Så lenge Lukas tror det snør blir han gjerne med på tur. Han hadde nok ikke regnet med at det skulle bli bare plaskregn … Vi var omtrent alene i marka, bare våre fotspor som vistes bortover stien.
Så måtte vi jo trø til med dagens selfie, såklart. Den fotoseansen ble ganske kort, det var igrunnen ikke særlig trivelig å sitte i ro for noen av oss.
I løpet av en times tur var all snøen borte, hunden kommer neppe til å mase om ny tur de nærmeste timene …
Tag: vær & vind
Snart advent
I kveld var det ganske førjulsstemningsfullt på haugen, med hvitkledde trær og snødempet stillhet. Tiden løper så alt for fort i år …
Æ like regn
Det har vært bikkjekaldt i lang tid, en ørliten antydning til snø og litt mer enn en antydning glatt. Nå har vi fått regn, og rar som jeg er så synes jeg det er helt ålreit. Jeg har også bestemt meg for å kaste de utslitte gammelstøvlene, og har investert i nye:
Og mens jeg var i gang så kjøpte jeg også regnjakken fra Ilse Jacobsen som jeg har hatt lyst på kjempelenge. Hvilken farge? Gjett da! 😀
Lappeteppe
I den minst strikkeproduktive perioden jeg kan huske å ha hatt noen gang har jeg faktisk funnet frem lappene og restegarnet som skal bli til slumreteppet mitt. Veksling mellom å strikke en lapp og å sy den sammen med resten passer godt nå som fritiden er litt oppstykket.
I tillegg har det vært skikkelig kaldt en god stund, så motivasjonen for å skaffe et deilig teppe er stor. Også skrivemessig er det ganske bom stopp, skulle nesten tro jeg har produsert dette stykket poesi selv …
Smaken av høst
Det ble en forkortet og annerledes høstferie i år. Men likevel fikk jeg klemt inn ganske mye på de få dagene jeg tok meg tid til. Været har vært ubegripelig vakkert i lang tid, så jeg burde nok hatt flere bilder. Dessverre har ikke sinnsstemningen passet med omgivelsene hele tiden, men noen minner har det da blitt.
Ferien startet med superjentene samlet på Solfang. Utrolig deilig, avslappende og morsomt å koble av med dere altså!
Det ble mye matlaging i fokus, og med Trine som primus motor ble det en brukbar soppfangst både til middags og til frysing/tørking.
Ida kom på bestemorbesøk på sin aller første skoleferie. Det er ikke så mange steder man kan bruke rulleskøyter på Vikan, men verandaen var stor nok til noen prøverunder.
Så fikk mamma og jeg tid til en tur til Rørvik og besøk hos Fredrik og Ingrid. Ive sjarmerte oss i senk, men ville absolutt ikke kose i fanget på oss fremmede … Nuskat likevel da ♥
Lukas og jeg koste oss på mange korte og lange turer, han er som alltid veldig interessert i snusing på stort og smått.
Frostrøyken lå tungt om morgenen, det var rim på bakken og glatte veier. Men så vakkert og så godt å få noen dager i paradiset mitt. Satser på flere muligheter til namdalsrekreasjon om ikke alt for lenge.
Roadtrip
I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og gå hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.
Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.
Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.
Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …
… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.
Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!
Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.
Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.
Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.
Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.
På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?
Helgas vær
… var som en kavalkade over hva man kan forvente av høsten. Utrolig nok var det oppholdsvær utover søndagen, men ellers har det regnet og regnet og regnet. Ikke så alt for lett å få med hunden på tur, men det ble da noen utflukter likevel.
Lukas var selvsagt mest fornøyd i tørt vær. Han smiler forventningsfullt pent ved drikkekilden.
I plaskregnet var han litt mer dempet i sin begeistring, delte liksom ikke min entusiasme over det friske regnet.
Høst på trappen(e)
Det nærmer seg ubønnhørlig mørkere og kaldere tider. August har bare sneket seg avgårde, nesten uten å minne om sommer. Og like sakte og ubemerkelig har sommerblomstene visnet.
Lyng på tilbud passet godt, nå ser det litt triveligere ut på trappa igjen. Velkommen til oss!
Høst i august
Mamma har vært hjemom en tur og benyttet anledningen til blant annet å plukke med seg jordbærplanter.
Lukas var mest i det skeptiske hjørnet da han oppdaget hvor vått og ufyselig været var; han holdt seg med andre ord helst oppe på verandaen.
Det var liksom ikke måte på regn og vind – i august!? Full storm og plaskvått er ikke akkurat normalen, selv om vi kanskje må forberede oss på slikt i år også. Det var i alle fall ikke så fint å stelle i hagen i dag, så både grønnsaker og druer skal få modnes en liten stund til.
Sopp, sol og Stuggudal
En litt tidlig lørdagsmorgen med brukbar værmelding satte vi snutene våre mot øst – Lukas, Olav og jeg – for å se om vi kunne få fatt i vår del av den eventyrlige sopphøsten det ryktes om. Og sannelig, allerede mellom parkeringsplassen og Ohajo fant vi de første kantarellene.
Været ble aldeles strålende, det var bare å kaste både jakke og genser og nyte en skikkelig sommerdag i fjellet.
Farmor stilte med kaffe og vafler på verandaen. Hun hadde også plukket litt sopp, her studeres boka for å være sikker på hva hun hadde funnet.
Lukas ventet utålmodig på å få løpe i skogen …
Lukas storkoste seg med løping i lyng og kratt, og ikke minst de plassene han fant vann i varmen.
En liten rast på en velplassert selfiebenk ble det også tid til. Og kurven(e) ble etter hvert ganske fylt, om ikke imponerende. Det er tydelig at flere har oppdaget soppmulighetene, det er ikke som i gamle dager da vi bare kunne traske ut og hente så mye vi ville.
Allikevel; vi fant kantareller, piggsopp, smørsopp, skrubb og steinsopp – i grunnen alle de vi ønsket. Nok til et deilig måltid og litt i fryseren.
Forvelling av en herlig miks, klart til bruk etterpå. Heldigvis (eller uheldigvis?) er ungdommene like glade i sopp som vi er, så ingen fare for at dette blir liggende særlig lenge.
Selv om dette kanskje er skogens vakreste vekst, så ble den ikke med i kurven altså. 🍄