… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Gjett om Lukas og jeg har kost oss på hytta, selv om det var beinkaldt ute. Se bare så fint det var når sola tittet frem!
Vi måtte ta turen på kuskitjordet også, selvsagt (altså der kyrne beiter (og skiter) om sommeren). Det var fint å gjemme seg i gresset der, og supert å løpe fort. Lukas kunne nok tenke seg å være der litt lenger. Men nå er vi hjemme igjen og får klare oss med lysløypa fremover.
I dag har Lukas hjulpet bestefar å skifte lyspærer på Huset i skogen og på flytebrygga. Han er utrolig hjelpsom, som det vises på bildet:
Som seg hør og bør når man hjelper til, så vanket det belønning etter jobben. En hel tørrfisk, bare til ham! Lukas fikk det ganske travelt med å komme seg hjem og få skatten i sikkerhet:
Det er isende kaldt om dagene nå, ingen snø men steinharde minusgrader og snikende trøndersk sno som får temperaturen til å føles enda lavere. Tretten blå grader i morges – brrrrr!
Lukas blir rimelig fornærmet når jeg prøver å kle på ham for å gå tur, så det spørs om han bare får klare seg uten. Det virker ikke som denne temperaturen bryr ham noe særlig, vi får vel bare la ham være pelsdott og slippe jakken. Og så rød da gitt…
Kaldt på hytta også, på brygga vises det at det ikke akkurat er badesesong:
Gleder meg til noen dager på hytta nå, drar dit om et par dager!
Vi har hatt noen aldeles nydelige dager på hytta, på slutten av høstferien. Været har tatt på seg gla’maska og vist frem både blikkstille sjø, fargesprakende skog og tindrende stjerneklar natthimmel. Med det klare været kom også kulda, men vi har hittil sluppet unna snø og frost.
Morgentåken gjorde stemningen svært så spesiell. Er det ikke vakkert? Lukas funderer kanskje på hvor det ble av den vanlige utsikten…
Vi var superoptimister og satte sildegarn. Julesild, vettu. Men det ble dessverre ingen fangst. Enten må vi kjøpe sild, eller så får vi håpe på flere slike fine dager med garnoptimister på riktig sted til riktig tid 🙂
Ungene engasjerte seg en stund med både luftgeværskyting og båtkjøring. Fredrik og Ida var på besøk, og den vesle frøkna skulle selvsagt prøve hun også. Men det var minst like morsomt å hoppe i senga til bestemor!
Nå venter den sedvanlige hverdagen for fullt en stund. Jammen var det godt med ferie denne gangen også!
En gang for riktig lenge siden satt søster og jeg på denne benken. På trappa til gamle Solfang, med epletreet i bakgrunnen. Jeg tror det er den samme benken jeg har plukket opp fra skogen, blant kubæsj og brennesler. Nå står den på nye Solfang, neste sommer skal jeg pusse den opp litt. Og sette den foran det nye epletreet.
I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!
Pappa og bruttern – onkel Knut – satte garn i går kveld, i skikkelig høljregn. I formiddag var det tid for å hale garn og sjekke fangsten. Motoren på River’n har ikke vært aldeles pålitelig, og i dag takket den for seg like før landkjenning. Olav putret ut med Rappen og slepte fiskerne i havn.
Men fangsten var det ikke noe å si på. Det var nemlig plenty makrell og stor, fin sild. Nå gleder vi oss til å smake røkt makrell, det er snadder det!
Været ble ganske så fint etter hvert. Mamma sa hun kom skikkelig i sommerstemning av å se makrellen, det skjønner jeg godt. En kaffekopp i hånda, sol og varme på kaia – det er slike øyeblikk man husker.
De er trivelige, disse kyrne som beiter på Vikan. Lukas synes de er litt skumle, i alle fall når de rauter. Eller rører på seg. Men jeg synes altså de er trivelige, det er noe veldig avslappende med slike svære, dovne dyr som rusler rundt og tar livet med ro. I denne flokken er det kalver som dier, omtrent like mange kalver som mamma-kuer.
Men det er én av kyrne som skiller seg ut. Fjeset til ei ku er vanligvis like mildt og godslig som dyret selv. Denne ene kua minner meg om James Bond. Du vet, det ansiktet som dukker opp i James Bond-filmen etter en stund og som man aldri er i tvil om tilhører banditten. Den russiske bad guy som helten skal hindre i å gjøre slemme ting. Sånn ser denne kua ut, ikke sant…?
Først stakk Olav til sjøs med Rappen, og så stakk Tobias ut med Lille Grå. Og der ble Lukas nesten helt alene igjen på land. Man skulle nok vært litt mer skipshundaktig av seg…
Jeg har ønsket meg ryddig strandlinje nedenfor hytta helt siden vi startet skogrydding og hytteplanlegging i 2007. Denne helgen kom Mathias og Margrete på besøk. Mathias hadde ikke bare med seg pågangsmot og arbeidslyst; han stilte også opp med kjettinger, taljer og alskens lure saker. Fredrik ble ivrig på oppdraget og ble med han også, og etter to dager er det nå svært så tydelige endringer!
Denne svære steinen ble slept ned fra sin tidligere landingsplass. Med kiler og slegge ble den til slutt delt i fire-fem store heller.
Etter slag og slit ble steinhellene halt bortover berget. Der ønsket vi nemlig å få til en gangvei mot holmen som har vært utilgjengelig på floa. Gutta trakk i våtdrakter sånn at de kunne velte stein i sjøen – selv om stein flyter dårlig, så hjelper det mye å flytte dem under vann. Tobias hjalp også til med å bygge vei.
Sondre, Tobias, Fredrik og Mathias har også ryddet en uhorvelig diger mengde tang. Sammen med steinryddingen har dette resultert i en fin liten strandplass der vi nå kan kose oss. Nå kan vi pusle-rydde resten og lage fine sitteplasser, for soling og grilling. Og så fint som det blir å bade der nå! Hvis bare sommeren kunne komme…