Lukas er enda litt mer blanding enn vi har oppdaget tidligere. Det ser ut til at han er litt sau også. I alle fall spiser han gress med liv og lyst! Hittil har han stort sett lett etter de gamle snøflekkene ute – i alle fall for å skvette på – men nå er det stort sett like stas med gress og bar bakke. Og det tørre gammelgresset på plena er kjempegodt.
Jeg ser på alle bildene som blir tatt nå om dagen at ting er i endring. Alt det blå-hvte erstattes av grå-brune fargetoner (og hunden kommer nesten bort på bildene). Som jeg ser frem til de sterkere fagene, ikke minst grønt! Det er en herlig tid fremover.
Dette blir et litt langt innlegg for å ta igjen det forsømte. For å oppsummere siste del av påskeferien og for å hylle den herlige våren som endelig er her.
Den siste dagen i mars fant jeg min første hestehov – eller leirfivel – for året. Det er sikkert noen som har plukket dem tidligere, men så kaldt som det har vært i vinter er det ikke sikkert det var så mange av dem før dette. Jeg synes det er så løfterikt med disse små gule knoppene – det blir vår i år også!
Bak hytta har det lagt seg mye is i vinter igjen. I tillegg har det kommet en del snø (og takras) som isolerer isen nok til at den blir liggende en god stund. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – snøen ga meg mulighet til å rekke opp og male ferdig rundt vinduene. Det er nemlig så ulendt der at jeg ikke har greid å sette opp en stige for å gjøre den jobben ferdig tidligere.
Lukas fikk etter hvert lov å løpe fritt omkring, og det syntes han var herlig. Det var så mye å se på, lukte på og smake på at han hadde ikke ro på seg i det hele tatt den første dagen i frihet. Han ble tilsvarende utslitt, og orket ikke å røre seg før langt utpå formiddagen neste dag.
Herfra og resten av påska var været aldeles praktfullt. Derfor var det klart at det ble festivaltilløp i fjæra med bål, god drikke, kurv med godsaker og kjempestemning.
Jeg fikk skikkelig blod på tann med både rydding og raskbrenning. Vi fikk røsket ut mesteparten av røttene i skråninga og det brant i flere dager. Jeg kom i gang med å lempe stein for å legge opp en steinkant som avslutning på skrenten også.
Det var et utrolig slit å få steiner oppover, men det var verdt hvert eneste prust og pes – det blir så fint! Enda er det mye igjen, men arbeid som gir så bra resultat er nesten bare lystbetont.
Når vi er ferdige skal skråningen fylles med masse og jord, deretter skal det gro igjen og bli like grønt og fint som alt annet rundt. Nedenfor steinmuren får vi en fin samlingsplass for bål og kos, og neste store prosjekt blir å rydde strand. Det blir med andre ord litt å holde på med utover våren og sommeren!
Alle som har tilknytning til Trondheim synes vel våren på Nordre er noe av det beste som finnes? I dag var det strålende nydelig sol, og i kombinasjon med diverse ærend fikk vi tid til en kaféstopp. Lukas var eksemplarisk i debuten som byhund og kaffen smakte utmerket. Bildet er noe crappy siden det er tatt med mobilkamera, men opplevelsen var god.
For en herlig dag! Nå må det da være vår på orntli’ vel? Fortsatt ligger det mye snø etter sist uke, men hvis dette været fortsetter så kan vi snart rake plen 🙂
Jeg har planer om å endre utseende på nettsidene mine nå når det nærmer seg vår og lysere tider. Jeg er egentlig ganske fornøyd med det rammeverket jeg bruker i dag, men det er jo også ganske enkelt å skifte litt med humør og årstid. Jeg har noen ganske ålreite themes som jeg vurderer å fikle litt med. Hvilket utgangspunkt er best? Jeg vil veldig gjerne ha tips – nummer 1, 2, 3 eller 4?
Selv om det stort sett har snødd i hele dag og den første vårdagen i går kom med nesten 10 minusgrader, så begynner jeg å føle den gode fornemmelsen – våren er i anmarsj! Sola varmer såpass midt på dagen at det drypper fra takene innimellom, og kalenderen er på min side. Jippi!
Olav fikk den mest bedårende orkidé fra sin arbeidsgiver med lykkønskninger for operasjonen og rekonvalesensen. Nå gjenstår det bare å se om vi klarer å holde liv i den lenge. Og jeg falt fullstendig for de hvite og lilla tulipanene på dagligvarebutikken (av alle ting) og syns det ble så friskt og fint med blomster her.
Ååå, som jeg gleder meg til våren og varmen og lyset og blomster og turer i skogen og på sjøen og ved hytta!
Snart må det da snu, dette fryktelig kalde været? Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på, vi har jo hatt det godt og varmt inne når behovet har vært som størst. Men jeg syns vinteren har vart gruelig lenge. Og så er vannet på hytta fortsatt frosset. Grrrr….! Nå har vi omsider vennet oss til å bære vann, smelte snø innimellom, vaske opp for hånd og til og med ungene har blitt kløppere på klutvask i mangel av dusj. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skulle fryse, vi har varmekabel i røret. Men den leverer vel ikke nok strøm for en slik fimbulvinter, antar jeg.
Pappa er laget av optimisme, og satte i gang med tineprosjekt i dag da temperaturen beveget seg opp på plussiden. Men det nyttet ikke – det er og blir frosset. Sukk. Og jeg lengter mot vår av enda en grunn.
Det er ferietid. Vi har installert oss på Utsikten, mamma og pappas hytte, for hele den kommende uken. Jeg tror dette er første gang vi er her uten dem, i alle fall i påsken på Vikan. De kommer snart, håper jeg. De er hjemme nå, fordi mamma er midt i cellegiftbehandlingen. Lykke til og god bedring, mamma!
Så vi er tilbake på Vikan, og skal bygge litt mer på hytteprosjektet. Vi har nå isolert ytterveggene, den neste utfordringen er taket som ikke blir like enkelt. Det er nesten fire meter høyt, og jeg er på ingen måte noen stigeklatrer. Jeg antar vi må finne noen hjelpemidler så vi kan gjøre mesteparten av jobben fra gulvnivå. Men nå har vi kommet så langt, og jeg er sikker på vi vil fullføre med stil.
Vi hadde sol mesteparten av dagen i dag, varmt og godt. Nesten all snøen er borte og smelter, det renner bekker overalt rundt hytta. Vi må lage noe drenering før neste vinter og vår, ellers har vi vel ikke noen uteplass igjen. Men det fine været gjorde det mulig å fortsette med utendørs maling i dag, det liker jeg å holde på med. Jeg har også brent en del rask i fjæra. Det er en kjekk måte å bli kvitt det på, og ungene liker å tenne bål.
OG jeg så årets første hestehov. Denne vakre lille tussilago farfara er min absolutte vårfavoritt. Den bringer med seg et løfte om at vår og sommer er på vei. Ingen tvil om at vinteren er slutt, varmen og lyset kommer tilbake og jeg er her i paradiset for å se det skje.
Midt i denne mørke, kalde vinteren fikk vi nydelig solskinn i dag. Sammen med ungene gikk vi en tur langs tjønna og bort til bensinstasjonen og kjøpte oss boller. Det var temmelig glatt og blåhålke på skogsveien – ikke å anbefale for noen særlig lang tur!