som starter nettopp 1. desember 2015 og ett år fremover.
Planen var egentlig å gjøre dette ferdig til fjorårets kalender, men tiden strakk ikke til. Derfor har jeg prioritert dette skjerfet nå og hun får det i stedet som en vintergave. Bente er glad i blått, derfor har jeg brukt bare blåfarger i skjerfet – 8 forskjellige i Rauma Finullgarn. Jo lysere farge, jo varmere var det den dagen. Temperaturskalaen har jeg hentet hos yr.no og det er selvsagt hjemme hos henne på Mortensrud målingene er gjort.
Det ser ut som skjerfet falt i smak og jeg håper det blir flittig brukt 🤗
Som alltid vanskelig å ta gode bilder av lange skjerf, men jeg syns Bente kler det kjempegodt!
Tåkelagt Trøndelag
I dag var det en forunderlig tåkete dag – ikke at tåke er så uvanlig, men at den ligger så lenge er visst ikke helt normalt. Snedig stemning på ettermiddagens tur med hunden.
Hele byen er forsvunnet, mens det er fint og klart hos oss oppe på haugen.
Ganske uvant utsikt mot Tyholttårnet.
Siste tur til Ohajo
Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.
Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.
Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær
Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten. Så mange gode minner. Så veldig mange ♥
Jula 2016
Vi har feiret jul på haugen i år, for første gang bare vi fire – eller fem med Lukas, selvsagt. Hvertfall tror vi det er første gang, hukommelsen er ikke hva den en gang var …
Vi har faktisk hatt hvit jul, selv om det mye av tiden har regnet mer enn snødd. Ut på tur må vi uansett vær, og Lukas synes hvertfall sofaputer og deilig saueskinn er kjekt å finne etterpå.
Det har vært en rolig, god og fredelig julehelg, med alt som hører til av god mat, spennende gaver og tid til å ta seg inn etter alt som har skjedd i løpet av året.
Juletre måtte vi selvsagt ha, og jeg syns det er like vakkert som alltid.
Og en av de tingene som virkelig er jul for meg er sild – i år fikk jeg spekesild fra mamma og pappa sin egen fangst. Sursild ble laget først på julaften, men nå har jeg allerede hatt to skikkelige sildefrokoster. Namnam!
Flotte røde tulipaner er på plass, disse fikk vi av Unni og Petter, veldig koselig! Og vin-nissen fra Anita passer godt på en god flaske som vi kanskje skal åpne før året er omme.
Selveste juleugla har naturligvis hedersplass i treet. I år var det de fire fine ungdommene våre som pyntet det på lillejulaften.
Og det er ikke fritt for at jeg har savnet alle som ikke var sammen med oss denne jula. Julaften var det tid for tiara og en skål for livet. ♥
Da gjorde det virkelig godt å få bilde av skjønneste Ive Fredrikke – man må jo bare bli glad av dette go’fjeset!
Og Ida Sofie som laget denne flotte snømannen, selv om hun var skikkelig uheldig på siste skoledag før jul og fikk brudd i kragebeinet! Tøffe lille gulljenta til bestemor ♥
Tur i dagslys
Det er litt bonus for tiden å rekke en skikkelig tur med Lukas mens det er lyst. Vintermørkt om morran og ditto om ettermiddagen, store deler av arbeidsdagen inne på kontor uten vindu. Så en lørdag med masse snø gjorde at vi ikke var særlig tungbedt – ut med oss!
Kom igjen mutter’n, her skal det løpes i skogen! Lykkelige Lukas er meget bestemt på vei inn i marka.
Nå er det ikke alltid vi er helt enige om retningen … Men når det er så fine forhold så får stort sett hunden bestemme, faktisk.