I helga hadde gutta mine bursdag, og det ble som alltid behørig feiret med både middag, kaker, godteri og gaver. Både farmor, Mari og Victoria var her sammen med oss – en skikkelig koselig festdag.
Og så kom sannelig Mari med en gave til meg også, forskudd på bursdagen min liksom. Hun har laget dette nydelige bildet, i keramikk. Det er en havfrue på en klippe, med flagrende hår og hale med skikkelig schwung. Fotografiet yter det virkelig ikke rettferdighet, det er såååå fint! Tenk så heldig jeg er altså – tusen, tusen takk søte Mari ♥
Tag: vennskap
Nettavdelingens grillaften
Vi klinka til i år igjen vi. Årets grillaften gikk av stabelen i går kveld, med hele 24 deltakere. Som alltid stilte mannskapet villig opp og kokkelerte i høyt gir. Det ble laget fantastisk gode marinader, salater, dressinger og sauser, en STOR takk til engasjerte gourmet’er.
Det bugnet av lekker mat på bordene. Årets konsept var BYOF – Build Your Own Food – noe som så ut til å slå an. 
Både grillspyd og et rikt utvalg av godt tilbehør ble ferdig noenlunde samtidig, sånn at vi kunne benke oss og spise sammen. Vi valgte å sitte inne mens vi spiste, det er best plass der.
I tillegg til all den gode maten var det også et bra utvalg drikke. Og som alltid på våre fester stiller hjemmebryggerne opp med edle dråper – veldig populært, en like STOR takk til dere!
Nytt av året var en 100% økning av antallet grillpiker. Vi inviterte med oss våre nærmeste samarbeidskollegaer fra naboavdelingen og dermed ble vi to.
Sola gjorde seg stadig mer gjeldende på takterrassen, og etter en bildefremvisning fra en kollegas reise i Peru serverte vi dessert utendørs.
Jeg synes dette ble en svært så trivelig kveld med gjengen – igjen. Gleder meg allerede til neste, hva nå det blir 🙂
Hurra for oss
Lukas og jeg har feiret nasjonaldagen med en fin liten tur i skogen – som en velfortjent pause fra all matlaging og servering! Det har vært bitende kaldt, likevel hører vi at vi er “heldig med været“. Det må vel være fordi det er oppholds det da …
Superkjole
Jeg har kjøpt meg kjole! Og på kjøpet litt motivasjon til å krympe bittelitt før sommeren kommer. Kjolen har Gry Hege sydd, og jeg syns den er superfin 😍
Og så skal jeg sannelig ta meg sammen og begynne å sy litt igjen, nå står jo Hjerterommet klart med alt jeg trenger og kveldene er lange og lyse …
En helg på Den Himmelske Freds Plass
Det er navnet på Katrine (og Johnny) sitt vesle paradis på Hitra. I helgen var vi på jentetur der, fire av Søstrene Genser. Og sannelig var det en fredelig og herlig plett for en velfortjent pause fra hverdag og hjemlige sysler. Ikke for det; jeg tok med min vanligste hjemlige syssel og fikk strikket noen masker der også jeg da.
Inngangen til helgen var typisk trøndersk (og typisk april), med snøvær i søkk og kav. Man skal vokte seg vel for å tro på tidlig vår i disse strøkene. Vi transporterte oss med båt utover, for meg er jo det verdens beste transportmiddel. Og hvertfall deilig å slippe å kjøre bil på lumske snøveier.
Nå varte snøværet hele helgen, men vi fikk heldigvis sneket inn en god spasertur mens det var solgløtt på lørdag. Pikene på broen – inkludert Iris sjarmørhund – var usedvanlig samstemte i fargene, skulle tro at dagens outfit var avtalt! 😂
Menyen var faktisk den samme som på fjorårets jentetur til Vikan; verdens beste fiskesuppe på fredag og sushi på lørdag. Med andre ord – dette er en tradisjon!
Trine har fullført sin cirka sjuårige utdannelse som sushikokk, tror jeg.
Det ble rikelig med mat, kan man si. Vi spiste mye og godt – og drakk litt 🥂Og skravla gikk jevnt, må vi vel også innrømme ….
Grilling av marshmallows på bålpanne var en knallbra kveldskos, selv om det ble en smule kaldt etter hvert. Tusen takk til Katrine for en superduper tur, nå gleder vi oss allerede til neste 👍
Paris Toujours
Et nydelig (og veldig enkelt) mønster, signert Isabell Kraemer – kanskje det nærmeste vi kom en dille på årets strikketreff? Nå har jeg i alle fall strikket ett.
Jeg har til og med fått brukt opp litt restegarn – Drops Muskat i fargen jeansblå som en gang ble kjøpt med en eller annen ambisjon. Jeg hadde ikke nok til å fullføre alle mønsterradene, men syns sjalet ble stort nok likevel – det måler 120 cm på langsiden. Bomullsgarn er ikke min favoritt, men til et sånt sjal var det faktisk bortimot genialt. Jeg strikket med pinne 5, og hele greia er både mykt, luftig og (om jeg kan si det selv) pent.
Jeg har allerede begynt på et nytt, denne gangen i rødt bomullsgarn. Og hva var vel mer naturlig enn å bruke Drops Paris denne gangen?
Gjengjakken
Jeg har strikket en anselig mengde mariusmønstrede ting opp gjennom årene. Men jeg har aldri strikket marius til meg selv. Dette fant vi ut at vi skulle gjøre noe med, vi som reiste sammen fra #oslostrikk16. Både Tone og jeg har lyst på mariusjakke, mens Hanne vil ha genser. Og siden vi var en hel liten gjeng, så døpte vi prosjektet gjengjakken (alternativt gjenggenser for de som ikke vil ha åpning foran). Så gjenstår det å se da, om jeg blir en gjeng helt for meg selv eller om flere følger på.
Jakken har vært både rask og morsom å strikke, hvertfall helt til jeg begynte på hetta – at det går an å bli så overrasket over hvor stor ei hette er og hvor mye frem-og-tilbake man må strikke på den …
Men nå er jakka ferdig, med glidelås og hette og det hele, og jeg er superfornøyd. Den er strikket i Rauma Finullgarn, hovedfargen er hvit (400) med mønster i oker (4197) og rust (419). Langs stolpene til glidelåsen er det også brukt rust siden de henger sammen med hetta. Jeg brukte oppskrift på hettejakke fra Marius Strikkebok, men har tilpasset litt til min egen størrelse underveis. Nå gjenstår det bare å tilpasse størrelsen til jakken 😉
Så mange gaver
Jeg føler meg som verdens heldigste noen ganger. Jeg har fått gaver fra noen søte jenter – uten at det har vært bursdag eller noe! – og jeg setter så utrolig stor pris på dem. Ute i Hjerterommet mitt har jeg samlet noen av dem:
Her er skinnfellen fra Irene, løperen fra Gry Hege, pingvinfatet fra Grete og godteriskåla fra Berit. Dere skal vite at jeg tenker på dere hver gang jeg ser (og bruker) disse tingene ♥
Villsauskinn
Da jeg kom hjem etter en uke på reise lå det en pakke i posten til meg. Helt uventet, veldig overraskende og fullstendig til å miste pusten av. Irene, som blir mormor når jeg blir farmor til sommeren, sendte meg dette nydelige saueskinnet. Det er fra en villsau som har gått på gården hennes. Baksiden har et vakkert trykk og skinnet er bare fantastisk loddent og mykt! Sånt blir jeg litt satt ut av, mildt sagt. Tusen, tusen takk ♥
Dette skal få bo i Hjerterommet sammen med andre sauer og ull!
Oppsummert #oslostrikk16
Noe av det aller-aller beste med slike strikketreff er shoppingmulighetene! Jeg har lært å være litt offensiv i butikk-køen, for her er det snadder å hente. Denne gangen ble det med masse deilig TuLLiBaLL-garn, også i år ble Fru fjert med meg hjem, sammen med Bråk fra naboen igjen og en Kranglefant (en farge som ikke lages igjen) i en fantastisk lillafarge. Nå spørs det om det blir en ny Ingrid eller noe annet av det deilige garnet.
Foruten de fantastiske strikkevennene har jeg storkosa meg med foredraget til Arne & Carlos, alle som får muligheten til å høre på dem en gang bør gripe den; de var virkelig både uskikkelige og ustyrtelig morsomme, publium denne gangen var nok mer enn bulls-eye, for å si det sånn. Jeg falt for den lag egne bøker-boka de har gitt ut – nå har jeg nok et prosjekt å hive meg over!
Signert utgave er i havn og jeg gleder meg til å prøve ut dette – supert syssel for våren og sommeren i Hjerterommet!
Arne & Carlos lærte oss blant annet at man ser veldig mye yngre ut hvis man ligger på gulvet når man blir fotografert. Og bare se her, de hadde helt rett:
Det manglet ellers ikke på godsaker, både vått og tørt og søtt …
Vertinne Gry Hege har gjort en fabelaktig arrangørjobb og hele treffet ble en kjempestor suksess!
Her poseres det i Latmannsloppa – tidligere kjent som Manneloppa – og en fantastisk Angry Minions-lue.
Og noen ganger vet vi ikke at vi har strikket samme plagg – Tone og jeg stilte i speilvendt-utgaver av Bøvertunkofta. Jeg må forøvrig takke for særdeles hyggelig reisefølge til Tone og Hanne – håper det snart blir et nytt treff!
PS: Strikkekurven gled glatt gjennom security, eneste heft var at damen der syns den var veldig fin og ville vite hvor den var kjøpt